hits

Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Strukturer morgenen din

  • Publisert: 12.09.2017, 15:01
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg har alltid vært i opposisjon til rutiner og strukturer som låser meg fast til gitte tider med måltider, trening og arbeid. Men er noe jeg har kommet frem til så er det å strukturere morgenen. Morgenen er kickstarten, det er da du velger hva du skal gjøre med dagen din, bevisstgjøre hva du skal fylle den med - hvilke mål du skal nå som vil gi deg en ro når du legger hodet på puten igjen på kvelden. 

    Etter jeg har karret meg opp av sengen og der står rett opp og ned, så vet jeg ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg. Særlig når jeg står opp tidlig og sliter med å finne ut hvor jeg skal starte og om jeg egentlig trenger å faktisk stå opp så tidlig. Videre gjennom dagen så blir alle de gjøremålene og planene jeg har visualisert kjapt i hodet, gjort om til en motorvei av tanker hvor alle krasjer og jeg gjør alt ting halvveis. Halvveis frokost, halvveis lesing, halvveis jobbsøk, halvveis på skolen - én fot innenfor enhver dør. Men så mange føtter har ingen! Til slutt er jeg ikke tilstede i noe av det jeg gjør. Når jeg spiller gitar og helst føler at jeg burde løpt meg en tur, vært med kjæresten, venner eller familie, jobbet - hva enn det er vil skuldrene og tungen min være i taket. Det med tungen er noe jeg lærte av en i familien som går til en psykomotoriker. Det er ofte et tegn til anspenthet og anstrengelse, stresshormoner som løper gjennom nervene dine. Så tenk på det når du er urolig eller når som helst, om du har tungen nede sammen med skuldrene. For å få tid til alle de tingene jeg somler meg halvveis innom, som jeg jo elsker å gjøre, så MÅ jeg stå opp tidlig og være før alle andre!

    Jeg har alltid vært lite åpen for rutiner og metoder for å "forbedre livskvaliten!" og "vekke supermennesket i deg og bli rik" som veldig mange self-help bøker ofte proklamerer. Men det er utrolig mye flinke folk der ute som faktisk forsker og jobber aktivt med å forbedre seg og på veien, gjennom å hjelpe andre og gjøre intervjuer, kommer frem til noen enkle rutiner og metoder som går igjen hos de fleste som de anser som suksessfulle i livet. Tim Ferriss er en av dem som har gjort store oppdagelser gjennom å lære av andre ved å være ydmyk og samtidig bygge opp sin helt egen kunnskap og vei i selvutvikling. 

    Uten å snakke for mye om han og hans virke (noe jeg kommer til å gjøre når jeg begynner på boken hans "4 Hour Work Week) så legger jeg til en link med hans faste veldig enkle (men også krevende i starten) "Morning Routines":

    https://fhww.files.wordpress.com/2017/05/5-morning-rituals-that-help-me-win-the-day1.pdf

    Det er enkle ting som å re opp sengen, meditere til å ta en kald dusj. Mye av dette er rart for mange, men hva faaaaasen er det som egentlig er rart a folkens?

    Jo det er de fiktive realitetene vi lever i som er blitt formet med tiden og gjennom de 2 millioner årene som menneskehjernen har utviklet seg. Ha en fantastisk deilig dag og nyt årstiden -  ikke klag over at det ikke er sommer lenger!

  • Publisert: 12.09.2017, 15:01
  • Kategori: Samfunn
  • 14 kommentarer
  • Det store bildet

  • Publisert: 04.08.2017, 19:06
  • Kategori: Samfunn
  • De fleste mennesker ser verden fra kun ett perspektiv. Problemet med dette er at man blir blind for alt som skjer utenfor det man er i stand til å oppfatte. Man velger å se en annen vei, eller er rett og slett ikke i stand til å forstå helheten fordi man er så fanget i sitt eget edderkoppspinn av fantasien om hvordan ting er og skal være. Dette går igjen i alt fra enkle situasjoner, livsstiler, yrke og kulturer - ikke minst i relasjoner mellom mennesker. Ser du kun verden gjennom din egen oppfatning av hvordan ting "er" eller "skal være" burde du tenke deg godt igjennom hvor denne oppfatningen kommer fra. Hva får deg til å stemme på Arbeiderpartiet? Hva gjør at du liker fotball ? Eller enda mer grunnleggende, hvorfor blir du fort utrygg rundt mennesker som er selvsikre? Hvorfor er du så redd for å bli forlatt eller å mislykkes i det du driver med? Hvorfor mener jeg at det er sånn et kjærlighetsforhold skal være? Mest sannsynlig en Hollywood-film eller oppfattelsen av din egne foreldres forhold, men alle gode og dårlige verdier som var eller er.

    Alt dette er som regel formet tidlig i livene våre, og er med på å forme oss inn i voksenlivet. Mye av dette er gode ting, men mye har dessverre også skyggesider som vil plage mennesker helt til de lukker øynene for siste gang. Om vi kunne vært mer bevisste på hva som har formet oss, om flere kunne gått i seg selv, om fler kunne gått utenfor seg selv og sett hva som faktisk er verdt å bruke energi på - da hadde de fleste trivdes så mye bedre på denne planeten. 

    Jeg tror alle har godt av en reise utenfor atmosfæren, forbi alle satelittene og se jordkloden med våre egne tårefulle øyne. Først da får man øynene oppe for første gang, for hva som faktisk er virkelig. Hvor stor vår verden er og hvor insignifikante våre hverdagslige problemer er eller hvor mye penger vi skal tjene. All klagingen om kjønnsroller og diskriminering. Hvis "the 1 percent" i USA tok den turen, er jeg sikker på at Richard Branson gir en fin rabatt gjennom sine fremtidige space travels. For alle de som har mest, som kun vil ha mer; er dessverre de som må ta de største håndhevelsene når det kommer til å redde kloden vår fra mer massiv ødeleggelse.

    Hvor mange kjendiser og presidentvalg må til før vi våkner opp, ser opp fra smartphonesene våre og ser hva som faktisk foregår. Hadde majoriteten forstått dette, hadde det vært massedemonstrasjoner i mangfoldige land. Kullgruver, megaslakterier og oljepumper hadde forsvunnet sakte men forsvarlig og vi hadde glidd lett over i en bærekraftig ikke bare miljøvennlig era. For det er ikke noe oss og dem - vi er en del av miljøet, vi er en del av alt. Vi har bare fått altfor mye makt.

    Aldri tenk at alle andre må gjøre det for at du skal kunne gjøre det eller omvendt. Ikke tenk om kun du kaster søppel på bakken så går det fint. Det er kun umodne barn som spør hvorfor de skal rydde opp når det ikke var hun eller han som laget alt rotet. Hvem skal gjøre det da, hvis det andre barnet stikker av?

    Vi må være mer bevisste på hvordan vi vil ha det rundt oss. Derfor må vi se mer enn kun vår egen lille verden. For uten flere perspektiver og evnen til å vurdere objektivt gjennom livene våre, vil våre verdener fortsette å krasje i hverandre. Så hva vil jeg si med dette? Vær ydmyk, grav litt i deg selv og se rundt deg. Hvordan vil du ha det, hvilke verdier har du - og ikke minst hvorfor?

  • Publisert: 04.08.2017, 19:06
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Sammen med Antarktis faller verden sakte sammen

  • Publisert: 12.07.2017, 18:14
  • Kategori: Samfunn
  • Det er ikke alle følelser jeg lar meg styre av, men noen ganger kan sinne mitt ta all styring og det må ut på en eller annen måte når noe er urettferdig. Nå er jeg så lei av alt penge og profittjag, av den lille prosenten som er "valgt" til å styre verden. Nå raser halve antarktis ut i sjøen og byer vil bli oversvømt. Store områder lider av hetebølger tørke og massive skogbranner. Kun fordi noen skal ha så ufattelig mye mer penger enn andre. For what? 

    Hvor lang tid skal det ta før mennesker ser de virkelige verdiene -  de verdiene som ikke kan prises av analytikere og politikere. Hvorfor må det presses til det ekstreme og hvorfor kan vi ikke finne balanse?


     

    Hva skal Donald Hentesveis Trump med økt produksjon av fossil brensel og alt annet som vi alle VET setter planeten vår i ubalanse. Billion dollar answer: han blir enda rikere. Men helt ærlig, er det verdt det? Nei kanskje ikke fordi han stryker jo med før istiden dekker halve kloden. Men helt ærlig hvor langt skal det gå før vi gjør en gjør noe drastisk!?

    Hva er det egentlig forskerne vinner på å oppdikte en klimakrise. Hva er de tjent ved å hevde dette? Kanskje gjennom å selge seg til medier, ved å lage store oppslag. Men det er langt ifra insentiv nok til å bestikke 97% av klimaforskerne. De som tjener i all hovedsak på dette er de store selskapene som produserer fossile brennstoff som har fått med seg 3% av klimaforskerne og en maktgal president som stryker sine business partnere med hårene.

