Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Min type humor

  • Publisert: 28.04.2017, 17:00
  • Kategori: Samfunn
  • Humor er ofte veldig personlig. Det kan være ting vi ler av i Norge, som ikke overhodet ikke er morsomt i England. Ofte er humor nettopp kulturelt betinget og basert på interne sosiale, samfunnsroller og normer. Men noen ganger kan en type humor treffe hele verden, slik som Jerry Seinfeld og Larry David gjorde med sin pionér innen "situational comedy" Seinfeld.
     
    Serien handler ganske enkelt om en vennegjeng og deres tilsynelatende normale hverdag som utarter seg til det abnorme. Seinfeld og David sin evne til å gjøre humor ut av samfunnsroller, normer og ikke minst arketyper i samfunnet er ganske unik. Særlig hovedkarakterenes refleksjon og handling rundt bagateller i livet, er noe som gjør at utrolig mange kan kjenne seg igjen i dette. Mennesker tenker ofte smålig og egoistisk rundt mye, men uten å handle spontant utifra dette fordi det ikke er sosialt akseptert - fordi det kanskje kan støte og treffe eller sjenere noen.
     
    Vi er alle egoister som må følge jeg-et for å oppnå selvutfoldelse og en viss integritet, mens super-egoet passer på at vi også tar hensyn til andres ego. Men ved å faktisk, litt oftere, si og uttrykke det vi mener kan være med på å gå utenfor denne normen og faktisk ta en rekke snarveier, enn å bære inn alt du føler og tenker om ting. Uttrykk det. De fleste vet jo hva som skal til for å gå utenfor normen og normalitetene, og mange gjør nettopp dette for å skille seg ut, for å bygge en egen identitet; noe jeg har skrevet en del om i et tidligere innlegg. Ved å gå utenfor denne normen ved å kle sitt ytre med sære plagg og artikler, vil dette automatisk skape oppmerksomhet av andre rundt i miljøet.
     


    Man vil i løpet av et øyekast klare, eller i hvert fall forsøke å identifisere og kategorisere mennesket man møter eller kun observerer. Dette har til og med fått sitt eget begrep: "people watching", og det er fundamenalt i all research rundt å skape karakterer i filmer, serier, bøker, tv-spill etc. 
    Går du med hanekam VIL folk kaste lengre blikk, går du i vadmelsbukser med vinden krusende i det røde lange vikingskjegget i sommerværet, så VIL noen kanskje fnise litt, smile eller til og med bli provosert. Men er det ikke det du vil da, du som vil skille deg ut og være egen? Da får du tåle litt latter og heller suge det opp med selvironi-svampen din. Og er du litt rar og gammel fordi du aldri klarte å ta ordentlig vare på deg selv. Hvor lenge har vi ikke laget humor av disse karakterene?
     
    Verste utfallet, er at de kanskje gjør noe drastisk med helsa og blir mer glad i seg selv. 
     
    Jeg har jo fått mye tyn for å ha "hengt ut folk". Jeg er blitt kalt en hel del stygge ting (som du kan lese i kommentarfeltet i tidligere innlegg hvis du kjeder deg og vil knegge litt). Ikke bare det men jeg har også med fått fremstilt, foreslått og fastslått en hel del forskjellige psykologiske diagnoser på grunnlag av min påståtte uthenging av mennesker på den sosiale medieplattformen Snapchat. Se dere selv objektivt og tenk på hva dere faktisk gjør ved å skrive alt dette, spørs om dere ser hvor ironisk og hyklersk det er. Spesielt når dere påfører en hel del til min karakteristika utover det jeg har uttrykt.
     
    Til dere som er så sinna og såret, ta en titt på disse klippene laget av NRK. Det har foreldrene dere til og med betalt for :)
     
    Det er ganske så komisk spør du meg:D
    Om det ikke faller i smak kan man se litt på Borettslaget. En slager ;)
     
    Btw, shoutout til Morten Ramm. Fortsett å gjør narr av komiske karakterer i samfunnet - den enkle harmløse satiren må aldri dø <3
    Folk tåler det!
     
    KYrvlZUSyvs
    r8k4BnNnpNo
     


     


     

  • Publisert: 28.04.2017, 17:00
  • Kategori: Samfunn
  • 25 kommentarer
  • Billig, bra og effektivt - en utopi

  • Publisert: 27.04.2017, 14:54
  • Kategori: Refleksjon
  • Et problem jeg har jobbet mye imot er å gjøre ting halvveis. Bare fra jeg står opp om morgenen, begynner på frokosten mens jeg pusser tenner, legger i en klesvask. Så starter jeg å lese forbrukeratferd mens jeg sjekker Aftenposten, samtidig som jeg snapper en kompis og synger litt til en Mayer-låt. Det ender ofte med en svidde egg, brent havregrøt, en klesvask som blir liggende å mugne og en særdeles ineffektiv study-session. 

    Alle har jo hørt noen fortelle deg "du må ta en ting av gangen". Men når man har så mye å gjøre hender det at man prøver å gjøre nemlig ALT på en gang men jeg vet det vil krasje til slutt uansett. Jeg er så fed up av å stresse med å gjøre ting - det er viktig å ikke ta livet altfor seriøst, ta ting litt med ro og ikke være så sjukt selvdestruktiv. Puste imellom og tenke at du gjør det beste du kan akkurat der og da, for det dummeste man gjør er å stresse over mål som er langt unna. 

    Jeg lærte av film producer Frederick Howard en gylden trekant-regel om hvordan en film kan produseres. Du har alternativene: Billig, effektivt og bra. Men du kan kun velge to av dem. Vil du ha det billig og bra så tar det lenger tid. Om du vil ha det effektivt og bra så blir det dyrt. Det er sjelden en vei utenom, og det er det sjelden generelt i livet også.

