Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Skjerp dere NRK - skjerp dere filmbransjen!

  • Publisert: 25.06.2017, 20:05
  • Kategori: Samfunn
  • I flere perioder har jeg mttet vre pen for jobber jeg overhodet ikke har noen som helst interesse eller lidenskap for. Men allikevel har jeg klart finne noen aspekter ved arbeidet jeg kan trene og bli bedre i. Fremover pusher jeg mer og mer for f jobber innen film/TV og skuespill - et jvla slit fordi innenfor denne bransjen er selvflgelig ogs en haug jobber jeg overhodet ikke vil ha, men m selge meg inn fordi de ikke akkurat blir tilbudt deg med mindre det er en statistjobb eller produksjonsassistent. Det er nemlig ingen klare regler eller retningslinjer for hvordan du skal f disse jobbene. Et papir fra et kreativt studie hjelper, men det er absolutt ingen garanti for at du vil bli mtt med pne armer og f stillingen du vil ha. Vi er ndt til rette fokuset p det sosiale og bygge nettverk med med alle du treffer som har en fot innenfor dren. Helt til du har ftt en fot innenfor, s kan det g raskt til du fr mer ansvar og ansvar for regi og koordinering, nr det gjelder bak kamera. Her vil man fort bli trygg og kan lett gi opp mlet sitt fordi man sitter s godt i sofaen p kvelden osv. Det samme kan skje om du blir en type-cast skuespiller eller en riksklovn som stiller opp der det er jobb. 

    Jeg fikk et tilbud om en statistjobb pakket inn med at det vil deles ut "noen replikker" og mye tid foran kamera. Med en arbeidstid p 8 timer hver dag bortsett fra en 9:00-19:00. Tema var en slags parodi p hip-hop kulturen. En ting er mitt syn p mye av dagens hip-hop som et rotete urymtisk, umelodisk genre med et straight forward infantilt korttenkt sprk i tekstene. I og for seg hrtes oppdraget gy ut og casting synes jeg passet til rollen - for grunner jeg sliter med se. Men betale 500kr for en full arbeidsdag (med unntak for 10-timers dagen som lnnes med 850kr) er jo helt langt ute p viddene i 2017. Og dette er for en STATLIG kanal som gjr suksesserier?!

    Sorry macncheese men det er bare s faaantastisk userist. S kan man si "nei du trenger ikke gjre det" eller tenke at jeg er ledig de dagene aanyway og trenger cash.  Men skal man finne seg i det da? Noen tar faktisk den jobben uansett. Som om det faktum at selve jobben er s leken og morsom, at det skal kompensere for de kvelende mange timene rundt stressa kamera-crew og regi. Det blir som g tilbake jobbe for Joe & the Juice fr de meldte seg inn i LO. Etter mer innsikt i manus oog konsept brt det raskt med min integritet. 

    Jeg vil bare lufte det litt. For dette har skjedd lenge og skjer ofte. Skjerp dere. For dere har mer enn nok penger - det er bare noen andre som tar mer. Det er nok bevis p det. I USA er det trygge skuespillerforbund som har presset aktrer til heller lnne for mye enn for lite s de slipper sksml. Her m det skje noe i Norge. Ellers er det ikke rart mye av skuespillerene og selve dramaturgien blir s trist og traust. 

  • Publisert: 25.06.2017, 20:05
  • Kategori: Samfunn
  • 8 kommentarer
  • Skap ditt eget rom

  • Publisert: 19.06.2017, 15:01
  • Kategori: Refleksjon
  • Jeg har sttt opp tidlig innenfor det vi kaller dgnet i altfor mange dager n og har hatt skuldrene oppe helt uten tenke over det. For noen uker siden spurte kjresten min om jeg skulle vre med p en sponset reise til Kroatia. Lite visste jeg at de som arrangerte turen hadde booket de billigste billettene gjennom hele det som virker mer som en chartret jobbtur enn en ferie. Vi mtte opp 4 to ganger for rekke et fly til neste by. Og selv om flyet lander pent p bakken, rekker ikke vi gjre det samme. 

    Men, er det en ting jeg har lrt av ha reist en del og bodd forskjellige steder i verden, er det evnen til holde roen og skape rom, holde flelser og sty i sjakk. Det kan endre alt!


    Split

    Vi sapiens er flokkdyr i stor grad. Nr vi er i et rom, enten det er p en fest, i en hyggelig uformell middag, i forelesning, p caf eller i et pent rom ute i naturen; s vil det ofte vre en eller flere personer som tar mer plass enn andre. Man sier ofte at noen "tar rommet" - jeg har til og med lest jobbannonser hvor de sker "en som tar rommet".

    Hva mener man egentlig med dette, og hva kommer det av?