    Mange lener seg nok på tanken at om majoriteten er enige om noe, så er det realiteten. Det er heller ikke de heltene som går mot strømmen. Det er hva man kaller " the one percent" - den lille andelen som sitter på de største pengeverdiene i verden. Og det er ikke bare olje og gass som ødelegger klima. Det er vi verdensborgere hver gang vi spiser storfekjøtt f.eks. I USA er 47% av landets areal dedikert til å fôre og avle storfe. Storfe produserer i tillegg enorme mengder metangass som er 23 ganger farligere enn den berømte klimafienden Co2. I India fyrer 700 millioner fattige mennesker med kubæsj for å skape energi. Antarktis og Grønland vil smelte helt bort, det er kun et spørsmål om tid.  Så er spørsmålet, hva kan du gjøre? Vel du kan kutte ned forbruket av storfekjøtt. Spis heller kylling til den berømte folkelige "tacofredagen". Og kildesorter plasten. Plast er nemlig laget av olje.

    Vi er avhengige av at stormaktene går først i rekken og handler mot krisen som kommer raskere enn forventet. Må vi virkelig stå på kanten av stupet og bli dyttet utfor før vi ser hvor sårbart livet og planeten vår er?

    Vi strøk i klimaeksamen og det er ikke mulig å ta den om igjen.

    Her er to filmer å se for å åpne øynene ytterligere - den første er produsert av en tidligere presidentkandidat som dessverre aldri vant: 

    mOrHnctozrY 
    An Unconvenient Truth - Al Gore

    6UGsRcxaSAI
    Before the Flood - Leonardo Dicaprio

     

     


     

     

     

  • Publisert: 12.07.2017, 18:14
  • Kategori: Samfunn
  • 7 kommentarer
  • Skjerp dere NRK - skjerp dere filmbransjen!

  • Publisert: 25.06.2017, 20:05
  • Kategori: Samfunn
  • I flere perioder har jeg måttet være åpen for jobber jeg overhodet ikke har noen som helst interesse eller lidenskap for. Men allikevel har jeg klart å finne noen aspekter ved arbeidet jeg kan trene og bli bedre i. Fremover pusher jeg mer og mer for å få jobber innen film/TV og skuespill - et jævla slit fordi innenfor denne bransjen er selvfølgelig også en haug jobber jeg overhodet ikke vil ha, men må selge meg inn fordi de ikke akkurat blir tilbudt deg med mindre det er en statistjobb eller produksjonsassistent. Det er nemlig ingen klare regler eller retningslinjer for hvordan du skal få disse jobbene. Et papir fra et kreativt studie hjelper, men det er absolutt ingen garanti for at du vil bli møtt med åpne armer og få stillingen du vil ha. Vi er nødt til å rette fokuset på det sosiale og bygge nettverk med med alle du treffer som har en fot innenfor døren. Helt til du har fått en fot innenfor, så kan det gå raskt til du får mer ansvar og ansvar for regi og koordinering, når det gjelder bak kamera. Her vil man fort bli trygg og kan lett gi opp målet sitt fordi man sitter så godt i sofaen på kvelden osv. Det samme kan skje om du blir en type-cast skuespiller eller en riksklovn som stiller opp der det er jobb. 

    Jeg fikk et tilbud om en statistjobb pakket inn med at det vil deles ut "noen replikker" og mye tid foran kamera. Med en arbeidstid på 8 timer hver dag bortsett fra en 9:00-19:00. Tema var en slags parodi på hip-hop kulturen. En ting er mitt syn på mye av dagens hip-hop som et rotete urymtisk, umelodisk genre med et straight forward infantilt korttenkt språk i tekstene. I og for seg hørtes oppdraget gøy ut og casting synes jeg passet til rollen - for grunner jeg sliter med å se. Men å betale 500kr for en full arbeidsdag (med unntak for 10-timers dagen som lønnes med 850kr) er jo helt langt ute på viddene i 2017. Og dette er for en STATLIG kanal som gjør suksesserier?!

    Sorry macncheese men det er bare så faaantastisk useriøst. Så kan man si "nei du trenger ikke å gjøre det" eller tenke at jeg er ledig de dagene aanyway og trenger cash.  Men skal man finne seg i det da? Noen tar faktisk den jobben uansett. Som om det faktum at selve jobben er så leken og morsom, at det skal kompensere for de kvelende mange timene rundt stressa kamera-crew og regi. Det blir som å gå tilbake å jobbe for Joe & the Juice før de meldte seg inn i LO. Etter mer innsikt i manus oog konsept brøt det raskt med min integritet. 

    Jeg vil bare lufte det litt. For dette har skjedd lenge og skjer ofte. Skjerp dere. For dere har mer enn nok penger - det er bare noen andre som tar mer. Det er nok bevis på det. I USA er det trygge skuespillerforbund som har presset aktører til å heller lønne for mye enn for lite så de slipper søksmål. Her må det skje noe i Norge. Ellers er det ikke rart mye av skuespillerene og selve dramaturgien blir så trist og traust. 

  • Publisert: 25.06.2017, 20:05
  • Kategori: Samfunn
  • 8 kommentarer
  • Overvekt er en lidelse

  • Publisert: 13.06.2017, 20:16
  • Kategori: Samfunn
  • Kroppspress..hva er det som egentlig presser deg - det er hvert fall ikke kroppen og det er vel strengt tatt ingen som presser noen til å bli verken undervektig eller overvektig, eller lide av fedme for den saks skyld. Det største "kroppspresset" er kanskje det som idealiseres gjennom store kommersielle aktører innen spesielt klesbransjen og skaper ideelle selvbilder for både unge og voksne. Alle er født hvert sitt fysiologiske utgangspunkt og alle har helt klart ikke lange ben, perfekt nese, hud, hår..ja listen er lang og ingen er selvfølgelig "perfekte", hva enn det betyr - hverken i sinn eller kropp. Det er nemlig de "feilene" som gjør alt mer levende, mer ekte og menneskelig ikke minst. Men uansett hvilket utgangspunktet du har, så har du ingen grunn til å behandle kroppen din dårlig. Og om du er på vei eller nettopp ER overvektig med BMI mellom 25-30, er det ingen grunn til at du skal gli over til BMI over 30 og bli feit - eller det de definerer det som i USA, "morbidly obese".

    Om du er i en av disse kategoriene har du faktisk all grunn til å bekymre deg. Det er nemlig bevist at 7% av verdens dødsfall er en følge av fedme eller overvekt. Tallet er faktisk langt høyere enn drapsstatistikken og med en høy selvmordsrate belyser det faktumet at den største faren for å blir drept er selvmord. Vi er vår egen fiende. 

    Ved dårlig kosthold og/eller ved å ikke holde seg i fysisk aktivitet er du selv med på å sikre en tidlig død. Jeg velger å ta det opp mye på grunn av hvordan fedmen blir forsvart og hyllet av, ironisk nok, av personligheter som lider av nettopp dette, ja for det er en lidelse. Strekkmerker, overflødig magefett og slappe rumper skal skal plutselig hedres og fremmes som et motsvar til den "perfekte" idealkvinnen eller mannen. Hvordan er det noe bedre å fremme en lidelse enn en topptrent kanskje underernært kropp? Slutt å unnskyld en utrent kropp som kun er utfallet av lathet og manglene evne og bevissthet til å ta vare på deg selv. Ta ansvar. Om du vil leve til du er over 50 selvfølgelig..

    Før det hagler med kommentarer. Se denne TED-talken med en fantastisk forfatter og forsker på selve menneskeheten, vår historie og fremtid: https://www.ted.com/talks/yuval_noah_harari_what_explains_the_rise_of_humans?language=en


    Israelske Yuval Noah Harari
     


     
  • Publisert: 13.06.2017, 20:16
  • Kategori: Samfunn
  • 32 kommentarer
  • Mollösund

  • Publisert: 12.06.2017, 11:54
  • Kategori: Samfunn








  • Publisert: 12.06.2017, 11:54
  • Kategori: Samfunn
  • 0 kommentarer
  • Nasjonaldagen - dagen nordmenn blir amerikanere

  • Publisert: 18.05.2017, 12:58
  • Kategori: Samfunn

  • Little ruby red lipstick on my nose there
     

    Haiiii nasjonaldagen var et marathon i går. Men wooww så hyggelig. Jeg møtte en haug med ukjente og kjente. Dagen før var dagen var i overkanten kaotisk med 5 timers eksamen, en noe voldelig treningsøkt og rett i nok en utrolig hyggelig Pad Tuesday hos tanten min. 

    17. mai er for mange blitt dag hvor man føler man må være overalt i hele byen på en dag. Det er lenge vært å sitte på de feteste spisestedene, betale de mest overprisede rettene og bordplass, og de hardeste, ender opp med å feste hardt på byen på kvelden. For meg handler det om å samle folket og møtes i hus og hjem, eller hytter for den saks skyld, og feire grunnloven og hvilket unikt vakkert land vi kan være stolte av på mange måter.

