Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Likestillinger går begge veier

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg er hands down FOR likestilling. Uavhengig av kjønn skal man bli respektert på samme nivå i samfunnet. Kvinner er vel i all hovedsak det kjønnet som har vært i fokus når det gjelder likestilling i media siden kvinner fikk stemmerett i 1913, kun 15 år senere at menn fikk full stemmerett. Før dette var det jo kun menn med en viss skattbar inntekt som kunne stemme.

    Siden den gang har kampen bare fortsatt, mot mindreverd og undertrykkelse. Kvinner fikk roller som var høyst generaliserende og gjorde det vanskelig for de fleste å i det hele tatt å skape sin egen tilværelse og bære integritet. Å se tilbake i tid da kvinnen var "husmoren" og sto for omsorg til hvor det var nesten ulovlig for en kvinne å i det hele tatt inntre i arbeidslivet, er absurd å tenke på i den vestlige delen av verden i dag. Samtidig hadde mannen sin rolle som forsørger, jobbet 5-6 dager i uken og kom hjem til middag på bordet. Det var inndelte roller. 



     

    Men tiden, samfunnet og normene har heldigvis forandret seg. Dette henger allikevel igjen som en skygge fra fortiden.

    Jeg ble intervjuet av NRK her forrige uke i forbindelse med en ny utredning utført av en BI professor for arbeidsgiverforeningen Spekter. I rapporten kommer det frem at grunnen til at kvinner ikke kommer seg opp i toppsjef-sjiktet ikke i hovedsak kommer av et "glasstak"(menn som hindrer kvinner å nå toppen) men at dette usynlige taket er et like stort hinder for menn. Det handler først og fremst om viljestyrke, og undervurdering av egen kompetanse. 

    Jeg har et inntrykk av at kvinner gjør dette på generell basis, og bruker likestilling mer som en unnskyldning i visse tilfeller; ikke bare for seg selv men til andre rundt seg. Det blir like tullete som når noen med en annen kulturell bakgrunn og hudfarge bruker "rasisme-kortet" for å vinne en diskusjon fordi de ikke føler seg respektert nok.  Denne evige rase og -kjønnsdebatten tar overhånd.  Hvor det slås stort opp i feminist-øyne hvordan fortsatt 2/3 av lederstillinger er besatt av menn og hvordan menn i samme bransje og med samme bakgrunn tjener mer enn kvinner. Det kommer frem i samme rapport at grunnen til dette er at menn i snitt jobber i yrker som tjener bedre. 

     Må alt være likt på alle fronter, og må det pålegges?

    Style:
    Betty and Don fitting the gender roles of the 1950s and 60s - From the HBO-show Mad Men
     

    Vi er jo like opptatt av hvordan alle mennesker er forskjellige, hvordan det er plass til alle, samtidig skal det være likt

    Se på det sosiale. Der er kontrasten stor. Hvorfor er det en allmenn forventet norm om at menn skal starte en samtale og tilnærme seg kvinnen? Vi må imponere, av og til sloss for å fange kvinnens oppmerksomhet - for å erobre. Hvorfor er det forventet at menn skal plukke opp regningen til enhver tid rundt kvinner. Fordi vi elsker kvinnene våre. Men det er ikke likestilling?

    Kvinner kan kle seg som de vil, med så korte skjørt og stramme skinnbukser som de vil. Og det er det få som har problemer med, bortsett fra de galeste og mest usiviliserte som tar en fremmed kvinne i kort skjørt som en åpen invitasjon. Men om en mann gjør det? hehe

    Mer frem med albuene tenker jeg, og ikke tenk så mye på den allmenne tilstanden av kjønnsfordeling i samfunnet. And besides - kvinner har mer kontroll på menn enn det man ser på overflaten.

    Don't get me wrong now..

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • 8 kommentarer
  • Paradise hotel - En karikatur av samfunnet?

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • Når jeg sover og drømmer i mitt eget rom, våkner jeg til P2 hver morgen. Jeg våknet til et intervju med Triana Iglesias her en morgen hvor hun ble spurt ut om det var noe banebrytende nytt innhold i reality-serien Paradise Hotel, som hun har frontet siden start - og om hun kunne komme med noen refleksjoner til programmet i sin helhet. Det var ikke mye hun kunne uttale seg om, mye fordi innholdet i programmet forholder seg ganske konstant, men hovedsakelig fordi hun kun er programleder og ikke produsent. På tampen kom hun med en uttalelse som jeg likte godt: "Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, de som er med er de mest ekstreme karakterene i samfunnet" og til slutt fikk det til å høres ut som Lord of the Flies. Weeellll....