    Det er fler mter ta et rom p. Noen kan ta rommet ved  gi en flelse av trygghet og ledelse, mens noen kan ta rommet ved ta for mye plass for kun tilfredstille egoet. Jeg mener det er noen som fortjener plassen mer enn andre, nettopp fordi de har denne naturlige egenskapen til ikke bare ta rommet, men har evnen til skape rom. For skape rom m man frst og fremst vre trygg p seg selv, trygg nok til ta drene st pne til gi plass til andre uten en frykt for bli jaget ut. 



     

    Dette rommet kan du ha med deg overalt hvor enn du gr. I nye ukjente situasjoner og utfordringer som vi vil mte uansett. Om vi mennesker ikke mter nok utfordringer, vil vi jo bare skape motstand selv. Denne motstanden er ofte den vanskeligste takle siden vi ikke vet helt hvor den kommer fra - vi skaper den underbevisst. Vi glemmer se forbi den fiktive realiteten som handler om hvordan vi skal fle, tenke og handle etter. En autist skaper sin helt egen verden, men sliter se forbi denne realiteten og er dermed ikke objektiv. Vi m ikke glemme se verden objektivt, ellers er vi i fare ved miste oss selv og klarer ikke inkludere alt og alle rundt oss - vi m beholde roen, og holde dren pen.

     

  • Publisert: 19.06.2017, 15:01
  • Kategori: Refleksjon
  • 4 kommentarer
  • Overvekt er en lidelse

  • Publisert: 13.06.2017, 20:16
  • Kategori: Samfunn
  • Kroppspress..hva er det som egentlig presser deg - det er hvert fall ikke kroppen og det er vel strengt tatt ingen som presser noen til bli verken undervektig eller overvektig, eller lide av fedme for den saks skyld. Det strste "kroppspresset" er kanskje det som idealiseres gjennom store kommersielle aktrer innen spesielt klesbransjen og skaper ideelle selvbilder for bde unge og voksne. Alle er fdt hvert sitt fysiologiske utgangspunkt og alle har helt klart ikke lange ben, perfekt nese, hud, hr..ja listen er lang og ingen er selvflgelig "perfekte", hva enn det betyr - hverken i sinn eller kropp. Det er nemlig de "feilene" som gjr alt mer levende, mer ekte og menneskelig ikke minst. Men uansett hvilket utgangspunktet du har, s har du ingen grunn til behandle kroppen din drlig. Og om du er p vei eller nettopp ER overvektig med BMI mellom 25-30, er det ingen grunn til at du skal gli over til BMI over 30 og bli feit - eller det de definerer det som i USA, "morbidly obese".

    Om du er i en av disse kategoriene har du faktisk all grunn til bekymre deg. Det er nemlig bevist at 7% av verdens ddsfall er en flge av fedme eller overvekt. Tallet er faktisk langt hyere enn drapsstatistikken og med en hy selvmordsrate belyser det faktumet at den strste faren for blir drept er selvmord. Vi er vr egen fiende. 

    Ved drlig kosthold og/eller ved  ikke holde seg i fysisk aktivitet er du selv med p sikre en tidlig dd. Jeg velger ta det opp mye p grunn av hvordan fedmen blir forsvart og hyllet av, ironisk nok, av personligheter som lider av nettopp dette, ja for det er en lidelse. Strekkmerker, overfldig magefett og slappe rumper skal skal plutselig hedres og fremmes som et motsvar til den "perfekte" idealkvinnen eller mannen. Hvordan er det noe bedre fremme en lidelse enn en topptrent kanskje underernrt kropp? Slutt unnskyld en utrent kropp som kun er utfallet av lathet og manglene evne og bevissthet til ta vare p deg selv. Ta ansvar. Om du vil leve til du er over 50 selvflgelig..

    Fr det hagler med kommentarer. Se denne TED-talken med en fantastisk forfatter og forsker p selve menneskeheten, vr historie og fremtid: https://www.ted.com/talks/yuval_noah_harari_what_explains_the_rise_of_humans?language=en


    Israelske Yuval Noah Harari
     


     
  • Publisert: 13.06.2017, 20:16
  • Kategori: Samfunn
  • 32 kommentarer
  • Fire vegger

  • Publisert: 12.06.2017, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • For 4-5 r siden var jeg fanget av mitt eget spindelvev av tanker og kom meg ingen steder uansett hvor jeg befant meg; uansett hvilke fire vegger, hvilken vei, storby eller skog - sto jeg helt fast. Jeg oppdaget etterhvert at rom er noe du skaper selv. Med menneskets kognitive evne til skape fiksjoner, skaper vi ved hjelp av vr fantasi det imaginre - det vi ikke kan ta p, men allikevel tror blindt p. Og dette evnen er p mange mter skremmende. 