    Nå har jeg vært syk siden før helgen og jeg blir usedvanlig rastløs av denne tilstanden. Så rastløs at jeg i går løp et rolig trappeintervall ved Vulkan alene i solen, noe som viste seg å være en ganske dårlig idé ettersom det føltes som jeg hadde vært på en 5 dagers fyllekule etterpå. 

    Jeg har alltid trosset bagatellmessige "sykdommer" som influensa og enkel forkjølelse, men denne gangen har jeg nok lært at det er best å ta det med ro. Frisk luft ja, men ta det med ro. Har en liten teori om at disse sykdommene og bakteriene er til for de som trenger en påtvungen pause i livet, og en god unnskyldning til å ta det helt med ro uten å pådra seg dårlig samvittighet. 

    Om jeg vil bli ordentlig bra igjen vil det ta litt lenger tid. Det er ingen vei utenom:)

    Sjekk ut det bandet her om du digger soul, litt blues og sweeeet slidin' guitar

    K1J04ugcdi8
    Tedeschi Trucks Band -  Midnight in Harlem (fra om 3:50 om du digger gitar soloing)


     

     

  • Publisert: 27.04.2017, 14:54
  • Kategori: Refleksjon
  • 2 kommentarer
  • Et rotete helsesystem uten rettigheter!

  • Publisert: 25.04.2017, 17:47
  • Kategori: Samfunn
  • Digg å våkne til lett snestorm i dag og oppdage et hull i en jeksel jeg fylte for et år siden.

    Jeg ringte SiO tannlegen som har telefontid mellom 8 - 9:00 for sikkerhetsskyld, og fikk utrolig nok en "akutt"-time. Så akutt at jeg hadde plutselig hadde en time på meg til å komme meg opp av sengen, dusje, hoppe over frokost og kave meg frem til tannlegekontoret. Jeg fikk overraskende god service, og det gikk utrolig raskt. Det var heller ingen andre pasienter der. Men allikevel synes jeg 780kr er mye for en 15min fylling. Jeg mener, det var jo tross alt tannlegen sitt slurvete arbeid som førte til at det hele løsnet og falt av? Burde vel være en garanti for tenner, like fullt som det er garanti på et Beats Headset? Allikevel har jeg ingenting jeg skulle sagt. Og tannlegen gjør jo bare en hel del ekstra ting jeg ikke aner hva innebærer. Å ta et bilde av et lite område i kjeften min koster åpenbart 250kr:)

    Jeg fikk bra service og time i løpet av en time, og prisen for en fylling er sikkert halvparten av hva det koster hos en ordinær tannlege. Men er det helt ærlig rettferdig at jeg må betale dobbelt opp da den som gjorde jobben tidligere åpenbart ikke gjorde det skikkelig?

    Heldigvis er jeg sjeldent hos tannlegen og kanskje jeg burde gå oftere på rutinemessig sjekk, men etter at det gikk fra å være gratis før man fylte 18 til å koste en liten formue blir det jo lett om til noe man prokrastinerer. Jeg mener det heller burde være egenandel på tannhelse på lik linje med annen legehjelp.

    Vi er jo heldige som har en såpass trygg helsepolitikk i Norge. Vi ikke betaler jo et minimum i egenandel ved å gå til legen, men er det noe som faktisk kan og bør endres drastisk, så er det service. Sektoren er blitt for slapp på dette området fordi de på mange måter ikke trenger å yte god service. Vi kan liksom ikke klage når det nesten er gratis kan vi? Men det skal ikke så mye mer til enn å strukturere et bedre system, og ansette hyggelige resepsjonister!  

    Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt inn for å bestille en legetime og blitt møtt med en potte sur, innrøkt tone, som oftest tilhører en kvinne som åpenbart har jobbet der for lenge og bare venter på pensjonen. Som oftest får jeg ikke time før om 14 dager, og noen ganger er det en hel måneds ventetid! Hva er poenget med en fastlegeordning, hvor det meningen at man skal tilnærme seg mer personlig til en lege og få god oppfølging når det tar så lang tid å få time?Da jeg først får time og kommer presis, må jeg utelukkende vente i mer enn 30 min til det er min "tur". Hva i all verden er poenget med å bestille en time da? Da kan jeg like gjerne bruke legevaktstjenesten på samme sted og vente like lenge, eller faktisk ofte kortere.

    NkJOZOOXJWk
    Somebody give me a doctor - Van Halen

    Det kommer selvfølgelig an på hvor akutt tilfellet er, men virker ikke som hun som tar den telefonen helt skjønner det. Det svaret jeg får da, er at jeg kan ringe 113 eller benytte legevaktstjenesten. Da bestekompisen min ringte i dag fikk han samme beskjed, selv om han har et akutt problem og tidligere har kranglet seg frem til å få resepsjonisten til å be legen ringe han personlig(noe som er vanlig), så beklaget legen ettertrykkelig over måten resepsjonisten kommuniserte og at det "ikke skulle være sånn"

    Okay, så gjøre noe med det da, Mr. Politician! :)

  • Publisert: 25.04.2017, 17:47
  • Kategori: Samfunn
  • 7 kommentarer
  • Vask fleisen din gutt!

  • Publisert: 24.04.2017, 15:15
  • Kategori: Wear and gear
  • Jeg har i utgangspunktet hatt liten tro på den revitaliserende effekten av hudpleie og hår-produkter. Hva gjorde man for tusenvis av år siden?

    Da studerte i London for 4 år siden dro jeg ofte til Monmouth Street for å drikke kaffe - noe som helt uten tvil var revitaliserende for både kropp og sinn. Men rett ved siden av cafeen ligger Kiehl's - en veteran innen kosmetikk, tidligere apotekervarer og er blitt en kjede som er vokst seg stor. Jeg hadde ekstremt plaget hud i ansiktet på den tiden og fikk utrolig god service av en overkant androgyn fyr i hvit legefrakk i butikken. Av en eller annen grunn hadde jeg aldri noen daglig rutine på å vaske ansiktet mitt ordentlig. Noe som egentlig er ganske merkelig, ettersom det er ansiktet man presenterer seg selv med, først og fremst i de fleste situasjoner. Jeg var vel for "mann" og sta på akkurat det. Og jeg tror nettopp denne oppgjorte meningen om at "skikkelig mannfolk" ikke bruker hudkremer eller andre kosmetiske varer, gjør at mange menn går unødvendig rundt med et ustelt ansikt. 