    Programleder ler litt under munnen og det samme gjør jeg. Det snakkes også om at det er en guilty pleasure og at de fleste som ser programmet er snik-seere. Det viser seg at de fleste er kikkere, som f.eks på Instagram er de fleste kun kikkere og de færreste er særlig aktive med å legge ut bilder og dele ut "likes". Så ta det med ro, de fleste ser bilde, de bare er gjerrig med likes. 


    Me getting ready for paradise

     

    Men okay, folk ser jo på dette programmet (ikke jeg personlig, jeg ble mett etter 2 sesonger) fordi vi elsker det jeg kaller sosial porno.

    Det er de mest forfyllede og skamløse som melder seg på, og de vet altfor godt hva de har i vente etter de har smurt seg inn i olje og takket ja til den kleineste shooten. De vet at jo større idioti de projiserer, jo mer de driter seg ut, desto lenger kommer de i "spillet". Og spillet har forøvrig ingen faste regler - hvor det virker som produsentene velger helt arbitrært hva som skal skje, basert på hvor mye de kjeder seg og hvor mye de er keen på å leke gud eller ikke.

    Men om Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, da blir jeg alvorlig bekymret over hva som er skjedd med kunnskapsnivået i Norge. Er intellekt helt ut? Er det kult å være uinformert og ureflektert? Er jeg pretensiøs fordi jeg vil være opplyst og ligge et hode foran i tiden? Det virker som at jo enklere ting er, jo mer vil mennesker ha det. Alt fra film/TV, musikk, kunst, design og ikke minst kunnskap. Alt som er lett å konsumere og så lenge man slipper å åpne seg og bre ut horisonten. Det er det folk vil ha. Hva med en mellomting. Det var vel noen i mellom Trump og Clinton? En midt i mellom. En balanse.


    Big fan of this dead guy. Søren Kierkegaard snakket om "Spissborgeren", den som har fortapt seg i ytre forhold hvor livet styres av dette fremfor å gå seg selv.
     

    Men samtidig later det til at de fleste ser nesten litt opp til deltakerne, så mye at "mannen i gata" blir litt det noen kaller "starstruck" om de møter på en av dem. Hvorfor det? 99 prosent av de jeg vet om som ser Paradise Hotel, kritiserer det utelukkende i større grad. Hva er gjevt med det de presterer, at de tør å drite seg ut og bli en riksklovn, eller er at man føler man blir kjent med menneskene som deltar og får et slags personlig forhold gjennom skjermen. For det er sånn du blir "kjendis". Fordi mange nok har sett deg gjennom en skjerm mange nok ganger, slik at når du trer frem i all virkelighet blir det nesten for uvirkelig...

    Det ble et lengre innlegg om samfunnskritikk og Paradise Hotel enn jeg så for meg!

    Hender jeg blir liggende å dra meg til kl.9 om morgenen også. Da får jeg med meg EKKO, som  er et kunnskapsprogram hvor de går i dybden på alt fra samfunnsmessige, teknologiske, biologiske og ikke minst kulturelle temaer. Også podcast sefff. Verdt å sjekke ut, 

    Peace.

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Subtil læring

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • Subtilitet i litteratur og kunst er generelt noe jeg setter høyt som et kriterium for at det skal fange min interesse. Også i musikken og i film som jeg har skrevet om tidligere.

    Men når det kommer til faglitteratur og litteratur generelt som skal være kunnskapsgivende ser jeg ingen grunn til å holde det subtilt og komplisert. Ved å ha gått på over 10 forskjellige skoler og utdanningsinstitusjoner har jeg sjelden kommet over en lærebok som faktisk forklarer noe kort og enkelt, eller i ren klartekst.