    Men det er også den dagen hvor nordmenn faktisk snakker til hverandre, smiler og er glad helt ubetinget og uavhengig av alt andre sosiale barrierer. Jeg snakket med karer på gaten, på trikken og i oppganger - det er dette vi kaller "folkefest" som rett og slett gjør oss usjenert og tør å stikke oss frem, ut av sneglehuset. Hvorfor kan vi ikke ha den selvtilliten og åpenheten konstant i oss? Noen har det i seg, og vi ser ofte til amerikanerene når vi skal måle det å være ekstrovert, ha den blinde troen på seg selv. Det mangler en generell sosial åpenhet; åpen for å ta inn, uten at man trenger å ta mennesker helt inntil seg. Vi trives så mye bedre i et sånt samfunn og vi trenger ikke ha en folkefest hver dag for å inneha denne vennlige åpenheten i oss. Hadde vært kult om vi kunne levd i et sånt samfunn, hvor du får en finger fordi du er i "FOR" godt humør og er trygg på deg selv. 

    Uansett, dagen min i går kunne ikke vært bedre. Med kjæreste og good friends var jeg innom en utall av steder med alle mulige forskjellige stemninger. 

     



    Frokost hos Cathrine

    Frokost hos Nico


    Møtte den rå fyren. Må fortelle mer om han senere
     

  • Publisert: 18.05.2017, 12:58
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Min type humor

  • Publisert: 28.04.2017, 17:00
  • Kategori: Samfunn
  • Humor er ofte veldig personlig. Det kan være ting vi ler av i Norge, som ikke overhodet ikke er morsomt i England. Ofte er humor nettopp kulturelt betinget og basert på interne sosiale, samfunnsroller og normer. Men noen ganger kan en type humor treffe hele verden, slik som Jerry Seinfeld og Larry David gjorde med sin pionér innen "situational comedy" Seinfeld.
     
    Serien handler ganske enkelt om en vennegjeng og deres tilsynelatende normale hverdag som utarter seg til det abnorme. Seinfeld og David sin evne til å gjøre humor ut av samfunnsroller, normer og ikke minst arketyper i samfunnet er ganske unik. Særlig hovedkarakterenes refleksjon og handling rundt bagateller i livet, er noe som gjør at utrolig mange kan kjenne seg igjen i dette. Mennesker tenker ofte smålig og egoistisk rundt mye, men uten å handle spontant utifra dette fordi det ikke er sosialt akseptert - fordi det kanskje kan støte og treffe eller sjenere noen.
     
    Vi er alle egoister som må følge jeg-et for å oppnå selvutfoldelse og en viss integritet, mens super-egoet passer på at vi også tar hensyn til andres ego. Men ved å faktisk, litt oftere, si og uttrykke det vi mener kan være med på å gå utenfor denne normen og faktisk ta en rekke snarveier, enn å bære inn alt du føler og tenker om ting. Uttrykk det. De fleste vet jo hva som skal til for å gå utenfor normen og normalitetene, og mange gjør nettopp dette for å skille seg ut, for å bygge en egen identitet; noe jeg har skrevet en del om i et tidligere innlegg. Ved å gå utenfor denne normen ved å kle sitt ytre med sære plagg og artikler, vil dette automatisk skape oppmerksomhet av andre rundt i miljøet.
     


    Man vil i løpet av et øyekast klare, eller i hvert fall forsøke å identifisere og kategorisere mennesket man møter eller kun observerer. Dette har til og med fått sitt eget begrep: "people watching", og det er fundamenalt i all research rundt å skape karakterer i filmer, serier, bøker, tv-spill etc. 
    Går du med hanekam VIL folk kaste lengre blikk, går du i vadmelsbukser med vinden krusende i det røde lange vikingskjegget i sommerværet, så VIL noen kanskje fnise litt, smile eller til og med bli provosert. Men er det ikke det du vil da, du som vil skille deg ut og være egen? Da får du tåle litt latter og heller suge det opp med selvironi-svampen din. Og er du litt rar og gammel fordi du aldri klarte å ta ordentlig vare på deg selv. Hvor lenge har vi ikke laget humor av disse karakterene?
     
    Verste utfallet, er at de kanskje gjør noe drastisk med helsa og blir mer glad i seg selv. 
     
    Jeg har jo fått mye tyn for å ha "hengt ut folk". Jeg er blitt kalt en hel del stygge ting (som du kan lese i kommentarfeltet i tidligere innlegg hvis du kjeder deg og vil knegge litt). Ikke bare det men jeg har også med fått fremstilt, foreslått og fastslått en hel del forskjellige psykologiske diagnoser på grunnlag av min påståtte uthenging av mennesker på den sosiale medieplattformen Snapchat. Se dere selv objektivt og tenk på hva dere faktisk gjør ved å skrive alt dette, spørs om dere ser hvor ironisk og hyklersk det er. Spesielt når dere påfører en hel del til min karakteristika utover det jeg har uttrykt.
     
    Til dere som er så sinna og såret, ta en titt på disse klippene laget av NRK. Det har foreldrene dere til og med betalt for :)
     
    Det er ganske så komisk spør du meg:D
    Om det ikke faller i smak kan man se litt på Borettslaget. En slager ;)
     
    Btw, shoutout til Morten Ramm. Fortsett å gjør narr av komiske karakterer i samfunnet - den enkle harmløse satiren må aldri dø <3
    Folk tåler det!
     
    KYrvlZUSyvs
    r8k4BnNnpNo
     


     


     

  • Publisert: 28.04.2017, 17:00
  • Kategori: Samfunn
  • 25 kommentarer
  • Et rotete helsesystem uten rettigheter!

  • Publisert: 25.04.2017, 17:47
  • Kategori: Samfunn
  • Digg å våkne til lett snestorm i dag og oppdage et hull i en jeksel jeg fylte for et år siden.

    Jeg ringte SiO tannlegen som har telefontid mellom 8 - 9:00 for sikkerhetsskyld, og fikk utrolig nok en "akutt"-time. Så akutt at jeg hadde plutselig hadde en time på meg til å komme meg opp av sengen, dusje, hoppe over frokost og kave meg frem til tannlegekontoret. Jeg fikk overraskende god service, og det gikk utrolig raskt. Det var heller ingen andre pasienter der. Men allikevel synes jeg 780kr er mye for en 15min fylling. Jeg mener, det var jo tross alt tannlegen sitt slurvete arbeid som førte til at det hele løsnet og falt av? Burde vel være en garanti for tenner, like fullt som det er garanti på et Beats Headset? Allikevel har jeg ingenting jeg skulle sagt. Og tannlegen gjør jo bare en hel del ekstra ting jeg ikke aner hva innebærer. Å ta et bilde av et lite område i kjeften min koster åpenbart 250kr:)

    Jeg fikk bra service og time i løpet av en time, og prisen for en fylling er sikkert halvparten av hva det koster hos en ordinær tannlege. Men er det helt ærlig rettferdig at jeg må betale dobbelt opp da den som gjorde jobben tidligere åpenbart ikke gjorde det skikkelig?

    Heldigvis er jeg sjeldent hos tannlegen og kanskje jeg burde gå oftere på rutinemessig sjekk, men etter at det gikk fra å være gratis før man fylte 18 til å koste en liten formue blir det jo lett om til noe man prokrastinerer. Jeg mener det heller burde være egenandel på tannhelse på lik linje med annen legehjelp.

    Vi er jo heldige som har en såpass trygg helsepolitikk i Norge. Vi ikke betaler jo et minimum i egenandel ved å gå til legen, men er det noe som faktisk kan og bør endres drastisk, så er det service. Sektoren er blitt for slapp på dette området fordi de på mange måter ikke trenger å yte god service. Vi kan liksom ikke klage når det nesten er gratis kan vi? Men det skal ikke så mye mer til enn å strukturere et bedre system, og ansette hyggelige resepsjonister!  

    Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt inn for å bestille en legetime og blitt møtt med en potte sur, innrøkt tone, som oftest tilhører en kvinne som åpenbart har jobbet der for lenge og bare venter på pensjonen. Som oftest får jeg ikke time før om 14 dager, og noen ganger er det en hel måneds ventetid! Hva er poenget med en fastlegeordning, hvor det meningen at man skal tilnærme seg mer personlig til en lege og få god oppfølging når det tar så lang tid å få time?Da jeg først får time og kommer presis, må jeg utelukkende vente i mer enn 30 min til det er min "tur". Hva i all verden er poenget med å bestille en time da? Da kan jeg like gjerne bruke legevaktstjenesten på samme sted og vente like lenge, eller faktisk ofte kortere.