    Uansett, mannen i legefrakk testet alt mulig på huden min og fant ut hva han mente var som skreddersydd for meg. Jeg kjøpte en haug med produkter i ren desperasjon, men uten at lindret plagene noen særlig merkbar grad. Da jeg var hos Kiehl's i Cambridge noen måneder senere i ble jeg anbefalt noe helt annet som også skulle være perfekt botemiddel for min plagede ansiktshud. 


     

    Det er klart jeg innså at det å vaske seg i ansiktet med en form for fremstilt eller naturlig ansiktsvask er nødvendig når vi lever i en industrialisert verden og med en langt større grad av forurensing enn man gjorde for tusenvis av år siden. Avfallsstoffer og kanskje maten vi spiser gjør at vi får økt talgproduksjon? Mye har også stress og disse hormonene å gjøre. Dette er bevist ved forskning, selv om min fastlege nektet dette faktumet som flere dermatologer har bekreftet i etterkant. Men er det en ting jeg ikke fikser, er når det er altfor mye å velge mellom og ut ifra. Toner, scrub, night serum, anti-aging?! 

    Come on..

    Jeg endte riktig nok opp med å holde meg til en ansiktsvask fra Kiehl's, og droppet alt det andre som bare gjorde huden min avhengig og ustabil. For all del, jeg skal ikke skitne til Kiehl's sin merkevare. Men bare ikke oversell til en mann igjen, de vil føle seg lurt.

    Bad Norwegian gjør det enkelt med rene naturlige produkter, rent, praktisk design og hvor alt faktisk er produsert i Fredrikstad i Norge. 

    Ironisk nok er hovedinvestor og partner i BN den som var med på å få Kiehl's inn til Norge og den personen som ga meg full innføring i hva Bad Norwegian handlet om. Det er i denne "gavepakken" to enkle produkter tilegnet menn. Menn har grovere og fetere hud enn kvinner og trenger tilpassede produkter for huden, spesielt i ansiktet. Disse produktene er luktfrie og forstyrrer ikke parfymen, deodoranten eller annen godlukt man skulle ønske å påføre seg. Ansiktsvasken inneholder cannabisolje (ingen bieffekter f9s) og etterlater huden mindre tørr enn tilsvarende produkter. Den har en "cooling" effekt med naturlig menthol i seg som virkelig river i fleisen, og med knuste aprikos-kjerner som gjør at det røsker litt i porene. Jajaja det høres knalldigg ut. Ansiktskremen er ikke for drøy og kjennes helt naturlig med hudens PH-verdi. Den er pakket i en lufttett beholder og kremen presses opp via et pumpesystem, dette for å unngå bakterier og bevare holdbarheten. Sjekk det ut på nettsiden deres og få 10% off, eller om dere tilfeldigvis er på Gardermoen, selges det på 

    #SPONSSSSSS

    Takk til Bad Norwegian for bra produkter :)

    Peeze out cheeze out!

     Keep it in the shower then you'll never forget it




     

  • Publisert: 24.04.2017, 15:15
  • Kategori: Wear and gear
  • 5 kommentarer
  • Herre min hatt for en aften

  • Publisert: 21.04.2017, 17:54
  • Kategori: Wear and gear
  • Her er et innlegg dedikert til alle dere som sliter med å analysere refleksjonene mine (inneholder noe content kun for dere over 18 år) <3

    Etter en eviglang onsdag på skolen skulle jeg kave meg hjem..i det jeg står utenfor døren innser jeg at nøklene ligger i en annen jakke enn jeg har på meg. Samtidig kommer jeg på at jeg er invitert på "Herreaften hos Douglas", og at jeg skal møte en kompis utenfor filialen deres i Bogstadveien om 15 min. I samme øyeblikk dør iPhonen og jeg får ikke tak i noen. Steve Jobs ville vridd seg i graven..


    Nailer Pattinson-blikket
     

    Det er i sånne stunder jeg bare har lært meg å puste rolig og tenke positivt. Så er jeg jo såpass løsningsorientert at jeg stikker innom min favoritt frisørsjappe "The Gossip", gaten nedenfor og lader mobilen samtidig som jeg får litt hårtips og styling. Welllll.

    Jaaada, menn er jo kommet ut av det metroseksuelle skapet og det handler ikke bare om forfengelighet, og det trenger ikke være jålete. Alle vil fremstå representativt og anstendig - et tegn på at du tar vare på deg selv og har ting på stell. Håret mitt bruker jeg særdeles lite tid på og er et prosjekt jeg egentlig har gitt opp litt og jeg lar det heller vokse. Dette medfører en ganske kjip periode med MacGyver-look og en del frustrasjon, men så har jeg aldri "spart" så lenge at jeg kan ikke gi meg nå!? Min kjære mor ringte meg ene og alene for å fortelle meg at "nå MÅ du klippe deg". Noe hun åpenbart har tenkt på siden sist vi så hverandre.


    Tenker å holde ut noen cm til på håret. Rocker MacGyver i mellomtiden (for gammel referanse?)
     

    Uansett. Til slutt kom vi oss inn og ble møtt med Champagne (ikke Cava) i døren og ble satt til bords. Mye sånne type venues og events kan være veldig stivt, påtatt og litt glorete. Men dette var faktisk ganske hyggelig. Det ble servert mat, med god rødvin til og vi ble presentert for en rekke produkter fra både Dior og noe jeg virkelig fikk øynene opp for : Bad Norwegian. 