    Jeg studerer nå andre året ved Handelshøyskolen BI og merker dette spesielt når jeg er nødt til å lese faglitteratur. Det som er på en måte nesten avslørende, er at det ofte finnes forenklede versjoner av pensum på nett eller i bokform. Det som gjør det enda mer paradoksalt er finnes det noe som heter Aspiri. En bedrift som omsetter for flerfoldige millioner og leier lokaler rett ovenfor BI. Aspiri selger kurs til studenter som ikke klarer å henge med i faget, og formidler fagene på en forenklet og lettere måte. Det kan selvfølgelig være at BI tenker at de er på toppen av det lokale økosystemet og kun stimulerer et marked. Men jeg betaler faktisk for alle forelesninger, og ikke minst for de dårlig strukturerte lærebøkene.

    Hva kommer det av at ingen har stusset mer over dette? Hvorfor kan ikke BI omstrukturere mer radikalt og i det minste gjøre pensum enklere å lese. Det virker som disse bøkene kun er lønn for strevet til noen som må fullføre sitt professorat, og derfor må utgi et antall lærebøker.  Det er i hvert fall ikke noe som er tilrettelagt for den gjennomsnittlige ungdom med ambisjoner og som er sulten på kunnskap.

    Jeg er fantastisk lei av å kjøpe bøker hvor 30 sider kunne vært 5, hvor foreleser eller den som formidler må bruke vanskelige begreper uten å forklare for å beholde sin autoritet. Dette merket jeg som verst første året da jeg gikk Finans, og heldigvis er kursene langt klarere i Creative Industries Management.

    Gi meg noe mer real enn det BI. For den eneste tyngden jeg sitter igjen med etter jeg har lest Økonomistyring 2.0 er hodet mitt som tynges av frustrasjon.

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • 5 kommentarer
  • Kardashian Ideals

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • De fleste av oss har et forbilde, enten det er underbevisst eller om det er klare rollemodeller. Ofte kan det være foreldre eller det kan, og det er det ofte, underbevisst under barndommen. Våre foreldres meninger, perspektiv og holdninger blir overført og påført uten å stille for mange spørsmål.  Men etterhvert som man blir litt eldre, lar man seg lettere influere av venner og andre sentrale mennesker i miljøet rundt deg. Dette er jo i stor grad med på å forme deg.  

    Jeg mener det er sunt å ha en rollemodell, noen å se opp til. Det er noe å strekke seg etter og om man går litt i sømmene så kan ta en rekke snarveier dit man vil om man følger denne personens handlinger og valg som har gitt veien til suksess. Enten det er en "kjendis", en kompis eller en onkel.


    Instagram is maybe the worst place to look for role models
     

    Det jeg mener er et problem, er at valget av rollemodeller for en stor andel jenter ser ut til å falle i stor grad på personligheter i media som lever et absurd luksuriøst liv gjennom sosiale medier. Disse forbildene er 99% av tilfellene besatt av å styrke sitt selvbilde med en maske av sminke og samtidig som de lurer seg selv og frarøver seg noen som helst identitet. Det som er skremmende er at det er blitt en trend og det fansa kaller "goals". De gjemmer seg bak en stjålet identitet som i utgangspunktet er basert på overfladiske verdier. Hvordan ble baseball cap, langt rett hår og teatersminke en trend? Og når ble det et mål å leve i et reality show med aaaltfor penger og alt du har å se tilbake på er en sex tape?

    Og nei, alle de som prøver å gå motstrøm ved å legge ut lite flatterne mer "ekte" bilder av seg selv. Dere lurer ingen barnesolbriller og en adidas cap. 

    Why is not George Costanza an ideal? How would kids react if men posted photos like this. hehe..
     

    Jeg skal hvert fall sørge for at mine kids får andre verdier og mål å strekke seg etter et glamorøst og kunstig ytre som én dag vil forvitre. 

    And yeh, har fått det med meg at folk mener jeg virker pretensiøs. Jeg overvurder hverken mine evner eller innbiller meg at jeg er noe jeg ikke er. Jeg tar kun ting fra hverandre å går i dybden på alt rundt meg gjennom refleksjon.

    Try it!

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • 10 kommentarer
  • Hva er galt med norsk filmproduksjon?

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • Wow i dag kunne jeg slenge på meg en vår-jakke og finne frem et par solbriller. Folk våkner mer til og tar på seg et smil så fort solen kommer frem og plussgradene klatrer oppover. Mørketiden er en del av kulturen vår og preger oss på mange måter.