    NkJOZOOXJWk
    Somebody give me a doctor - Van Halen

    Det kommer selvfølgelig an på hvor akutt tilfellet er, men virker ikke som hun som tar den telefonen helt skjønner det. Det svaret jeg får da, er at jeg kan ringe 113 eller benytte legevaktstjenesten. Da bestekompisen min ringte i dag fikk han samme beskjed, selv om han har et akutt problem og tidligere har kranglet seg frem til å få resepsjonisten til å be legen ringe han personlig(noe som er vanlig), så beklaget legen ettertrykkelig over måten resepsjonisten kommuniserte og at det "ikke skulle være sånn"

    Okay, så gjøre noe med det da, Mr. Politician! :)

  • Publisert: 25.04.2017, 17:47
  • Kategori: Samfunn
  • 7 kommentarer
  • Identifisering og identitet

  • Publisert: 19.04.2017, 19:09
  • Kategori: Samfunn
  • Mange er kanskje ikke bevisst på det, men vi dømmer og blir som regel dømt etter identitet. Når vi kun ser eller møter et nytt menneske, så er det ikke alltid med et åpent sinn, og dessverre altfor sjelden er dette tilfellet. Det er mekanismer i hjernen som kobler alle tidlige assosiasjoner og oppfattelser, samler alt som har formet persepsjonen din rundt det sansene dine oppfatter og i løpet av nanosekunder vil du ha et bilde i hodet av dette mennesket. Jeg går alltid etter etymologien. Identitet etymologisk kommer fra Latinske "idem" som i overført betydning betyr "det samme" Det samme som at vi bruker ordet "identisk" for å beskrive f.eks eneggede tvillinger.  



    Mickey is simple in sense of style, but has a strong identity

    Vi sammenligner altså det vi vet og har lært rundt det vi oppfatter sanselig.

    Lukter du en parfyme, eller lukten av båtbensin , nyklippet gress, lyden av en Porsche, et barn som gråter - alt som du kan identifisere ved hjelp av kanskje et sanseinntrykk, vil ta deg tilbake i tid og gi deg et bilde i nåtid. I ordets betydning - vi (samme)nlikner. 


    Meg som tar på meg bondegutt som identitet fordi jeg føler for det
     

    Dette er både utrolig hjelpsomt og helt nødvendig for å fungere ut i den store verden. Som f.eks at vi vet hvordan vi skal spise, åpne en dør etc. Men på mange måter vil det kunne komme i veien i det sosiale liv. Om man enten baserer seg på og følger det ideelle sosiale selvbildet, eller om man låser seg fast i innenfor sine egne rammer for hva man identifiserer seg med. Jeg vil legge vekt på det rene visuelle, som er den enkleste måten å identifisere når man observerer et menneske (om man er så heldig å ha synet i behold).


    Dress codes
     

    Det er derfor hovedsakelig utseende, og klærne vi bærer, sminken og alle smykkene som med en gang blir det vi dømmer ut ifra. Poenget mitt er, at vi sender signaler med hva enn vi bærer på skuldre, rundt hofter, på hodet, rundt føttene eller i øret; men det definerer ikke hvem vi er. Snarere definerer det hvordan vi føler oss den dagen. Joggebuksene er et tegn på at du kanskje har trent, at du gir F og er sliten, eller at du overhodet ikke er forfengelig. Det uniforme gir en tilhørighet, til et fotballag, til en etat, eller et selskap etc. Dressen sender signal om en formalitet og trygghet på mange måter. Skinnjakken henger på rebellen etc. Men du vil bli dømt deretter uansett. Og vi vil dømme i blinde. 


    Rock 'n' rollin
     

    Identiteten er ofte langt mer kompleks enn hva du ser med øynene den dagen eller den neste. Han du eller hun du så i en dress i går, ser du kanskje i skinnjakke den dagen har fri. Det handler om å være alt, uten begrensninger. Ikke la et plagg eller periode i livet definere deg. Jeg synes ikke man skal føle seg låst til noe, kun fordi man er vant til det, og er trygg på det. La det heller være med på å forme deg videre. Så kan man kanskje tenke seg om før man dømmer noen nord og ned. Tenker jeg. 

    Så kan andre tenke hva de vil. Så vil sikkert folk skrive masse ting om at jeg gjør nettopp det. Dømmer. Men om du tenker deg om, så gjør du nøyaktig det samme. 

    Musikk knyttes også opp til identitet. Her er en av mine favoritt hip-hop tracks:

    CB7COS01BSk


     

    Peacerooney out!

  • Publisert: 19.04.2017, 19:09
  • Kategori: Samfunn
  • 14 kommentarer
  • Se meg, jeg er spesiell!!

  • Publisert: 13.04.2017, 15:13
  • Kategori: Samfunn
  • Vi snakker om generasjoner, og generasjonsskifte som om hvert årskull bringer frem en revolusjon i samfunnet. Menneskets egenskaper, evner og individualitet er den samme gjennom alle generasjoner, men miljøet vi vokser opp og blir oppdratt i, forandrer seg. Et fenomen som er tydeligere øker i større grad er den tidlige midtlivskrisen, som inntreffer tidlig i 20årene.



    Jeg tror mye av grunnen til at min generasjon opplever en midtlivskrise i 20årene er nettopp måten vi blir oppdratt på. Vi blir fortalt fra vi er små barn at vi kan få til hva vi vil, bli hva vi vil og at akkurat du er helt spesiell i forhold til alle andre. Det har gitt liv til økt egoisme og lav selvinnsikt hos majoriteten av oss, og dette virker i stor grad hemmende. Jeg innså at jeg var en del av det, og da jeg oppdaget dette begynte å innse hvor viktig det er å se en situasjon fra fler perspektiver, være objektiv, rasjonell og ikke ta meg selv så fryktelig høytidelig.

    Jeg hadde en samtale med en gammel kompis i går, som styrket denne teorien. Han mente at grunnen til at vi har sett en generasjon med økt transsexualisme og alternative legninger ligger i at vi blir fortalt fra barndommen og gjennom oppveksten at vi er så helt spesielle og egne, og når vi da møter verden og andre mennesker som deler mye av våre egne egenskaper, så føler vi oss nesten lurt. Hele bildet om at du er en utvalgt unik spesiell blir knust i tusen biter. At noen da går til lengder som å endre kjønnet sitt for å gjengi en følelse av individualitet, er da kanskje ikke så rart?

    Vi møter veggen i 20 årene når vi skal ut og skape noe på egenhånd, skolere oss selv, helt avhengig av samspill med andre mennesker. Det er her vi sliter. Jeg møter altfor mange som ikke tåler å bli snakket til eller få noe som helst direkte kritikk. Man må ta omveier for å ikke tråkke på noens "tær". For TENK om de faktisk vil ta seg nær av det og bli såret?!

     Lørdager på Vestkanttorvet vanker det alt mulig "rart".

    Samtidig blir vi minnet i kjølvannet av terror og tragedie at vi alle er like; mennesker under den samme himmelen som kjemper alt ondt med kjærlighet. Det forundrer meg. Må det krise og elendighet til for å kunne se hvor mye samspillet er verdt?

    Om et menneske blir såret, skjer dette nettopp fordi hun eller han da tar seg nær av kommentaren eller kritikken. Det er da et sårt punkt som denne personen ikke ønsker å jobbe med eller snakke om. Det er noe som må forløses. Så lenge kritikken er konstruktiv, enten for relasjonen alene, om man skal jobbe sammen eller leve sammen; folk må tåle å bli møtt med motstand - det gjør oss sterkere og tryggere! Om alle skal bite seg selv i tungen for å passe på ikke såre noen med ord, bevisstgjøre ethvert uttrykk for å ikke sende feil signaler, vil vi sitte igjen i et rom uten motstand og oppgjorte meninger basert på trygghet og liten erfaring, og en frykt for å møte noe nytt som utfordrer perspektivet ditt.

    Det er det samme med de som ofte er blitt kalt "hipstere", en slags subkultur som er blitt trend, hvor det å skille seg ut ettertrykkelig gjennom klesstil og en alternativ livsstil som i større grad blir påtatt i affekt av trangen for individualitet.

    Så hvordan kan jeg filme snutter og ta bilder av tilfeldige mennesker som gjøre "rare ting", og i tillegg legge det ut på en så offentlig kanal som Snapchat?

    Fordi jeg fascineres av rariteter.

    Jeg deler det fordi jeg vet fler vil kunne enten finne humor eller kjenne seg igjen. Han som sykler alene til påskefjellet med tre 8-pack Kvikk Lunsj i baklomma på kondomdrakten, hun som er svak for sukker og pirker til seg toppen av cappuccinoen med en pinne, eller den bankansatte som sprayer plantene i vinduet grønnere. Alt er relativt, ingenting er forbudt.