    Det kan kanskje virke litt i overkant mannete og "la menn værra menn"-aktig. Men disse gutta gjør det enkelt i både produktkategori og design. Bad Norwegian produserer produktene sine i Fredrikstad i Norge og er helt uten parabener, silikon, animalske produkter eller noe annet miiig som tuller med huden din i lengden.

    Jeg møtte begge gründerne bak konseptet og fikk veldig sansen for ideen og visjonen deres.  Kommer til å skryte mer av det senere. 

    Takk til Personlige Opplevelser for invite.

    Nå er jeg blitt sørpesen forkjølet igjen..mannfluensaen kommer, så vask hender og ta spirulinaen din

    Cheeeeze out!!



    YEH, they made their own vodka!? The cosmetics are for men only . but the vodka's for all sexes(trannies too). 



    Verdens kuleste bartender (Mathias - The Pub) 

     

     

     

     

  • Publisert: 21.04.2017, 17:54
  • Kategori: Wear and gear
  • 3 kommentarer
  • Identifisering og identitet

  • Publisert: 19.04.2017, 19:09
  • Kategori: Samfunn
  • Mange er kanskje ikke bevisst på det, men vi dømmer og blir som regel dømt etter identitet. Når vi kun ser eller møter et nytt menneske, så er det ikke alltid med et åpent sinn, og dessverre altfor sjelden er dette tilfellet. Det er mekanismer i hjernen som kobler alle tidlige assosiasjoner og oppfattelser, samler alt som har formet persepsjonen din rundt det sansene dine oppfatter og i løpet av nanosekunder vil du ha et bilde i hodet av dette mennesket. Jeg går alltid etter etymologien. Identitet etymologisk kommer fra Latinske "idem" som i overført betydning betyr "det samme" Det samme som at vi bruker ordet "identisk" for å beskrive f.eks eneggede tvillinger.  



    Mickey is simple in sense of style, but has a strong identity

    Vi sammenligner altså det vi vet og har lært rundt det vi oppfatter sanselig.

    Lukter du en parfyme, eller lukten av båtbensin , nyklippet gress, lyden av en Porsche, et barn som gråter - alt som du kan identifisere ved hjelp av kanskje et sanseinntrykk, vil ta deg tilbake i tid og gi deg et bilde i nåtid. I ordets betydning - vi (samme)nlikner. 


    Meg som tar på meg bondegutt som identitet fordi jeg føler for det
     

    Dette er både utrolig hjelpsomt og helt nødvendig for å fungere ut i den store verden. Som f.eks at vi vet hvordan vi skal spise, åpne en dør etc. Men på mange måter vil det kunne komme i veien i det sosiale liv. Om man enten baserer seg på og følger det ideelle sosiale selvbildet, eller om man låser seg fast i innenfor sine egne rammer for hva man identifiserer seg med. Jeg vil legge vekt på det rene visuelle, som er den enkleste måten å identifisere når man observerer et menneske (om man er så heldig å ha synet i behold).


    Dress codes
     

    Det er derfor hovedsakelig utseende, og klærne vi bærer, sminken og alle smykkene som med en gang blir det vi dømmer ut ifra. Poenget mitt er, at vi sender signaler med hva enn vi bærer på skuldre, rundt hofter, på hodet, rundt føttene eller i øret; men det definerer ikke hvem vi er. Snarere definerer det hvordan vi føler oss den dagen. Joggebuksene er et tegn på at du kanskje har trent, at du gir F og er sliten, eller at du overhodet ikke er forfengelig. Det uniforme gir en tilhørighet, til et fotballag, til en etat, eller et selskap etc. Dressen sender signal om en formalitet og trygghet på mange måter. Skinnjakken henger på rebellen etc. Men du vil bli dømt deretter uansett. Og vi vil dømme i blinde. 


    Rock 'n' rollin
     

    Identiteten er ofte langt mer kompleks enn hva du ser med øynene den dagen eller den neste. Han du eller hun du så i en dress i går, ser du kanskje i skinnjakke den dagen har fri. Det handler om å være alt, uten begrensninger. Ikke la et plagg eller periode i livet definere deg. Jeg synes ikke man skal føle seg låst til noe, kun fordi man er vant til det, og er trygg på det. La det heller være med på å forme deg videre. Så kan man kanskje tenke seg om før man dømmer noen nord og ned. Tenker jeg. 

    Så kan andre tenke hva de vil. Så vil sikkert folk skrive masse ting om at jeg gjør nettopp det. Dømmer. Men om du tenker deg om, så gjør du nøyaktig det samme. 

    Musikk knyttes også opp til identitet. Her er en av mine favoritt hip-hop tracks:

    CB7COS01BSk


     

    Peacerooney out!

  • Publisert: 19.04.2017, 19:09
  • Kategori: Samfunn
  • 14 kommentarer
  • Country-life meditation

  • Publisert: 17.04.2017, 16:51
  • Kategori: Hverdag
  • Sommeren kommer med stormskritt, samtidig som været er mer labilt enn en engelsk setter med løpetid. Jeg har ikke noe i mot hardt vær, men når du bor i en by og kler deg for en solfylt dag, og gå må stivfrossen hjem i sur vind og lett sne - da er det lett å bli irritert, og forkjølet.

    På landet har jeg større toleranse for dette. 

    Det er noe med gårdslivet som tiltrekker meg enormt. Det enkle rurale livet, hvor ren muskelstyrke og skitne hender er en del av hverdagen. Dagene hvor du våkner til lukten av lett regn, lyden av knirkende husvegger, fugler fra tett skog og åpent hav. Morgenkaffen smaker bedre og perspektivet på tid er snudd opp ned. Som mange sikkert har skjønt, er jeg i større grad fascinert av Amerikansk kultur. Cowboy-livsstilen og jordbrukslivet er kanskje romantisert på mange måter, men hva er nå galt med litt romantikk?