    Jeg har alltid elsket film som medium, kunst, formidlingskanal og alt det film kan være. Tv-serier har de siste årene tatt igjen filmen og det er det både positivt og negativt i mine øyne. Det gjør at mange heller sitter inne i sofakroken enn å gå ut på kino. Det gjør at filmindustrien blir smalere fordi det er vanskeligere å tjene inn penger på filmene som produseres. 


    Digged up my old baseball jacket today :)
     

    Den norske filmindustrien er relativt liten og omtrent alle er i bransjen er med når den stor produksjon skal realiseres. Men serier kan vi kanskje klare å lage?

    SKAM har jo fått sin oppmerksomhet for å være så realistisk og virkelighetsnær. Det er i tiden og det belyser en del tabuer i samfunnet. Og ja det er kanskje noe av det bedre som er blitt produsert, men spesielt nettopp fordi det er i tiden. Vi var littttt kreative og innovative, og lisenspengene ble faktisk brukt til noe vi kan eksportere. Uten å ha sett for mye på dette tross for at en kompis er med, så er dette åpenbart en steg i riktig vei.

     


    Nicolai Cleve Broch and Ingar Helge Gimle in TV2s production Frikjent
     

    Men er det noe som går igjen i omtrent all norsk produksjon, så er det den eeevige melankolien. Det blir aaaaltfor trist. Og om det kommer et lyspunkt blir det overskygget av enda en tragedie. Jeg har nylig sett på serien Frikjent, som er et klassisk eksempel på dette. Samtidig som flere av skuespillerene spiller i overkanten melodramatisk, blir det vanskelig å henge med. Dramaturgisk så er det bedre gjennomført enn jeg har sett i norsk produksjon på lenge og castingen av hovedrollene er god. Men det mangler lyspunkter. Det er omtrent ingen scener som gir en følelse av en daglig liv eller en hverdag. Alle sekvenser må virker å måtte lede til noe, og ved få unntak leder kun til noe dramatisk og tragisk. Det blir for trist rett og slett.

    Det må litt mer lys til!

     

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • 1 kommentarer
  • Ulven blant sauene

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • "If somebody tells you there's a rule, break it. That's the only thing that moves things forward"

    - Hans Zimmer

     

    Det er noe utrolig rart vi kaller normer i et samfunn. Dette er uformelle/uskrevne regler for hvordan vi skal tilnærme oss andre basert på hva som er forventet av oss. De fleste av oss følger disse "reglene" uten å i det hele tatt være bevisst på hvorfor. Helt nødvendig er det, for et velfungerende samfunn, med samspill, respekt og empati for medmennesket. Men dette er tross alt menneskelige egenskaper som de fleste er født med, takket være evolusjonen.


    As the wolf I've had several periods of seclusion and isolation, living outside of society
     

    Så hva skal vi med disse normene? 

    De begrenser oss fra å tenke annerledes, fra å skape noe nytt og utvikle oss. Hvorfor er det sånn da, at det er kun de "sterkeste" som overlever? De som ikke følger normene er det som ender utenfor samfunnet og blir sett på som det sorte fåret som andre blir utrygge å være rundt siden han eller hun ikke oppfører seg etter hva som er forventet av en majoritet. De sterke er jo da de som velger å ikke følge dette. 

    Er vi ikke like primale som ulvene? Nei, for ulvene er fryktet av alle og vil uansett bli overstyr av instinkt fremfor emosjoner. Ulvene baserer respekt bygget på et hierarkiske fundament bestemt av hvem som er sterkest. Men allikevel, de fleste mennesker liker å holde seg på et "normalnivå" hvor man ikke stikker seg ut for mye og forholder seg til flokken. Så ja, vi er kanskje nærmere sauer enn ulver, som har mistet hornene sine og blitt husdyr.


    The lone wolf.  A piece from Christian Houge's project "Shadow Within"
     

    Jeg husker noen en god venninne sa til meg: I samfunnet et det to typer mennesker. Det er bonden, og det er jegeren. Og jegerne er det ikke mange av. 

    Jeg fant ut etterhvert, ganske tidlig at jeg ikke ville følge med på disse normene. Uten å være bevisst på fenomenet. Men jeg var mest frustrert og synes det var så utrolig tragisk at det var så lite plass til å være annerledes. Du ble en freak og en outsider. Reaksjonen til alle innenfor normen foregår enten i stillhet eller med et følelse blandet av misunnelse og hat. 