    Det rare er rart fordi man ikke er vant til det, og noe bare ER bare ufint eller komisk. Vi må slutte å ta oss selv så fryktelig høytidelig. For vi er alle av samme art, og om vi ikke har selvironi eller selvinnsikt blir det usedvanlig vanskelig for mennesker å kommunisere. Vær deg selv, men ikke forvent at det vil få reaksjoner. Og vi vil jo oppnå nettopp dette. Vi vil bli sett.

  • Publisert: 13.04.2017, 15:13
  • Kategori: Samfunn
  • 36 kommentarer
  • Rock 'n' roll - Idealisme og livsstil

  • Publisert: 05.04.2017, 17:14
  • Kategori: Samfunn
  • Er det noe som drar meg opp av gropen, som får en dårlig dag full av angst og dårlig selvtillit til å stråle, så er det rock n roll. Det er en frihet til å uttrykke seg som du vil, uavhengig av hva alle andre tenker, av hva som er samfunnsmessig akseptert. Mange har oppdaget denne genren og fått en følelse av frihet, følelsen av at uansett hvor du er fra, hvordan du ser ut, så kan du finne din scene å stå på og stråle.
     
     
    Det er denne inspirasjonen til å kunne ikke bare drømme, men våge å gå i mot strømmen, våge å gå en helt egen vei uten å se tilbake og gi F.
     
     
     
    En person som gjorde meg utrolig inspirert og skildrer nettopp dette, er Francis Mallmann. Sjekk han ut i sesong 1 av Netflix-serien Chef's Table. Han har en visjon og følelse av estetikk som ga meg gåsehud første gang jeg så episoden, som er dokumentarisk laget og produsert av fagfolk som alle må ha et estetisk øye. Det er fullt av følelser, spørsmål om eksistensialitet, kjærlighet og kallet fra naturen rundt oss som mange av oss nesten har glemt.
     
    "But I was very stubborn about my freedom. I was able to lie on my bed every night and dream about what I wanted. I knew that I was myself and that I had to decide for myself"
    Francis Mallmann
     
    aBPq1Y-2qQE
    Sjekk fra 4:26 hvor Matt Sorum definerer rock n roll.


     

  • Publisert: 05.04.2017, 17:14
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Likestillinger går begge veier

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg er hands down FOR likestilling. Uavhengig av kjønn skal man bli respektert på samme nivå i samfunnet. Kvinner er vel i all hovedsak det kjønnet som har vært i fokus når det gjelder likestilling i media siden kvinner fikk stemmerett i 1913, kun 15 år senere at menn fikk full stemmerett. Før dette var det jo kun menn med en viss skattbar inntekt som kunne stemme.

    Siden den gang har kampen bare fortsatt, mot mindreverd og undertrykkelse. Kvinner fikk roller som var høyst generaliserende og gjorde det vanskelig for de fleste å i det hele tatt å skape sin egen tilværelse og bære integritet. Å se tilbake i tid da kvinnen var "husmoren" og sto for omsorg til hvor det var nesten ulovlig for en kvinne å i det hele tatt inntre i arbeidslivet, er absurd å tenke på i den vestlige delen av verden i dag. Samtidig hadde mannen sin rolle som forsørger, jobbet 5-6 dager i uken og kom hjem til middag på bordet. Det var inndelte roller. 



     

    Men tiden, samfunnet og normene har heldigvis forandret seg. Dette henger allikevel igjen som en skygge fra fortiden.

    Jeg ble intervjuet av NRK her forrige uke i forbindelse med en ny utredning utført av en BI professor for arbeidsgiverforeningen Spekter. I rapporten kommer det frem at grunnen til at kvinner ikke kommer seg opp i toppsjef-sjiktet ikke i hovedsak kommer av et "glasstak"(menn som hindrer kvinner å nå toppen) men at dette usynlige taket er et like stort hinder for menn. Det handler først og fremst om viljestyrke, og undervurdering av egen kompetanse. 

    Jeg har et inntrykk av at kvinner gjør dette på generell basis, og bruker likestilling mer som en unnskyldning i visse tilfeller; ikke bare for seg selv men til andre rundt seg. Det blir like tullete som når noen med en annen kulturell bakgrunn og hudfarge bruker "rasisme-kortet" for å vinne en diskusjon fordi de ikke føler seg respektert nok.  Denne evige rase og -kjønnsdebatten tar overhånd.  Hvor det slås stort opp i feminist-øyne hvordan fortsatt 2/3 av lederstillinger er besatt av menn og hvordan menn i samme bransje og med samme bakgrunn tjener mer enn kvinner. Det kommer frem i samme rapport at grunnen til dette er at menn i snitt jobber i yrker som tjener bedre. 

     Må alt være likt på alle fronter, og må det pålegges?

    Style:
    Betty and Don fitting the gender roles of the 1950s and 60s - From the HBO-show Mad Men
     

    Vi er jo like opptatt av hvordan alle mennesker er forskjellige, hvordan det er plass til alle, samtidig skal det være likt

    Se på det sosiale. Der er kontrasten stor. Hvorfor er det en allmenn forventet norm om at menn skal starte en samtale og tilnærme seg kvinnen? Vi må imponere, av og til sloss for å fange kvinnens oppmerksomhet - for å erobre. Hvorfor er det forventet at menn skal plukke opp regningen til enhver tid rundt kvinner. Fordi vi elsker kvinnene våre. Men det er ikke likestilling?

    Kvinner kan kle seg som de vil, med så korte skjørt og stramme skinnbukser som de vil. Og det er det få som har problemer med, bortsett fra de galeste og mest usiviliserte som tar en fremmed kvinne i kort skjørt som en åpen invitasjon. Men om en mann gjør det? hehe

    Mer frem med albuene tenker jeg, og ikke tenk så mye på den allmenne tilstanden av kjønnsfordeling i samfunnet. And besides - kvinner har mer kontroll på menn enn det man ser på overflaten.

    Don't get me wrong now..

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • 8 kommentarer
  • Paradise hotel - En karikatur av samfunnet?

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • Når jeg sover og drømmer i mitt eget rom, våkner jeg til P2 hver morgen. Jeg våknet til et intervju med Triana Iglesias her en morgen hvor hun ble spurt ut om det var noe banebrytende nytt innhold i reality-serien Paradise Hotel, som hun har frontet siden start - og om hun kunne komme med noen refleksjoner til programmet i sin helhet. Det var ikke mye hun kunne uttale seg om, mye fordi innholdet i programmet forholder seg ganske konstant, men hovedsakelig fordi hun kun er programleder og ikke produsent. På tampen kom hun med en uttalelse som jeg likte godt: "Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, de som er med er de mest ekstreme karakterene i samfunnet" og til slutt fikk det til å høres ut som Lord of the Flies. Weeellll....

    Programleder ler litt under munnen og det samme gjør jeg. Det snakkes også om at det er en guilty pleasure og at de fleste som ser programmet er snik-seere. Det viser seg at de fleste er kikkere, som f.eks på Instagram er de fleste kun kikkere og de færreste er særlig aktive med å legge ut bilder og dele ut "likes". Så ta det med ro, de fleste ser bilde, de bare er gjerrig med likes. 


    Me getting ready for paradise

     

    Men okay, folk ser jo på dette programmet (ikke jeg personlig, jeg ble mett etter 2 sesonger) fordi vi elsker det jeg kaller sosial porno.

    Det er de mest forfyllede og skamløse som melder seg på, og de vet altfor godt hva de har i vente etter de har smurt seg inn i olje og takket ja til den kleineste shooten. De vet at jo større idioti de projiserer, jo mer de driter seg ut, desto lenger kommer de i "spillet". Og spillet har forøvrig ingen faste regler - hvor det virker som produsentene velger helt arbitrært hva som skal skje, basert på hvor mye de kjeder seg og hvor mye de er keen på å leke gud eller ikke.

    Men om Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, da blir jeg alvorlig bekymret over hva som er skjedd med kunnskapsnivået i Norge. Er intellekt helt ut? Er det kult å være uinformert og ureflektert? Er jeg pretensiøs fordi jeg vil være opplyst og ligge et hode foran i tiden? Det virker som at jo enklere ting er, jo mer vil mennesker ha det. Alt fra film/TV, musikk, kunst, design og ikke minst kunnskap. Alt som er lett å konsumere og så lenge man slipper å åpne seg og bre ut horisonten. Det er det folk vil ha. Hva med en mellomting. Det var vel noen i mellom Trump og Clinton? En midt i mellom. En balanse.


    Big fan of this dead guy. Søren Kierkegaard snakket om "Spissborgeren", den som har fortapt seg i ytre forhold hvor livet styres av dette fremfor å gå seg selv.
     

    Men samtidig later det til at de fleste ser nesten litt opp til deltakerne, så mye at "mannen i gata" blir litt det noen kaller "starstruck" om de møter på en av dem. Hvorfor det? 99 prosent av de jeg vet om som ser Paradise Hotel, kritiserer det utelukkende i større grad. Hva er gjevt med det de presterer, at de tør å drite seg ut og bli en riksklovn, eller er at man føler man blir kjent med menneskene som deltar og får et slags personlig forhold gjennom skjermen. For det er sånn du blir "kjendis". Fordi mange nok har sett deg gjennom en skjerm mange nok ganger, slik at når du trer frem i all virkelighet blir det nesten for uvirkelig...