    Det er spesielt det landlige med all estetikken, språket og musikken som gir meg en slags ro som senker skuldrene mine. Det er ikke for mye som haster, ingen sirener, barn som hyler og tramper eller naboer som banker og klager over at jeg spiller gitar for høyt om morgenen. Lære å kjøre traktor og treske jordet om høsten med country-music på full fres. Don't mind if I do! 


    Jeg vet hvert fall at jeg vil ha en egen gård så snart jeg har ressurser til det. I Sverige er det ikke spesielt dyrt heller. Kanskje den Norske stat burde gjøre noe med det, gjøre det lettere for private å kjøpe og drive egen gård. Eller kanskje heller gå for en egen ranch et sted i USA. Colorado eller Montana maybe? 
    Gjøre en del av låven om til et musikkstudio, ha konserter, fester og middager. Et sted hvor familien kan samles.

    Det er vel ikke den fjerneste drømmen å ha..


    Et tungt farvel med gården i Sverige (les mer på Krisssssssssssssssssy sin blogg)
     

    Heldigvis oppdaget jeg musikk tidlig og bygget opp min egen smak gjennom å utforske sjangre på kryss og tvers. Country-musikk er sikkert teit og i overkant folkelig for mange pop-heads, men jeg elsker den enkle dagligdagse, ærlige, romantiske og rå musikksjangeren, som ofte beskriver en følelse eller situasjon alle kan kjenne seg igjen i. 

    Legger ved noen country-classics fra mine spillelister:

    NmekzvbKrF8
    Joe Nichols - Gimmie that girl
     

    Country Boy - Alan Jackson

    M-C-IbkuNWs
    Waitin' on a woman - Brad Paisley




     

     
     


     

  • Publisert: 17.04.2017, 16:51
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Lørdag på Vestkanttorvet

  • Publisert: 15.04.2017, 17:19
  • Kategori: Weekend
  • Håper alle nyter de siste dagene med påske. Bypåsken har vært både turbulent og rolig, men mest av alt utrolig hyggelig. Heldigvis har jeg gode venner som ikke er borte på "syden"-ferie med familien eller som er kramperuss i Hemsedal og Trysil. Oslo er kanskje ikke den største eller kuleste byen, selv om fler og fler kulturer blir integrert og bydeler ryddes opp. Men det er mye man kan finne på, om man går utenfor de trygge 500m.


    Me Noah & Nico

    Jeg har bodd litt rundt om kring i byen og Frogner den bydelen jeg alltid vil trekkes tilbake til, det er på mange måter hjem. Det er ofte ansett som det området der fiffen bor, hvor Porsche og Tesla kjører om kapp og hjem til de beryktede "Frognerfittene". Det er også ansett som det dyreste strøket i Oslo, mye fordi det er sentralt, nærliggende parkområder og er preget av pen arkitektur. Men alle liker jo pene ting og det som er godt å hvile øye på. Omgivelser betyr mer enn vi tror, ikke bare for kunstneren og estetikeren, men også for næringslivet, for alle som tilbringer mye av dagen inne på et kontor - vi liker alle å ha det pent rundt oss, men det koster ofte litt arbeid og penger.

    Bruktmarkedet på Vestkanttorvet har holdt på siden 1989 og er et av de få gjenlevende bruktmarkedene for bl.a antikviteter, klær og andre snurrepipperier. Nytt innslag i år er spåkone, om noen skulle være ekstra søkende. Standarden er noe høyere enn andre bruktmarkeder i byen og det er alt fra Frognerfruer, middelaldrene, ungdommer og fashion-studenter som selger egne ting.

    Min kjære farmor bodde i en leilighet med utsyn mot Vestkanttorvet, og gjennom mange barndomsår og lange søndagsmiddager har jeg skuet ut mot denne plassen. Den vil alltid være meg kjær og nå er det en stund siden jeg har vært der. Kanskje vi ses neste gang. 

    Nyt påskeaften(for de som feirer det) med kjær familie og venner. Nå må jeg hoppe i dusjen før jeg skal middag. 

    Peace


    T-shirt fra Velouria Vintage











    Rods
     

  • Publisert: 15.04.2017, 17:19
  • Kategori: Weekend
  • 7 kommentarer
  • Se meg, jeg er spesiell!!

  • Publisert: 13.04.2017, 15:13
  • Kategori: Samfunn
  • Vi snakker om generasjoner, og generasjonsskifte som om hvert årskull bringer frem en revolusjon i samfunnet. Menneskets egenskaper, evner og individualitet er den samme gjennom alle generasjoner, men miljøet vi vokser opp og blir oppdratt i, forandrer seg. Et fenomen som er tydeligere øker i større grad er den tidlige midtlivskrisen, som inntreffer tidlig i 20årene.



    Jeg tror mye av grunnen til at min generasjon opplever en midtlivskrise i 20årene er nettopp måten vi blir oppdratt på. Vi blir fortalt fra vi er små barn at vi kan få til hva vi vil, bli hva vi vil og at akkurat du er helt spesiell i forhold til alle andre. Det har gitt liv til økt egoisme og lav selvinnsikt hos majoriteten av oss, og dette virker i stor grad hemmende. Jeg innså at jeg var en del av det, og da jeg oppdaget dette begynte å innse hvor viktig det er å se en situasjon fra fler perspektiver, være objektiv, rasjonell og ikke ta meg selv så fryktelig høytidelig.

    Jeg hadde en samtale med en gammel kompis i går, som styrket denne teorien. Han mente at grunnen til at vi har sett en generasjon med økt transsexualisme og alternative legninger ligger i at vi blir fortalt fra barndommen og gjennom oppveksten at vi er så helt spesielle og egne, og når vi da møter verden og andre mennesker som deler mye av våre egne egenskaper, så føler vi oss nesten lurt. Hele bildet om at du er en utvalgt unik spesiell blir knust i tusen biter. At noen da går til lengder som å endre kjønnet sitt for å gjengi en følelse av individualitet, er da kanskje ikke så rart?