    Og det er nettopp det de blir - misunnelige. De strukturerte, konkrete og pliktoppfyllende vil alltid søke noe abstrakt og ekstremt. De trekkes mot sin motsetning som noe nesten mystisk. Like alene som ulven, som ferdes alene uten flokken.

    Kunstneren er en karakter i samfunnet som lenge har blitt respektert, ofte av sosieteten og eliten, for sitt enigmatiske uttrykk og fordi kunstneren følger nemlig jaget. Kunstneren er ofte alene og selvstendig i sitt arbeid. En ensom ulv. Hvor mange ganger har du ikke hørt Henrik Ibsen blitt nevnt gjennom hele grunnskolen og ettertrykkelig i kulturlivet?

    Ibsen fulgte jaget. Han levde etter det, selv om valget ofte var tøft og han sto med en ben over dørstokken.

    Men det er jaget som driver oss, inn i utvikling og gir oss følelse av lykke og mestring.  

     

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Aldri slutt å være nysgjerrig

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg har vært heldig å vokse opp med en mor som er estetiker og evner å bruke kreativiteten sin til å skape vakre omgivelser. Alle mennesker har en hjernehalvdel som er kreativ, vi må bare trene den så den vokser seg større. Det å bruke kreativiteten aktivt handler også om mot. Man må våge å stole på sin egen fantasi, persepsjon og evne til å skape eller oppdage noe nytt. Det krever en del nysgjerrighet for å motivere dette. Nysgjerrighet er det som gjør at vi holder oss i konstant utvikling.

    Nysgjerrigheten motiverer deg og det leder deg videre til å oppdage noe, og kanskje skape eller utvikle noe nytt. Men hvordan skal du finne ut av det før du har forsøkt?


    I've always wanted to do screen acting. But I've never tried. To dare or not to dare. That is the question.

    Prøving og feiling er den eneste måten. Heller si JA for mange ganger enn å la deg stoppe av frykten for å feile. Prøv heller å se hva som skjer om du sier ja. Så finner du ut av det på veien. De fleste vil bli overrasket over hva de kan få til om de får sjansen. Under press, jobber mennesker hardere, mer effektivt og blir ofte presset til å bruke sin egen kreativitet for å gjennomføre oppgaver.

    Jeg har en kompis som har sagt ja til jobber og oppgaver han ikke ante hvordan har skulle gjennomføre. Allikevel kom han seg nesten hver gang, bedre ut av det enn han selv hadde forventet.

    Om du har mestret noe, gått i dybden og virkelig fått det til, så er det vel lite i veien for at du skal få til hva som helst annet? Hva er det som stopper deg?

    Vel, mennesker rundt deg som er fylt av negativitet og mangel på selvtillit vil mest sannsynlig forsøke å fortelle deg at du aldri vil få det til. Taktikken da, er å omringe deg med andre mennesker, og kast deg ut i det før du spør alle andre hva de mener. Alle formeninger er bygget på individuell persepsjon og vil som regel bare forvirre deg. Det bedre å se tilbake på noe du prøvde å feilet, for så å lære av det, enn å se tilbake på noe du aldri gjorde. 

    Bruk kreativiteten overalt!

    wallup.net
    "Twenty years from now you will be more disappointed by the things you didn?t do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover"

    (most used quote I know. But it's still very effective)

     

     

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • Fuckboy?

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  •  



    Alright...

    Jeg er glad i å benytte meg av et bredt vokabular og blande med engelsk, (slik de fleste nordmenn gjør uten å tenke over det) og det er et uttrykk jeg ble introdusert for i fjor som har spredt seg og blitt et uttrykk de fleste jenter er kjent med: fuckboy 

    Så vidt jeg har forstått det, defineres det som en gutt som kun er ute etter betingelsesløs sex uten noen dypere emosjonell relasjon. Han ser bra ut, går typisk i skinnjakke og er sjarmerende(basert på uttalelser fra flere jenter)- og definisjonen blir bare bredere. Men det jeg bemerker meg er at det sjelden blir brukt som et positivt ladet ord..needless to say. Så hva er galt med å kun være ute etter det, så lenge man er åpen om det?