    Dette er overalt i samfunnet vrt - alt fra det politiske system til penger som vi alle tror p. Fra kristendom til islam, fra store selskaper til lnnen vi alle venter p, dette er noe nok mennesker tror p og er det den mest dominerende realiteten; den fiktive realiteten. Vi lever like fullt i en objektiv realitet, men vi er p god vei til falle vekk fra denne og kanskje til og med delegge den. De objektive realitetene som er havet, fjellet og alle de levende tingene og verdifulle ressursene vi har rundt oss, som vi kan oppleve med alle sansene, blir overskygget av alle fiksjonene mennesker skaper.
     

    Da jeg oppdaget at mye av grunnen til at jeg flte meg drlig, var deprimert og straffet meg selv for det ene og det andre, var pga. alle fiksjonene i hodet mitt om hvordan man skal vre, fle, leve og d. Vi gr inn i rom i sinnet vrt og har en tendens til bli der. Vi lukker dren og finner ikke veien ut, selv om vi vet nyaktig hvor den str. Dette er nok det vi kaller komfortsoner. S fort det rommet blir trygt og godt, nr alt virker "logisk" innenfor dette rommet, s har vi en tendens til bli der, og det er her det blir skummelt. Jeg ble inne i de fire veggene uansett hvor jeg gikk fordi jeg ikke orket, turte eller vget pne den dren ut igjen. Jo lenge jeg ble der, ble jeg tryggere i rommet, samtidig som veggene kom nrmere og nrmere. Noe drastisk mtte til. Jeg mtte gi glipp p denne realiteten og heller skaper flere rom for meg selv. Den eneste mten er mte den objektive realiteten. G en tur i fjellet, dra p hytta og ut i den ville naturen. Utenfor alle de "rommene" som sapiens har skapt, utenfor menneskeskapte strukturer, normer, systemer og industrialisering. Vi m leve mer i den objektive realiteten, for den er ikke vanskelig forst - den er en del av oss alle.


    Et rom skapt av fiktiv virkelighet
     


    Vi feirer selvstendigheten til nasjoner og alt det str fr. En fiktiv virkelighet.
     





     

  • Publisert: 12.06.2017, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Mollsund

  • Publisert: 12.06.2017, 11:54
  • Kategori: Samfunn








  • Publisert: 12.06.2017, 11:54
  • Kategori: Samfunn
  • 0 kommentarer
  • Strekk ut armen med hnden pen

  • Publisert: 06.06.2017, 18:38
  • Kategori: Refleksjon
  • Jeg hadde en tendens til klage mye i mindre yngre dager. Alt jeg fikk igjen var venner og familie som kun til slutt ble lei og etterhvert mister respekt meg og min manglende evne til ta valg og kontroll over mitt eget liv. Det hjelper generelt ikke klage, like lite som det hjelper be til en hyere makt med mindre du velger leve i den fiksjonen. Det er klart at nr det kommet til punktet hvor du ikke kan gjre noe mer for forandre situasjonen du er i, kan du alltid hpe p det beste. Men det beste mener jeg, er g videre og fokusere p noe annet som kan drive deg fremover. 


    Me & Noah 

    Men det er n ting jeg er drlig p, av ren beskjedenhet og ydmykhet - det  sprre om hjelp. Det sitter s langt i meg sprre andre om tjenester, om en hjelpende hnd. Mitt rigide ego og individ har sttt alene gjennom alle stormer og holdt neven min lukket, til den blir trr og full av sr. Jeg har ftt s mye hjelp og kjrlighet av de rundt meg helt passivt, at nr jeg virkelig trenger hjelp, sitter det for langt inne. 

    En person som virkelig har vrt der for meg gjennom noen stormer n er Noah. Ikke bare coacher han meg gjennom personlige konflikter og krisesituasjoner, men i kaoset oppdager vi og fr konfirmert teorier og analyser rundt psykologi, ideologi og filosofi. Midt i kaoset blir jeg dratt inn i en verden av uoppdaget estetikk og kunst som tar vekk oppmerksomheten og fokuset fra konflikt og mennesker av lavml som forsker sette meg i en kjip situasjon. 

    Ved diskutere over digge middager og fre lange dialoger gjennom treningskter og filmer, lfter kunnskap meg opp og gir meg et overblikk som er vanskelig oppn om man lar seg dra ned til roten av treet. 

    Gjennom en ganske turbulent flytteprosess som enda ikke er over, et reality-drama og en eksamenstid har jeg innsett hva virkelig en god venn kan gjre for deg - om du bare strekker ut armen med hnden pen.

    Takk Noah, takk mormor som hjelper meg nr jeg er blakk og takk til alle de bra menneskene rundt meg som aldri sier nei til en venn i nd og som aldri gir opp sin integritet (ver meg til oscar-speech).

     


    My beautiful grsndma
     

     




     

  • Publisert: 06.06.2017, 18:38
  • Kategori: Refleksjon
  • 2 kommentarer
  • hits