    Vi møter veggen i 20 årene når vi skal ut og skape noe på egenhånd, skolere oss selv, helt avhengig av samspill med andre mennesker. Det er her vi sliter. Jeg møter altfor mange som ikke tåler å bli snakket til eller få noe som helst direkte kritikk. Man må ta omveier for å ikke tråkke på noens "tær". For TENK om de faktisk vil ta seg nær av det og bli såret?!

     Lørdager på Vestkanttorvet vanker det alt mulig "rart".

    Samtidig blir vi minnet i kjølvannet av terror og tragedie at vi alle er like; mennesker under den samme himmelen som kjemper alt ondt med kjærlighet. Det forundrer meg. Må det krise og elendighet til for å kunne se hvor mye samspillet er verdt?

    Om et menneske blir såret, skjer dette nettopp fordi hun eller han da tar seg nær av kommentaren eller kritikken. Det er da et sårt punkt som denne personen ikke ønsker å jobbe med eller snakke om. Det er noe som må forløses. Så lenge kritikken er konstruktiv, enten for relasjonen alene, om man skal jobbe sammen eller leve sammen; folk må tåle å bli møtt med motstand - det gjør oss sterkere og tryggere! Om alle skal bite seg selv i tungen for å passe på ikke såre noen med ord, bevisstgjøre ethvert uttrykk for å ikke sende feil signaler, vil vi sitte igjen i et rom uten motstand og oppgjorte meninger basert på trygghet og liten erfaring, og en frykt for å møte noe nytt som utfordrer perspektivet ditt.

    Det er det samme med de som ofte er blitt kalt "hipstere", en slags subkultur som er blitt trend, hvor det å skille seg ut ettertrykkelig gjennom klesstil og en alternativ livsstil som i større grad blir påtatt i affekt av trangen for individualitet.

    Så hvordan kan jeg filme snutter og ta bilder av tilfeldige mennesker som gjøre "rare ting", og i tillegg legge det ut på en så offentlig kanal som Snapchat?

    Fordi jeg fascineres av rariteter.

    Jeg deler det fordi jeg vet fler vil kunne enten finne humor eller kjenne seg igjen. Han som sykler alene til påskefjellet med tre 8-pack Kvikk Lunsj i baklomma på kondomdrakten, hun som er svak for sukker og pirker til seg toppen av cappuccinoen med en pinne, eller den bankansatte som sprayer plantene i vinduet grønnere. Alt er relativt, ingenting er forbudt.

    Det rare er rart fordi man ikke er vant til det, og noe bare ER bare ufint eller komisk. Vi må slutte å ta oss selv så fryktelig høytidelig. For vi er alle av samme art, og om vi ikke har selvironi eller selvinnsikt blir det usedvanlig vanskelig for mennesker å kommunisere. Vær deg selv, men ikke forvent at det vil få reaksjoner. Og vi vil jo oppnå nettopp dette. Vi vil bli sett.

  • Publisert: 13.04.2017, 15:13
  • Kategori: Samfunn
  • 36 kommentarer
  • Den fremmede - en gjest og en vert

  • Publisert: 10.04.2017, 18:19
  • Kategori: Hverdag
  • Det skjer mye i min hverdag, og til tider så mye at jeg ikke får tid til å blogge. 

    Påsken er en spesiell tid for meg, men den kommer alltid uventet. Jeg finner en slags ro i påsken, en tid hvor jeg lander litt før sommeren kicker inn. De siste 10 årene har jeg tilbragt påsken i byen med få unntak, og jeg har sjeldent klagd over det. For det er noe med den stillheten og roen som ligger over Oslo gjennom denne tiden, hvor solen står høyt på himmelen og vinden blåser rått gjennom barndommens gater og kjente adresser. 

    Gatene blir bredere av alle bilene som er på vei til fjells, eller som blir tauet bort fordi gatene skal renses for vinter og grus. 


    Friends discussing timepieces
     

    I går slo det meg litt hvor mye folk styrer og ordner rundt påske, like fullt som med julen.

    Hvordan så mange rundt min alder og spesielt de noen år yngre, planlegger og samles i hytteområder og bevarer fest-tradisjon som kan minne en del om russetiden. Krampe kanskje? Det er denne kollektive festingen jeg aldri egentlig har vært en del av, og jeg har jo innsett at det er noe jeg har ubevisst valgt meg bort ifra denne kulturen. Da jeg begynte å tenke mer hvorfor, hvordan og hva, virket det for meg som at de rundt meg tenkte mer "sånn er det". 

    Ved å gå mer i dybden av meg selv og gå litt mer min egen vei, gjør at man avskrekker mange av de som lever mer i bredden.

    Jeg gråt litt her før helgen, fordi jeg plutselig følte meg alene og utenfor. Etter å ha tenkt meg godt om, så vet jeg hvor jeg befinner meg, og jeg er på vei et sted. Jeg står ikke stille, eller fast noe sted.

    Dypet har alltid vært en frykt for mennesket - det ukjente som er både skremmende og spennende samtidig. Våre primitive forfedre som levde bak murer, fanget eller drepte fremmede i frykt for at det skulle kontaminere det klanen eller gruppen hadde trodd på og bygd opp av verdier. Etterhvert som kulturer utviklet mer samhold og den fremmede gikk fra å være fiende til å bli et sendebud og en utsending. Man tok de den fremmede inn, og etter rituell renselse ble de tatt inn som en underviser, som lærer bort og projiserer ny energi. På latin er fremmed hostis, som betyr både "gjest" og "vert", roten til dette ordet er gjestfrihet.