    Det ble et lengre innlegg om samfunnskritikk og Paradise Hotel enn jeg så for meg!

    Hender jeg blir liggende å dra meg til kl.9 om morgenen også. Da får jeg med meg EKKO, som  er et kunnskapsprogram hvor de går i dybden på alt fra samfunnsmessige, teknologiske, biologiske og ikke minst kulturelle temaer. Også podcast sefff. Verdt å sjekke ut, 

    Peace.

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Subtil læring

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • Subtilitet i litteratur og kunst er generelt noe jeg setter høyt som et kriterium for at det skal fange min interesse. Også i musikken og i film som jeg har skrevet om tidligere.

    Men når det kommer til faglitteratur og litteratur generelt som skal være kunnskapsgivende ser jeg ingen grunn til å holde det subtilt og komplisert. Ved å ha gått på over 10 forskjellige skoler og utdanningsinstitusjoner har jeg sjelden kommet over en lærebok som faktisk forklarer noe kort og enkelt, eller i ren klartekst.

    Jeg studerer nå andre året ved Handelshøyskolen BI og merker dette spesielt når jeg er nødt til å lese faglitteratur. Det som er på en måte nesten avslørende, er at det ofte finnes forenklede versjoner av pensum på nett eller i bokform. Det som gjør det enda mer paradoksalt er finnes det noe som heter Aspiri. En bedrift som omsetter for flerfoldige millioner og leier lokaler rett ovenfor BI. Aspiri selger kurs til studenter som ikke klarer å henge med i faget, og formidler fagene på en forenklet og lettere måte. Det kan selvfølgelig være at BI tenker at de er på toppen av det lokale økosystemet og kun stimulerer et marked. Men jeg betaler faktisk for alle forelesninger, og ikke minst for de dårlig strukturerte lærebøkene.

    Hva kommer det av at ingen har stusset mer over dette? Hvorfor kan ikke BI omstrukturere mer radikalt og i det minste gjøre pensum enklere å lese. Det virker som disse bøkene kun er lønn for strevet til noen som må fullføre sitt professorat, og derfor må utgi et antall lærebøker.  Det er i hvert fall ikke noe som er tilrettelagt for den gjennomsnittlige ungdom med ambisjoner og som er sulten på kunnskap.

    Jeg er fantastisk lei av å kjøpe bøker hvor 30 sider kunne vært 5, hvor foreleser eller den som formidler må bruke vanskelige begreper uten å forklare for å beholde sin autoritet. Dette merket jeg som verst første året da jeg gikk Finans, og heldigvis er kursene langt klarere i Creative Industries Management.

    Gi meg noe mer real enn det BI. For den eneste tyngden jeg sitter igjen med etter jeg har lest Økonomistyring 2.0 er hodet mitt som tynges av frustrasjon.

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • 5 kommentarer
  • Kardashian Ideals

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • De fleste av oss har et forbilde, enten det er underbevisst eller om det er klare rollemodeller. Ofte kan det være foreldre eller det kan, og det er det ofte, underbevisst under barndommen. Våre foreldres meninger, perspektiv og holdninger blir overført og påført uten å stille for mange spørsmål.  Men etterhvert som man blir litt eldre, lar man seg lettere influere av venner og andre sentrale mennesker i miljøet rundt deg. Dette er jo i stor grad med på å forme deg.  

    Jeg mener det er sunt å ha en rollemodell, noen å se opp til. Det er noe å strekke seg etter og om man går litt i sømmene så kan ta en rekke snarveier dit man vil om man følger denne personens handlinger og valg som har gitt veien til suksess. Enten det er en "kjendis", en kompis eller en onkel.


    Instagram is maybe the worst place to look for role models
     

    Det jeg mener er et problem, er at valget av rollemodeller for en stor andel jenter ser ut til å falle i stor grad på personligheter i media som lever et absurd luksuriøst liv gjennom sosiale medier. Disse forbildene er 99% av tilfellene besatt av å styrke sitt selvbilde med en maske av sminke og samtidig som de lurer seg selv og frarøver seg noen som helst identitet. Det som er skremmende er at det er blitt en trend og det fansa kaller "goals". De gjemmer seg bak en stjålet identitet som i utgangspunktet er basert på overfladiske verdier. Hvordan ble baseball cap, langt rett hår og teatersminke en trend? Og når ble det et mål å leve i et reality show med aaaltfor penger og alt du har å se tilbake på er en sex tape?

    Og nei, alle de som prøver å gå motstrøm ved å legge ut lite flatterne mer "ekte" bilder av seg selv. Dere lurer ingen barnesolbriller og en adidas cap. 

    Why is not George Costanza an ideal? How would kids react if men posted photos like this. hehe..
     

    Jeg skal hvert fall sørge for at mine kids får andre verdier og mål å strekke seg etter et glamorøst og kunstig ytre som én dag vil forvitre. 

    And yeh, har fått det med meg at folk mener jeg virker pretensiøs. Jeg overvurder hverken mine evner eller innbiller meg at jeg er noe jeg ikke er. Jeg tar kun ting fra hverandre å går i dybden på alt rundt meg gjennom refleksjon.

    Try it!

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • 10 kommentarer
  • Hva er galt med norsk filmproduksjon?

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • Wow i dag kunne jeg slenge på meg en vår-jakke og finne frem et par solbriller. Folk våkner mer til og tar på seg et smil så fort solen kommer frem og plussgradene klatrer oppover. Mørketiden er en del av kulturen vår og preger oss på mange måter.

    Jeg har alltid elsket film som medium, kunst, formidlingskanal og alt det film kan være. Tv-serier har de siste årene tatt igjen filmen og det er det både positivt og negativt i mine øyne. Det gjør at mange heller sitter inne i sofakroken enn å gå ut på kino. Det gjør at filmindustrien blir smalere fordi det er vanskeligere å tjene inn penger på filmene som produseres. 


    Digged up my old baseball jacket today :)
     

    Den norske filmindustrien er relativt liten og omtrent alle er i bransjen er med når den stor produksjon skal realiseres. Men serier kan vi kanskje klare å lage?

    SKAM har jo fått sin oppmerksomhet for å være så realistisk og virkelighetsnær. Det er i tiden og det belyser en del tabuer i samfunnet. Og ja det er kanskje noe av det bedre som er blitt produsert, men spesielt nettopp fordi det er i tiden. Vi var littttt kreative og innovative, og lisenspengene ble faktisk brukt til noe vi kan eksportere. Uten å ha sett for mye på dette tross for at en kompis er med, så er dette åpenbart en steg i riktig vei.

     


    Nicolai Cleve Broch and Ingar Helge Gimle in TV2s production Frikjent
     

    Men er det noe som går igjen i omtrent all norsk produksjon, så er det den eeevige melankolien. Det blir aaaaltfor trist. Og om det kommer et lyspunkt blir det overskygget av enda en tragedie. Jeg har nylig sett på serien Frikjent, som er et klassisk eksempel på dette. Samtidig som flere av skuespillerene spiller i overkanten melodramatisk, blir det vanskelig å henge med. Dramaturgisk så er det bedre gjennomført enn jeg har sett i norsk produksjon på lenge og castingen av hovedrollene er god. Men det mangler lyspunkter. Det er omtrent ingen scener som gir en følelse av en daglig liv eller en hverdag. Alle sekvenser må virker å måtte lede til noe, og ved få unntak leder kun til noe dramatisk og tragisk. Det blir for trist rett og slett.

    Det må litt mer lys til!

     

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • 1 kommentarer
  • Ulven blant sauene

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • "If somebody tells you there's a rule, break it. That's the only thing that moves things forward"

    - Hans Zimmer

     

    Det er noe utrolig rart vi kaller normer i et samfunn. Dette er uformelle/uskrevne regler for hvordan vi skal tilnærme oss andre basert på hva som er forventet av oss. De fleste av oss følger disse "reglene" uten å i det hele tatt være bevisst på hvorfor. Helt nødvendig er det, for et velfungerende samfunn, med samspill, respekt og empati for medmennesket. Men dette er tross alt menneskelige egenskaper som de fleste er født med, takket være evolusjonen.


    As the wolf I've had several periods of seclusion and isolation, living outside of society
     

    Så hva skal vi med disse normene? 

    De begrenser oss fra å tenke annerledes, fra å skape noe nytt og utvikle oss. Hvorfor er det sånn da, at det er kun de "sterkeste" som overlever? De som ikke følger normene er det som ender utenfor samfunnet og blir sett på som det sorte fåret som andre blir utrygge å være rundt siden han eller hun ikke oppfører seg etter hva som er forventet av en majoritet. De sterke er jo da de som velger å ikke følge dette. 

