Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Sammen med Antarktis faller verden sakte sammen

  • Publisert: 12.07.2017, 18:14
  • Kategori: Samfunn
  • Det er ikke alle følelser jeg lar meg styre av, men noen ganger kan sinne mitt ta all styring og det må ut på en eller annen måte når noe er urettferdig. Nå er jeg så lei av alt penge og profittjag, av den lille prosenten som er "valgt" til å styre verden. Nå raser halve antarktis ut i sjøen og byer vil bli oversvømt. Store områder lider av hetebølger tørke og massive skogbranner. Kun fordi noen skal ha så ufattelig mye mer penger enn andre. For what? 

    Hvor lang tid skal det ta før mennesker ser de virkelige verdiene -  de verdiene som ikke kan prises av analytikere og politikere. Hvorfor må det presses til det ekstreme og hvorfor kan vi ikke finne balanse?


     

    Hva skal Donald Hentesveis Trump med økt produksjon av fossil brensel og alt annet som vi alle VET setter planeten vår i ubalanse. Billion dollar answer: han blir enda rikere. Men helt ærlig, er det verdt det? Nei kanskje ikke fordi han stryker jo med før istiden dekker halve kloden. Men helt ærlig hvor langt skal det gå før vi gjør en gjør noe drastisk!?

    Hva er det egentlig forskerne vinner på å oppdikte en klimakrise. Hva er de tjent ved å hevde dette? Kanskje gjennom å selge seg til medier, ved å lage store oppslag. Men det er langt ifra insentiv nok til å bestikke 97% av klimaforskerne. De som tjener i all hovedsak på dette er de store selskapene som produserer fossile brennstoff som har fått med seg 3% av klimaforskerne og en maktgal president som stryker sine business partnere med hårene.

    Mange lener seg nok på tanken at om majoriteten er enige om noe, så er det realiteten. Det er heller ikke de heltene som går mot strømmen. Det er hva man kaller " the one percent" - den lille andelen som sitter på de største pengeverdiene i verden. Og det er ikke bare olje og gass som ødelegger klima. Det er vi verdensborgere hver gang vi spiser storfekjøtt f.eks. I USA er 47% av landets areal dedikert til å fôre og avle storfe. Storfe produserer i tillegg enorme mengder metangass som er 23 ganger farligere enn den berømte klimafienden Co2. I India fyrer 700 millioner fattige mennesker med kubæsj for å skape energi. Antarktis og Grønland vil smelte helt bort, det er kun et spørsmål om tid.  Så er spørsmålet, hva kan du gjøre? Vel du kan kutte ned forbruket av storfekjøtt. Spis heller kylling til den berømte folkelige "tacofredagen". Og kildesorter plasten. Plast er nemlig laget av olje.

    Vi er avhengige av at stormaktene går først i rekken og handler mot krisen som kommer raskere enn forventet. Må vi virkelig stå på kanten av stupet og bli dyttet utfor før vi ser hvor sårbart livet og planeten vår er?

    Vi strøk i klimaeksamen og det er ikke mulig å ta den om igjen.

    Her er to filmer å se for å åpne øynene ytterligere - den første er produsert av en tidligere presidentkandidat som dessverre aldri vant: 

    mOrHnctozrY 
    An Unconvenient Truth - Al Gore

    6UGsRcxaSAI
    Before the Flood - Leonardo Dicaprio

     

     


     

     

     

  • Publisert: 12.07.2017, 18:14
  • Kategori: Samfunn
  • 7 kommentarer
  • Demonene som kommer når du er alene

  • Publisert: 05.07.2017, 18:51
  • Kategori: Refleksjon
  • Jeg våknet flere gangen før klokken hadde passert 5 for et par morgener siden. Kaldsvette og frykt vekket meg, mest sannsynlig noe underbevisstheten min dro med seg fra drømmeverden. Når jeg speiler meg, ser jeg at tungen min har et grønnere skjær enn dagen før, leddene kjennes ømme og sinnet mitt tungt. Jeg hinket hjem fra ytterst på en strand med en stokk i den ene hånden og blod i den andre. Så galt kan det gå om man kun skal gjøre noe så enkelt som å bade i havet. En bølge tok tak rundt benet mitt, veltet stenen jeg sto på og tvang fotfestet mitt mot en knivskarp sten. 



    Litt sånn føler jeg det i dag. Som om hele livet mitt blir skylt avgårde, alt jeg sto for, trodde på og lærte på veien blir plutselig helt meningsløst når jeg ligger inne på rommet og kjenner den knivskarpe avgrunnen skrape under føttene mine. Det er en kamp med demonene som jeg kanskje har holdt unna for lenge. De er i oss alle, men vi undertrykker dem - som om de ikke finnes. 

    "Fear is a friend that's misunderstood" skriver John Mayer. Jeg tror at om man lærer seg å møte frykten, leve med den og lære seg å kjenne den - vil det bli ditt våpen i alle kamper. Inviter demonene inn og snakk åpent med dem, for det finnes kompromisser.  

    Det er nettopp i møte med motstand man møter seg selv og det er måten du velger å håndtere motstanden som definerer deg. Motstanden former deg om du møter den riktig.

    Innleggene mine er få og det er mye pga det evig voksende monarkiet av drama queens & kings. Det å bli kastet ut av rommet jeg bodde i fordi kontrasten i livene mellom meg og de jeg bodde med ble for store, fordi sjalusi ble til hevdelsesbehov. Dette midt i eksamenstiden, midt oppi et reality drama med press fra familie, kjæreste og fra det pleide å kalle et hjem. 

    Allikevel skjedde alt dette med gode venner rundt meg som var med meg hele veien - de som er igjen etter du har silt vekk alle de som gir deg en dårlig følelse og overfører sin dårlig energi over på deg. Det er ikke motstand, det er bare andre menneskers demoner som de forsøker å prelle av seg og lokke over til deg. 

    Men hos meg er det nok fullt dessverre. Stay true! Det kommer mer fremover.


    Some good people right there

     

     

  • Publisert: 05.07.2017, 18:51
  • Kategori: Refleksjon
  • 2 kommentarer
  • hits