     

    "If a man be gracious and courteous to strangers, it shows he is a citizen of the world, and that his heart is no island cut off from other lands, but a continent that joins to them" - Francis Bacon

    Heldigvis kan man jo si, er vi kommet lengre enn dette, men samtidig har mange av oss en viss naturlig frykt og skepsis til det som ikke er familiært. Jeg har en god venn som er langt dypere enn meg, i både kunnskap og intellekt. Dette skremmer mange, fordi de ofte er redd for å ikke ha noe vettugt å si, fordi de kanskje føler seg dumme, eller synes han er dum fordi han gidder å bruke tid på å analysere alt mulig.

    Men kunnskap burde ingen frykte. 

    Fritt sinn og åpenhet til de rundt deg, og spesielt det fremmede, vil utvikle deg og de rundt deg. Men får du lite tilbake, så er det nok ikke verdt å gi noe mer enn det du allerede har gjort. Speil deg i det ukjente, det vil kunne ofte gi deg noe.

    Nå skal jeg nyte påskesolen med dama og gjøre bypåsken bedre enn noen gang 

     

  • Publisert: 10.04.2017, 18:19
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • Utfordringer utvikler meg

  • Publisert: 07.04.2017, 09:39
  • Kategori: Refleksjon
  • Et spørsmål jeg har stilt meg selv mye i det siste, er : Hva er det som driver meg?

    For hva det er som driver oss mennesker, er utrolig forskjellig, samtidig som det er grunnleggende verdier programmert i oss alle. Coach Tony Robbins snakker om dette i sine foredrag og bøker, og har definert det ved "6 Basic Human Needs". Innenfor disse behovene, så ligger det jo individuelle verdier som får deg til å ville stå opp om morgenen og aktivisere deg selv. Noen vil kanskje kun bidra med noe og forbli trygg, men tilfredsheten vil nok ikke vare lenge før du merker at du vil være avhengig av utfordringer.


    "If you do what you've always done, you get what you've always forgotten"

    Jeg er avhengig av utfordringer, ellers sovner hjernen min. Dette ligger faktisk under et av de basale menneskelige behovene "Uncertainty/Variety". 

    Får jeg ikke nok utfordringer vil jeg ikke ha den drivkraften til å utføre og skape, praktisere hobby eller leve ut drømmene mine. Ofte blir disse utfordringene kalt "problemer", og en frase som ofte blir sagt er "ja vi har alle våre problemer". Men om du nøytraliserer dette og heller ser på det i et større perspektiv, så er det ikke noe mer enn en hindring, en hindring som står i veien for målet du vil oppnå.

    Vil du oppnå dette målet må du overvinne denne hindringen, og på veien videre vil du være klar om du møter den samme hindringen. Plutselig er det ikke noe "problem" lenger å takle denne utfordringen, og det er ikke en gang anstrengende å møte det. Og vil man oppnå noe, konstant fortsette å utvikle seg, så må man lære å møte disse utfordringene uten å heve skuldre, uten å miste søvn og motet. Men heller møte dem med åpne armer, for om du ser det i et lengre perspektiv, vil du får mer igjen enn du aner. Men også det viktigste, som en jeg har kjær ofte sier til meg: Pick your fights. Og behold roen, selv når du må løpe.


    Tony Robbins 6 Basic human needs: https://www.entrepreneur.com/article/240441

  • Publisert: 07.04.2017, 09:39
  • Kategori: Refleksjon
  • 5 kommentarer
  • Rock 'n' roll - Idealisme og livsstil

  • Publisert: 05.04.2017, 17:14
  • Kategori: Samfunn
  • Er det noe som drar meg opp av gropen, som får en dårlig dag full av angst og dårlig selvtillit til å stråle, så er det rock n roll. Det er en frihet til å uttrykke seg som du vil, uavhengig av hva alle andre tenker, av hva som er samfunnsmessig akseptert. Mange har oppdaget denne genren og fått en følelse av frihet, følelsen av at uansett hvor du er fra, hvordan du ser ut, så kan du finne din scene å stå på og stråle.
     
     
    Det er denne inspirasjonen til å kunne ikke bare drømme, men våge å gå i mot strømmen, våge å gå en helt egen vei uten å se tilbake og gi F.
     
     
     
    En person som gjorde meg utrolig inspirert og skildrer nettopp dette, er Francis Mallmann. Sjekk han ut i sesong 1 av Netflix-serien Chef's Table. Han har en visjon og følelse av estetikk som ga meg gåsehud første gang jeg så episoden, som er dokumentarisk laget og produsert av fagfolk som alle må ha et estetisk øye. Det er fullt av følelser, spørsmål om eksistensialitet, kjærlighet og kallet fra naturen rundt oss som mange av oss nesten har glemt.
     
    "But I was very stubborn about my freedom. I was able to lie on my bed every night and dream about what I wanted. I knew that I was myself and that I had to decide for myself"
    Francis Mallmann
     
    aBPq1Y-2qQE
    Sjekk fra 4:26 hvor Matt Sorum definerer rock n roll.


     

  • Publisert: 05.04.2017, 17:14
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Kan man strukturere skjebnen?

  • Publisert: 04.04.2017, 20:44
  • Kategori: Refleksjon
  • Jeg vet ikke om det er årstiden eller meg, men i den siste tiden har jeg virkelig hatt lavt energinivå. Det var en periode hvor pusten ble kortere og jeg ikke klarte å konsentrere meg det grann om skole og pensumlitteratur. Det er jo noen dager som er sånn. I dag sto jeg opp rundt 9, og dro ut og løp trappeløp ved Vulkan rundt 10:30. Egentlig skulle jeg vært oppe 7:00 og løpt rundt 8, slik at jeg får nok tid til å somle med ting av egen interesse og hobby, så jeg til slutt kan gjøre pliktene, for å fullføre en bachelor. 

    Er det noe som har gode tips til å finne motivasjon og rytmen til god struktur?