    Er vi ikke like primale som ulvene? Nei, for ulvene er fryktet av alle og vil uansett bli overstyr av instinkt fremfor emosjoner. Ulvene baserer respekt bygget på et hierarkiske fundament bestemt av hvem som er sterkest. Men allikevel, de fleste mennesker liker å holde seg på et "normalnivå" hvor man ikke stikker seg ut for mye og forholder seg til flokken. Så ja, vi er kanskje nærmere sauer enn ulver, som har mistet hornene sine og blitt husdyr.


    The lone wolf.  A piece from Christian Houge's project "Shadow Within"
     

    Jeg husker noen en god venninne sa til meg: I samfunnet et det to typer mennesker. Det er bonden, og det er jegeren. Og jegerne er det ikke mange av. 

    Jeg fant ut etterhvert, ganske tidlig at jeg ikke ville følge med på disse normene. Uten å være bevisst på fenomenet. Men jeg var mest frustrert og synes det var så utrolig tragisk at det var så lite plass til å være annerledes. Du ble en freak og en outsider. Reaksjonen til alle innenfor normen foregår enten i stillhet eller med et følelse blandet av misunnelse og hat. 

    Og det er nettopp det de blir - misunnelige. De strukturerte, konkrete og pliktoppfyllende vil alltid søke noe abstrakt og ekstremt. De trekkes mot sin motsetning som noe nesten mystisk. Like alene som ulven, som ferdes alene uten flokken.

    Kunstneren er en karakter i samfunnet som lenge har blitt respektert, ofte av sosieteten og eliten, for sitt enigmatiske uttrykk og fordi kunstneren følger nemlig jaget. Kunstneren er ofte alene og selvstendig i sitt arbeid. En ensom ulv. Hvor mange ganger har du ikke hørt Henrik Ibsen blitt nevnt gjennom hele grunnskolen og ettertrykkelig i kulturlivet?

    Ibsen fulgte jaget. Han levde etter det, selv om valget ofte var tøft og han sto med en ben over dørstokken.

    Men det er jaget som driver oss, inn i utvikling og gir oss følelse av lykke og mestring.  

     

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Aldri slutt å være nysgjerrig

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg har vært heldig å vokse opp med en mor som er estetiker og evner å bruke kreativiteten sin til å skape vakre omgivelser. Alle mennesker har en hjernehalvdel som er kreativ, vi må bare trene den så den vokser seg større. Det å bruke kreativiteten aktivt handler også om mot. Man må våge å stole på sin egen fantasi, persepsjon og evne til å skape eller oppdage noe nytt. Det krever en del nysgjerrighet for å motivere dette. Nysgjerrighet er det som gjør at vi holder oss i konstant utvikling.

    Nysgjerrigheten motiverer deg og det leder deg videre til å oppdage noe, og kanskje skape eller utvikle noe nytt. Men hvordan skal du finne ut av det før du har forsøkt?


    I've always wanted to do screen acting. But I've never tried. To dare or not to dare. That is the question.

    Prøving og feiling er den eneste måten. Heller si JA for mange ganger enn å la deg stoppe av frykten for å feile. Prøv heller å se hva som skjer om du sier ja. Så finner du ut av det på veien. De fleste vil bli overrasket over hva de kan få til om de får sjansen. Under press, jobber mennesker hardere, mer effektivt og blir ofte presset til å bruke sin egen kreativitet for å gjennomføre oppgaver.

    Jeg har en kompis som har sagt ja til jobber og oppgaver han ikke ante hvordan har skulle gjennomføre. Allikevel kom han seg nesten hver gang, bedre ut av det enn han selv hadde forventet.

    Om du har mestret noe, gått i dybden og virkelig fått det til, så er det vel lite i veien for at du skal få til hva som helst annet? Hva er det som stopper deg?

    Vel, mennesker rundt deg som er fylt av negativitet og mangel på selvtillit vil mest sannsynlig forsøke å fortelle deg at du aldri vil få det til. Taktikken da, er å omringe deg med andre mennesker, og kast deg ut i det før du spør alle andre hva de mener. Alle formeninger er bygget på individuell persepsjon og vil som regel bare forvirre deg. Det bedre å se tilbake på noe du prøvde å feilet, for så å lære av det, enn å se tilbake på noe du aldri gjorde. 

    Bruk kreativiteten overalt!

    wallup.net
    "Twenty years from now you will be more disappointed by the things you didn?t do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover"

    (most used quote I know. But it's still very effective)

     

     

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • Fuckboy?

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  •  



    Alright...

    Jeg er glad i å benytte meg av et bredt vokabular og blande med engelsk, (slik de fleste nordmenn gjør uten å tenke over det) og det er et uttrykk jeg ble introdusert for i fjor som har spredt seg og blitt et uttrykk de fleste jenter er kjent med: fuckboy 

    Så vidt jeg har forstått det, defineres det som en gutt som kun er ute etter betingelsesløs sex uten noen dypere emosjonell relasjon. Han ser bra ut, går typisk i skinnjakke og er sjarmerende(basert på uttalelser fra flere jenter)- og definisjonen blir bare bredere. Men det jeg bemerker meg er at det sjelden blir brukt som et positivt ladet ord..needless to say. Så hva er galt med å kun være ute etter det, så lenge man er åpen om det?

    Jeg mener det er mangel om åpenhet som fører til destruktivitet for de fleste relasjoner. Feilen mange gutter, men for all del jenter også, sender falske signaler kun for å få seg et ligg. Her er det ingen unnskyldninger, men det er like fullt menneskelig. Men det er som regel jenter du hører klage over det. Hva kommer det av?


    Lovende ord, ned i dype glass flyter sakte mot overflaten. Dagen etter får alt en annen lukt og lyd.

    Faktum er at menn i dag generelt sett, er ganske dårlig til å snakke om følelser, og om så de gjør det, er det lite reflektert. Hvor lenge det har vært slik er uvisst men det virker å være et naturlig handicap. Kvinner er derimot altfor gode til å snakke om følelser, men det å skildre det blir fort uklart og det blir fort lite objektivt fordi det emosjonelle tar over for det rasjonelle. 

    Med andre ord, menn beskytter seg bedre bak rasjonaliteten mens kvinner gjør seg sårbare ved å la døren inn til det emosjonelle stå åpen.

    Om du blir sjarmert av en fyr fordi han viste deg en bra kveld, men du merker at han ikke vil ta det noe videre. Hvorfor skal du da legge igjen blodspor?

    Ta det som et minne og skap nye. Mennesker er komplekse dyr, men vi er alle samme rase. Så please spar meg og alle andre menn der ute for å bli kalt "fuckboy". Og jenter, slutt å kall hverandre hoes på instagram, andre sosiale medier og i dagligtale. Feministene spenner knokene for hver hashtag, og Fabian legger håndflaten i fjeset. 

    Si ifra tidlig nok, hold heller døren litt på gløtt uten å la den være på vidt gap. Og ikke vær bitter. Bitterhet bærer det tynneste slør og er nesten umulig å gjennomskue.

    "Mixed feelings over mixed drinks"

    Tom Waits

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  • 13 kommentarer
  • Sex, love and rock 'N' roll

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • That's right, jeg byttet ut drugs med "love".

    Ikke at jeg er en hippie, for de fråtset i begge deler. Jeg vil bare kommentere den økende "kulturen" for dop i spesielt unge miljøer.

    Jeg leste nylig at Oslo eller "Oslove" (spar meg) er verdens hovedstad for det sentralstimulerende dopet MDMA og jeg reflekterte litt rundt hvorfor. 

    Det handler først og fremst om at vi er særdeles dårlig til å kommunisere. Vi unnviker helst å holde en lengre dialog med fremmede, og vi blir i overkant selvbevisste når går ut på byen og spesielt på dansegulvet. Jeg var kun innom alkohol gjennom ungdomstiden, uten å egentlig bli eksponert for noe annet før i senere tid. Men selv etter det føler jeg ikke noe behov.


    Me enjoying extra virgin tobacco
     

    Det er mulig jeg er old fashioned, men om jeg skal ha det gøy vil jeg ha det genuint gøy. Det skal være en eufori basert på omstendighetene og tilstedeværelse. Mennesker som det er gjensidig kjærlighet imellom, hvor man har respekt for hverandre. Ofte hører jeg gjennom andre at jeg har blitt oppfattet som rusa, om jeg er på E eller coke. Selv midt på lyse dagen eller om morgenen. Jeg blir sjelden betrodd når jeg må forklare at det er kun sånn jeg er, det er min energi. Og det eneste som drar ned min energi er om jeg lar andre mennesker dra den ned. Det jeg har trent på, er å ikke la det skje. 