    Jeg mener det er mangel om åpenhet som fører til destruktivitet for de fleste relasjoner. Feilen mange gutter, men for all del jenter også, sender falske signaler kun for å få seg et ligg. Her er det ingen unnskyldninger, men det er like fullt menneskelig. Men det er som regel jenter du hører klage over det. Hva kommer det av?


    Lovende ord, ned i dype glass flyter sakte mot overflaten. Dagen etter får alt en annen lukt og lyd.

    Faktum er at menn i dag generelt sett, er ganske dårlig til å snakke om følelser, og om så de gjør det, er det lite reflektert. Hvor lenge det har vært slik er uvisst men det virker å være et naturlig handicap. Kvinner er derimot altfor gode til å snakke om følelser, men det å skildre det blir fort uklart og det blir fort lite objektivt fordi det emosjonelle tar over for det rasjonelle. 

    Med andre ord, menn beskytter seg bedre bak rasjonaliteten mens kvinner gjør seg sårbare ved å la døren inn til det emosjonelle stå åpen.

    Om du blir sjarmert av en fyr fordi han viste deg en bra kveld, men du merker at han ikke vil ta det noe videre. Hvorfor skal du da legge igjen blodspor?

    Ta det som et minne og skap nye. Mennesker er komplekse dyr, men vi er alle samme rase. Så please spar meg og alle andre menn der ute for å bli kalt "fuckboy". Og jenter, slutt å kall hverandre hoes på instagram, andre sosiale medier og i dagligtale. Feministene spenner knokene for hver hashtag, og Fabian legger håndflaten i fjeset. 

    Si ifra tidlig nok, hold heller døren litt på gløtt uten å la den være på vidt gap. Og ikke vær bitter. Bitterhet bærer det tynneste slør og er nesten umulig å gjennomskue.

    "Mixed feelings over mixed drinks"

    Tom Waits

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  • 13 kommentarer
  • Sex, love and rock 'N' roll

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • That's right, jeg byttet ut drugs med "love".

    Ikke at jeg er en hippie, for de fråtset i begge deler. Jeg vil bare kommentere den økende "kulturen" for dop i spesielt unge miljøer.

    Jeg leste nylig at Oslo eller "Oslove" (spar meg) er verdens hovedstad for det sentralstimulerende dopet MDMA og jeg reflekterte litt rundt hvorfor. 

    Det handler først og fremst om at vi er særdeles dårlig til å kommunisere. Vi unnviker helst å holde en lengre dialog med fremmede, og vi blir i overkant selvbevisste når går ut på byen og spesielt på dansegulvet. Jeg var kun innom alkohol gjennom ungdomstiden, uten å egentlig bli eksponert for noe annet før i senere tid. Men selv etter det føler jeg ikke noe behov.


    Me enjoying extra virgin tobacco
     

    Det er mulig jeg er old fashioned, men om jeg skal ha det gøy vil jeg ha det genuint gøy. Det skal være en eufori basert på omstendighetene og tilstedeværelse. Mennesker som det er gjensidig kjærlighet imellom, hvor man har respekt for hverandre. Ofte hører jeg gjennom andre at jeg har blitt oppfattet som rusa, om jeg er på E eller coke. Selv midt på lyse dagen eller om morgenen. Jeg blir sjelden betrodd når jeg må forklare at det er kun sånn jeg er, det er min energi. Og det eneste som drar ned min energi er om jeg lar andre mennesker dra den ned. Det jeg har trent på, er å ikke la det skje. 

    ZzqLtnBc1dg

    "And I'll be dreaming of the next time we can go, into another serotonin overflow"

    Serotonin regulates mood, body temperature, appetite, sleep etc. and is massively released doing MDMA :)
     

    Jeg er generelt veldig åpen, men jeg ser at generasjonen under meg har startet aaltfor tidlig med et "normalisert" til drugs og jeg blir ikke noe annet enn skuffet over mennesket. Det som skjer i hjernen din er at du bruker opp all gledesstoffet på én gang, og gjør reproduksjonen av dette langsom.

    Om du skal ha alle gledene på en gang her i livet, hva skal du gjøre resten av livet, hva skal du se frem til?  Må å selvmedisinere oss for å kunne klare å leve i nuet? Er vi mennesker skapt med en mangel? Ja, mangel på kunnskap.

    Det er en trend, og den er like tasteless som DHL t-shirts og retro adidas grilldresser. Prøv en hel dag å ikke passe inn, om det er noe du ikke digger, si ifra:) 

    Grav litt dypere enn i lommen etter mer kunstig stimuli.

    Si hva du mener, og men hva du sier. Prøv én dag..

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Short-lived pleasures

  • Publisert: 31.01.2017, 22:20
  • Kategori: Samfunn
  • Vi er alle styrt av det, i alt vi gjør fra vi står opp til vi legger oss, helt til vi slutter å puste: smerte eller nytelse.

    En som gjorde meg veldig bevisst på dette er Anthony Robbins. Sjekk han ut på Netflix eller kjøp en av hans mange bøker om self-help.


    Tony
     

    Jeg har funnet ut at om jeg spør meg selv hvorfor jeg gjør det jeg gjør hver dag, vil jeg bli minnet på hvilke mål jeg egentlig har i livet, og det ikke de kortsiktige målene jeg møter, men de lenger frem i tid. De målene som har destinasjon i drømmene mine. Det som ofte er problemet, er at den kortvarige gleden ofte kommer i veien for den langsiktige. Jeg får det for meg, når det er noe jeg må få gjennomført. at det å handle nå er mer smertefullt enn å bare utsette det.  Men det som er faktum er at når jeg kommer til det punktet hvor jeg føler meg presset opp i et hjørne til å handle, skifter det til det omvendte. Det som var nytelse for lenge siden ble plutselig omgjort til mye mer smertefullt enn det hadde vært om jeg faktisk gjorde det med en gang.

    Det kan være en innlevering jeg burde startet med i dag, og et par måneder senere er det én dag til fristen og jeg har ikke sett over oppgaven en gang. Den smerten du føler dagen før, er tusen ganger mer smertefull enn den for et par måneder siden. Jeg valgte derfor en kortvarig nytelse og får mest sannsynlig en langvarig smerte og skam når den dårlige karakteren kommer. Enda verre, det kan være et brev jeg har skrevet, vil sende, men er redd for å ikke få svar. Det går måneder, kanskje år og plutselig er den person borte for alltid, og vil aldri vite hva du faktisk følte og mente. Det ville plaget meg resten av livet. Om jeg gjør det med en gang, trosser den lille smerten, gjennom stormen av frykt, og i det brevet er i postkassen, vil en langvarig nytelse komme. Det vil være ute av mine hender fordi jeg gjennomførte det.

     

    Dette er hva man kaller mer populært prokrastinering, og det dette som distraherer oss fra å finne veien til langvarig lykke.

    Altså er alt vi gjør, hver dag, styrt av prioritering av nytelse og utsetting av smerte. Trikset er ganske enkelt egentlig, og det er å tenke langsiktig (med mindre du trives med smerte i hverdagen) 

    Spør deg selv: vil dette handlingen føre til smerte eller nytelse på lang sikt? 

    Tenk på når du er utro mot den du elsker, kun fordi du er styrt av den kortsiktige gleden av sex. Vil ikke dette føre til langvarig smerte i form av dårlig samvittighet og et mulig brudd med din elskede?

    Uten tvil.


    When I drink too much I receive instant pleasure, but long-lived pain the next day..
     

    Du vet når du krangler med noen og vet du tar feil, men står på stoltheten fordi det gir deg nytelse der og da? Du vet også at om du er ydmyk med en gang og gir deg der og da, vil dette spare deg for mye bitterhet og selvfølelse, samtidig kanskje også skape en bedre relasjon med deg og den du krangler med.

    Jeg vil heller svømme dypt ned én gang enn å svømme på overflaten og kikke ned på alt som er der. Nysgjerrigheten min trekker meg mot å utforske, og det er bedre å finne ut av det som ligger der nede enn å kontemplere rundt det.

    Det er også bedre å fullføre én enn å gjøre 100 ting halvveis. Så start med å finn én ting som du brenner for lidenskapelig og gjør det til du mestrer det.

    That's my plan anyway..

     

    "Den som piner seg selv før det er nødvendig, piner deg mer enn nødvendig"

    Seneca

  • Publisert: 31.01.2017, 22:20
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • Why so glum chum?

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Samfunn
  • Det er en ting jeg legger spesielt merke til om vinteren, og det er humøret til nordmenn. Vi kaller det mørketiden, og ja den er deprimerende mørk til tider.

    Jeg tenker spesielt på alle de som står opp tidlig, famler ut døren i mørket til jobb, sitter inne på et kontor eller et kjøpesenter, og når arbeidsdagen er over og du skal ut døren, er det like forbasket mørkt.  Da kan jeg forstå at man kan bli mørk til sinns, for jeg har vært dypt der selv. Men hvorfor egentlig, er vi så avhengig av solen? Noen dyr og planter har gjennom tusenvis av år med evolusjon lært å klare seg uten direkte sollys. Hvorfor skal ikke vi klare å tilpasse oss etter så mange år i et av de, geografisk sett, kaldeste og mørkeste hjørnene i verden?

    Vi ble jo Vikinger fordi vi frustrasjonen over dårlig levekår og boforhold ble for stor. De måtte ut og finne bedre jord til å dyrke mat, edle metaller, penere damer og bedre teknologi, alt for å øke levestandarden.

    Men allikevel bor det en hel haug mennesker her fortsatt. Mye takket være teknologi og globalisering kan vi leve godt og heller ha den vakre men brutale naturen på avstand, og heller oppsøke det når det passer oss. 


    Travis Fimmel as Ragnar Lothbrok from the TV series Vikings
     

    Med andre ord, vi har det jo langt bedre. Vi har alt vi trenger for å dekke primære behov. Og har vi det ikke, får vi det om vi ber om det med minimal egeninnsats. 

    Derfor lurer jeg på hvorfor jeg ikke fant et eneste smil i dag på bussen på vei til forelesning. Den ene så surere ut enn den andre, alle breier seg og tar mest mulig plass, dytter seg forbi uten å unnskylde seg og majoriteten har nok ikke tenkt tanken på å dusje de siste 24 timene(sikkert mer). Og 8 av 10 var oppslukt av noe på fra en skjerm. Skal jeg da ta det for gitt at alle dere jeg så i dag er ulykkelige, usympatiske og uhygieniske? 

    Ja og nei. Jeg tror bare fler må være litt mer bevisste og empatiske. Tenk mer på andre rundt deg. Ikke minst for deg selv, hvem vil være rundt sånne mennesker? Dette gjelder ikke bare på offentlig transport, men generelt i det offentlige rom. Til og med på BI der jeg studerer. Åpenheten er ikke akkurat oppsiktsvekkende.

    Dra grevet ditt opp av skjermen og se heller ut av vinduet. Du trenger ikke se en cheesy Prince EA video som noen poster på Facebook for å bli overbevist om at livet og verden skjer rett foran deg (all respekt til han). Alle vet hvor realiteten er, og hvor ekte den er, selvom den noen ganger er ubehagelig. You just gotta strap on your boots and face it. 



    Face every single day..

    Møt de dype dalene og prøv på gjevne de ut med de høye fjellene. Gi liv til ditt eget lys og neste gang du smiler til noen på bussen eller hvor som helst i det offentlige rom, kanskje du møter vennen du har med deg resten av livet, eller om du møter ditt livs største kjærlighet. Det verste som kan skje er at du får et smil tilbake, og du har allerede kanskje forandret innstillingen til et annet menneske den dagen. Sannsynligheten er langt større i realiteten enn i det virtuelle, hvor de fleste bærer masker av påtatte følelser av lykke og kjærlighet. Finn heller lyset innenfra, grav litt etter hva som gleder deg, praktiser det og legg vekk alt du ikke kan gjøre noen ting med, og skap noe selv. Når du da omsider kommer hjem, kan du legge deg på sofaen med god samvittighet, gå gjennom alle snaps, instagram, facebook, fyre opp happn og se om hun søte du smilte til kanskje dukker opp der...

    Så basically alt jeg forsøker å si: smil litt a, og ta vare på deg selv :  ) 

     

    Btw, sjekk ut denne låten, den handler om å stå for den du er og stå for hva du tror på og Ritchie Kotzen spiller en av de feteste guitarsoloene ever recorded: 


     

     

     

     

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • hits