    Jeg har sagt til meg selv utallige ganger, hvordan jeg skal strukturere ukedagene og være effektiv når det kommer til tid, så jeg slipper angst og stress. Mens jeg satt meg på café i dag, leste jeg et intervju med Ryan Gosling, hvor han uttalte at han "har sluttet å bruke tid og se tilbake på det jeg ikke gjorde". De rollene han ønsket og ikke fikk, mener han har ledet han til andre roller som viste seg å være langt bedre for hans karriere. Noen kaller det skjebnen og ler litt av det, men jeg tror faktisk det er noen usynlige krefter, noen koder som sørger for at det går i en viss retning om man legger nok krefter, tanker og energi i det. Så var det kanskje meningen at jeg ikke skulle få gjort altfor mye produktivt enn det i dag. Uten at det er noen unnskyldning for meg selv. For jeg er jo bevisst på det. 


    Ryan Gosling for GQ

    Okay, så fikk jeg ikke lest noe skole i dag, selv om jeg hadde satt av halve dagen til det. Jeg skulle møte en medstudent og lese økonomi, men hun skrev til meg at hun har en "dårlig dag" og det vet jeg hvordan er. Det er relativt enkle veier ut av den "dårlig dag"-innstillingen, men de kan være vanskelige å se om man ikke finner roen. Meditere litt. 

    Så endte jeg opp på Nasjonalbiblioteket da, og så på videoer om alt mulig som ikke har med skole å gjøre og vipps så er klokken 16:30.

    Nå skal jeg feire min kjære mamma sin bursdag med Pad Tuesday, og prøve å komme meg hjem tidlig så jeg er opplagt til en mer strukturert dag i morgen. Jeg tror det handler om å bestemme seg for å gjøre noe, og ikke snu eller bli avledet. Målrettethet er kanskje et stikkord. For skal ting bli gjort, er struktur i en eller annen form nøkkelen dit. Så kan man kanskje strukturere rundt skjebnen.

  • Publisert: 04.04.2017, 20:44
  • Kategori: Refleksjon
  • 4 kommentarer
  • Inspirasjon som motivasjon

  • Publisert: 02.04.2017, 18:57
  • Kategori: Refleksjon

  • Disse frokostene er beregnet kun mot fyllesyke og ellers helst til lunch:

    Corn Tortilla stekt i olivenolje

    Egg stekt med Jarlsberg(om du vil steke plommen uten å snu egget er det bare å sette lokk over pannen)

    Rødkål

    Cherry tomatoes

    Mais

    Potetsalat

    Salsa

    Strø gressløk over

    Refleksjon:

    Jeg har tidligere kunnet irritere meg over de minste ting. Jeg kunne la de minste ting ta så mye energi fra meg - så mye at jeg begynte å minne mer om en grinete gammel gubbe enn en mann i 20 årene. Det var et tidspunkt hvor jeg merket at jeg måtte bort fra de jeg hadde rundt meg, og inn i nye omgivelser, for å få nye impulser. Det var da jeg bestemte meg for å dra til London og studere drama & film. 

    Da jeg kom tilbake, klatret jeg meg sakte opp av en depresjon som i all hovedsak var forårsaket av min egen psyke og innstilling. Du vet når noen sier " et sted fremtiden, vil du se tilbake på dette og le"?



     

    Det jeg begynte med da, var å heller se frem i tid til det punktet hvor jeg faktisk kan le av det. Det er ofte vanskelig å se noe når alt er mørkt, men man må være tålmodig, for sakte kommer nattesynet, og du ser alt litt klarere selv om det kanskje er svart/hvitt. 

    I dag har jeg gått en lang tur med min kjære mor som er en fryd å være med om dagen. Jeg setter utrolig pris på det forholdet vi har nå, uten for mye krangling eller at hun har noen evig trang til å oppdra meg. Men så er det jo det evige instinktet, og sånn er jo naturen. Men min mor har inspirert og motivert meg til mye og gjennom mye. Mødre har ikke alltid rett, men veldig ofte. Av en eller annen grunn er det ofte veldig kloke og objektive, men kan å mangle innsikt selvfølgelig.

    Men det er bare kjærlighet.

     

    UL1m4hZx3FM
    Et band broren min viste meg i 5. klasse. En av mine første introduksjoner til rock og til det lyriske. Det handler krangel, konflikt og når man heller kanskje burde lytte og lukke munnen..

    Jeg har tenkt en del på hvorfor jeg skriver ned disse tingene. Og jeg har kommet frem til at det er handler mest om det at jeg elsker å kunne inspirere og samtidig bli inspirert! Det å finne gleder i å inspirere andre, handler ikke om at andre skal beundre deg, men mer om at noen eller noe kan motivere og pushe deg til å gå en spesifikk retning, ofte kreativt. "Inspirare" fra latin betyr å ånde inn, eller å inhalere. Man tar altså noe innover seg og internaliserer fra andre, og dette kan være negative og positive verdier. Dette er jo kun passivt, for ingen kan tvinge noen til å bli inspirert og det skjer ofte helt ubevisst. Det å se at man kan inspirere andre er også motiverende i seg selv, ved at man får en bekreftelse på at ens verdier er gode, om overføringen er positiv. Og det er utrolig digg å se.

    Det kan løfte mennesker ut av sitt eget, kanskje lukkede sinn og gi andre en bevissthet eller perspektiv, eller det kan gi andre kunnskap de aldri ville fått noe annet sted. Men samtidig er det viktig å ikke la lede for mye etter en annen form i den grad at man mister helt seg selv. Da er det nemlig lett å falle tilbake i den gropen, fordi den personen eller livsstilen du formet deg etter, viste seg å ikke være evig grønn. Ta heller med det beste og sil ut det som kanskje ikke er så positivt ved å være litt objektiv og mindre intens. Jeg tror det er viktigere å lytte mer, og bruke færre ord. Men ikke her. Dette er en del av min dagbok jeg deler alle;)

     

  • Publisert: 02.04.2017, 18:57
  • Kategori: Refleksjon
  • 5 kommentarer
  • hits