    ZzqLtnBc1dg

    "And I'll be dreaming of the next time we can go, into another serotonin overflow"

    Serotonin regulates mood, body temperature, appetite, sleep etc. and is massively released doing MDMA :)
     

    Jeg er generelt veldig åpen, men jeg ser at generasjonen under meg har startet aaltfor tidlig med et "normalisert" til drugs og jeg blir ikke noe annet enn skuffet over mennesket. Det som skjer i hjernen din er at du bruker opp all gledesstoffet på én gang, og gjør reproduksjonen av dette langsom.

    Om du skal ha alle gledene på en gang her i livet, hva skal du gjøre resten av livet, hva skal du se frem til?  Må å selvmedisinere oss for å kunne klare å leve i nuet? Er vi mennesker skapt med en mangel? Ja, mangel på kunnskap.

    Det er en trend, og den er like tasteless som DHL t-shirts og retro adidas grilldresser. Prøv en hel dag å ikke passe inn, om det er noe du ikke digger, si ifra:) 

    Grav litt dypere enn i lommen etter mer kunstig stimuli.

    Si hva du mener, og men hva du sier. Prøv én dag..

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Short-lived pleasures

  • Publisert: 31.01.2017, 22:20
  • Kategori: Samfunn
  • Vi er alle styrt av det, i alt vi gjør fra vi står opp til vi legger oss, helt til vi slutter å puste: smerte eller nytelse.

    En som gjorde meg veldig bevisst på dette er Anthony Robbins. Sjekk han ut på Netflix eller kjøp en av hans mange bøker om self-help.


    Tony
     

    Jeg har funnet ut at om jeg spør meg selv hvorfor jeg gjør det jeg gjør hver dag, vil jeg bli minnet på hvilke mål jeg egentlig har i livet, og det ikke de kortsiktige målene jeg møter, men de lenger frem i tid. De målene som har destinasjon i drømmene mine. Det som ofte er problemet, er at den kortvarige gleden ofte kommer i veien for den langsiktige. Jeg får det for meg, når det er noe jeg må få gjennomført. at det å handle nå er mer smertefullt enn å bare utsette det.  Men det som er faktum er at når jeg kommer til det punktet hvor jeg føler meg presset opp i et hjørne til å handle, skifter det til det omvendte. Det som var nytelse for lenge siden ble plutselig omgjort til mye mer smertefullt enn det hadde vært om jeg faktisk gjorde det med en gang.

    Det kan være en innlevering jeg burde startet med i dag, og et par måneder senere er det én dag til fristen og jeg har ikke sett over oppgaven en gang. Den smerten du føler dagen før, er tusen ganger mer smertefull enn den for et par måneder siden. Jeg valgte derfor en kortvarig nytelse og får mest sannsynlig en langvarig smerte og skam når den dårlige karakteren kommer. Enda verre, det kan være et brev jeg har skrevet, vil sende, men er redd for å ikke få svar. Det går måneder, kanskje år og plutselig er den person borte for alltid, og vil aldri vite hva du faktisk følte og mente. Det ville plaget meg resten av livet. Om jeg gjør det med en gang, trosser den lille smerten, gjennom stormen av frykt, og i det brevet er i postkassen, vil en langvarig nytelse komme. Det vil være ute av mine hender fordi jeg gjennomførte det.

     

    Dette er hva man kaller mer populært prokrastinering, og det dette som distraherer oss fra å finne veien til langvarig lykke.

    Altså er alt vi gjør, hver dag, styrt av prioritering av nytelse og utsetting av smerte. Trikset er ganske enkelt egentlig, og det er å tenke langsiktig (med mindre du trives med smerte i hverdagen) 

    Spør deg selv: vil dette handlingen føre til smerte eller nytelse på lang sikt? 

    Tenk på når du er utro mot den du elsker, kun fordi du er styrt av den kortsiktige gleden av sex. Vil ikke dette føre til langvarig smerte i form av dårlig samvittighet og et mulig brudd med din elskede?

    Uten tvil.


    When I drink too much I receive instant pleasure, but long-lived pain the next day..
     

    Du vet når du krangler med noen og vet du tar feil, men står på stoltheten fordi det gir deg nytelse der og da? Du vet også at om du er ydmyk med en gang og gir deg der og da, vil dette spare deg for mye bitterhet og selvfølelse, samtidig kanskje også skape en bedre relasjon med deg og den du krangler med.

    Jeg vil heller svømme dypt ned én gang enn å svømme på overflaten og kikke ned på alt som er der. Nysgjerrigheten min trekker meg mot å utforske, og det er bedre å finne ut av det som ligger der nede enn å kontemplere rundt det.

    Det er også bedre å fullføre én enn å gjøre 100 ting halvveis. Så start med å finn én ting som du brenner for lidenskapelig og gjør det til du mestrer det.

    That's my plan anyway..

     

    "Den som piner seg selv før det er nødvendig, piner deg mer enn nødvendig"

    Seneca

  • Publisert: 31.01.2017, 22:20
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • Why so glum chum?

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Samfunn
  • Det er en ting jeg legger spesielt merke til om vinteren, og det er humøret til nordmenn. Vi kaller det mørketiden, og ja den er deprimerende mørk til tider.

    Jeg tenker spesielt på alle de som står opp tidlig, famler ut døren i mørket til jobb, sitter inne på et kontor eller et kjøpesenter, og når arbeidsdagen er over og du skal ut døren, er det like forbasket mørkt.  Da kan jeg forstå at man kan bli mørk til sinns, for jeg har vært dypt der selv. Men hvorfor egentlig, er vi så avhengig av solen? Noen dyr og planter har gjennom tusenvis av år med evolusjon lært å klare seg uten direkte sollys. Hvorfor skal ikke vi klare å tilpasse oss etter så mange år i et av de, geografisk sett, kaldeste og mørkeste hjørnene i verden?

    Vi ble jo Vikinger fordi vi frustrasjonen over dårlig levekår og boforhold ble for stor. De måtte ut og finne bedre jord til å dyrke mat, edle metaller, penere damer og bedre teknologi, alt for å øke levestandarden.

    Men allikevel bor det en hel haug mennesker her fortsatt. Mye takket være teknologi og globalisering kan vi leve godt og heller ha den vakre men brutale naturen på avstand, og heller oppsøke det når det passer oss. 


    Travis Fimmel as Ragnar Lothbrok from the TV series Vikings
     

    Med andre ord, vi har det jo langt bedre. Vi har alt vi trenger for å dekke primære behov. Og har vi det ikke, får vi det om vi ber om det med minimal egeninnsats. 

    Derfor lurer jeg på hvorfor jeg ikke fant et eneste smil i dag på bussen på vei til forelesning. Den ene så surere ut enn den andre, alle breier seg og tar mest mulig plass, dytter seg forbi uten å unnskylde seg og majoriteten har nok ikke tenkt tanken på å dusje de siste 24 timene(sikkert mer). Og 8 av 10 var oppslukt av noe på fra en skjerm. Skal jeg da ta det for gitt at alle dere jeg så i dag er ulykkelige, usympatiske og uhygieniske? 

    Ja og nei. Jeg tror bare fler må være litt mer bevisste og empatiske. Tenk mer på andre rundt deg. Ikke minst for deg selv, hvem vil være rundt sånne mennesker? Dette gjelder ikke bare på offentlig transport, men generelt i det offentlige rom. Til og med på BI der jeg studerer. Åpenheten er ikke akkurat oppsiktsvekkende.

    Dra grevet ditt opp av skjermen og se heller ut av vinduet. Du trenger ikke se en cheesy Prince EA video som noen poster på Facebook for å bli overbevist om at livet og verden skjer rett foran deg (all respekt til han). Alle vet hvor realiteten er, og hvor ekte den er, selvom den noen ganger er ubehagelig. You just gotta strap on your boots and face it. 



    Face every single day..

    Møt de dype dalene og prøv på gjevne de ut med de høye fjellene. Gi liv til ditt eget lys og neste gang du smiler til noen på bussen eller hvor som helst i det offentlige rom, kanskje du møter vennen du har med deg resten av livet, eller om du møter ditt livs største kjærlighet. Det verste som kan skje er at du får et smil tilbake, og du har allerede kanskje forandret innstillingen til et annet menneske den dagen. Sannsynligheten er langt større i realiteten enn i det virtuelle, hvor de fleste bærer masker av påtatte følelser av lykke og kjærlighet. Finn heller lyset innenfra, grav litt etter hva som gleder deg, praktiser det og legg vekk alt du ikke kan gjøre noen ting med, og skap noe selv. Når du da omsider kommer hjem, kan du legge deg på sofaen med god samvittighet, gå gjennom alle snaps, instagram, facebook, fyre opp happn og se om hun søte du smilte til kanskje dukker opp der...

    Så basically alt jeg forsøker å si: smil litt a, og ta vare på deg selv :  ) 

     

    Btw, sjekk ut denne låten, den handler om å stå for den du er og stå for hva du tror på og Ritchie Kotzen spiller en av de feteste guitarsoloene ever recorded: 


     

     

     

     

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer