Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Spre kunsten sosialt!

  • Publisert: 29.03.2017, 21:45
  • Kategori: Kunst
  • Jeg var ikke gammel første gang min mor dro meg med på kunstutstillinger. Hennie Onstad og Astrup Fearnley vil alltid være en del av barndommen min. Jeg drømte meg bort i det abstrakte og det konkrete, i Jeff Koons sin pop-art, Liza Lou sine tålmodige, metikuløst fremførte perleverden til Damien Hirst sine kontroversielle verker. Heldig føler jeg meg nå, som fikk så mye inspirasjon og kreativ input, alene med påvirkning fra min mor og i senere tid gjennom å assistere og jobbe tett på med en kunster og fotograf.

    IMG_9540.jpg
    Woman in deep contemplation

    Hadde jeg vokst opp annerledes, ville jeg nok ikke hadde dette perspektivet eller interessen for kunst i seg selv. Det er lett å få et ganske pretensiøst og elitistisk bilde av kunstverdenen, mye fordi kunst blir mindre og mindre definerbart og det oppstår nye kunstformer i samtiden. Det er ikke altfor lenge siden billedkunst var det eneste som var definert som kunst hvor grunnlaget var begrenset innenfor en ramme.

    Etter at innovatører brøt med det tradisjonelle (noe som må til for at noe skal gå fremover) har kunsten blitt friere og åpnet seg for et mye større og bredere publikum. Det har blitt mer en trend og tar del i offentlige rom, ute på gaten, på venues og events eller private fester gjennom performance art og installasjonskunst.

    Men hvordan får alle vite om dette?

    Det sterkeste virkemiddelet er definitivt gjennom sosiale medier, og ikke minst gjennom WoM(Aalen, Ida 2015). Det handler om hvor og hvordan produserte verket eksponeres. Gjennom sosiale medier, direkte fra merkevaren/leverandøren selv eller via venner(WoM). Sosiale medier kan være effektivt, men faktumet at folk stoler mer på venner og bekjente gjør dette mer håndfast.

    IMG_9562.jpg
    Men in deep conversation

    Promoter gjennom de som når frem til mange, som folk stoler på. Bloggere er både et sosialt medium og en WoM. Tusenvis av mennesker i forskjellige aldersgrupper stoler på bloggeren sine uttalelser og lar seg lettere motivere og inspirere via en person de allerede føler de kjenner. Ingenting kan lede tilbake til galleriets rykte og renommé (om det skulle skremme noen) samtidig som tusenvis vil allikevel bli informert. Og ikke minst, ta med vennene dine, og be de ta med seg en venn og dra de med på vernissage(galleriåpninger). Det er nesten alltid free drinks(nordmenn elsker jo alkohol) og det en utrolig unik måte å møte mennesker innen kunst og den kreative bransjen på gjennom uformell, enkel sosialisering. Kunsten og det sosiale samspillet skaper en helt egen stemning, hvor man kan dele perspektiver og kunnskap i relasjon til kunsten; og den utrolige verden vi lever i.

  • Publisert: 29.03.2017, 21:45
  • Kategori: Kunst
  • 0 kommentarer
  • Utdanning - en dannelsesreise?

  • Publisert: 27.03.2017, 16:57
  • Kategori: Refleksjon

  • Left-over tortilla wrap, soaked i olivenolje med egg, bacon, red hot chilipeppers, cherry tomatoes. Over helte jeg lake fra Jalapenos på glass. To spice it up a little extra;)
     

    Etter en løpetur i Frognerparken og en bedre frokost, har jeg sittet 4-5 timer uten stopp og uten mat å "studert".

    Det er rart, men jeg må på en måte pine meg selv litt for å finne disiplinen og stoppe meg selv fra å gjøre ting som kan og vil distrahere meg. Jeg hører ofte på "Filip & Frederik Podcast" når jeg lager frokost, og i en episode hvor de snakket om mennesker i offentligheten som, spesielt idrettsutøvere, prøver å gjøre ting på gamlemåten og hvordan dette aldri vil slå den nye teknologien. Teknologi fører oss videre, og selv om det å gjøre ting på gamle måten vil kunne vekke nostalgi og en godfølelse, vil det ikke være noe bedre eller effektivt, spesielt når det kommer til sport. Anyway. I digress. Da de snakket om Björn Borg sin karriære, nevnte de noe som var ganske interessant. Borg hadde helt faste rigide rutinger når han skulle trene og delta mesterskap, hvor bilen kjører den samme ruten, spiser de samme tingene etc. Alt dette for å ikke bli distrahert og miste noe som helst fokus. 



    T-shirt fra Velouria Vintage, cap fra M.A.M.B. og jakke fra BLK DNM. Cap inne er for å skjerme meg fra distraksjoner. For real.
     

    Jeg tror jeg må finne den rutinen, uansett hvor mye jeg frykter rutiner, kun fordi jeg misliker struktur som er rigid, ting som går rett frem og gjør alle dager like. Samtidig vet jeg at det må til for at ting skal bli fullført, for å kunne gå i den dybden. 

    Å ta en utdannelse er jo en trygghet og en utfordring samtidig. Men hele konseptet tiltaler meg ikke helt. Jeg mener det kunne vært strukturert annerledes, mer friere og innovativt; flytende. BI jobber med det, men det går ikke raskt nok. Eksamen, dokumentasjonen som skal overbevise en "sensor" om at du har konsumert og forstått informasjonen, er en trøtt dame eller mann som allerede har pløyd gjennom 500 andre. Kanskje er du heldig å bli rettet først og han eller hun ikke er fullt så lei av å lese gjennom de samme besvarelsene. Og hva skal besvarelsene inneholde? Jo, teori som beskrevet i pensumbøkene, uten noe særlig selvrefleksjon eller frihet til å tenke ut ifra eget hode. Og dette skal skrives for hånd på 3 lags papir.  Nei vel så er ikke en utdanningsinstitusjon et sted man blir vurdert og trent i selvrealisering. Men å rent etymologisk så har det med dannelsen å gjøre. Jeg vil si det er en viktig del av dannelsesreisen å gå i seg selv, kunne reflektere, stille spørsmål og ikke kunne være medgjørlig til alt som for de fleste bare "er". 

    Fler burde fåtte sjansen til å prøve seg ut. Learning by doing. Men så er det jo sånn - vil man  NOK så får man det til..

     

  • Publisert: 27.03.2017, 16:57
  • Kategori: Refleksjon
  • 1 kommentarer
  • Drikkefokus tar oss ut av fokus

  • Publisert: 26.03.2017, 22:58
  • Kategori: Weekend
  • Jaaada, jeg endte opp ute i går. Kvelden ble over all forventning faktisk. I utgangspunktet var jeg ganske uvillig. Jeg har vært på byen i Oslo siden sommeren i fjor med unntak av én gang.  

    Det var goood stemning på re-opening av Bølgen & Moi i går. Jeg møtte mange kjente, hadde flere fine samtaler med masse søte mennesker (skal ta med kamera neste gang). Jeg velger å holde meg til å dra ut på steder hvor konteksten er god, og gårsdagen var et godt eksempel på det. Helt til jeg endte opp i kø utenfor F6 med Nikolai, hvor vi måtte være vitne til at John Fredriksen ble avvist i døren. It's not your crown dude..come on. Anyway, mot alle odds med masse humor, møtte heldigvis en haug kjente jeg ble veldig glad for å se, og jeg hadde en dødsbra kveld all in all. Men jeg er nødt til å ha en ironisk distanse til hele konseptet. For det en scene, for alle som vil se, og bli sett. 

    Jeg har aldri vært typen som er kongen på byen. Det er nettopp noe med den scenen, at hele konseptet bygget rundt det å bli full, dra ut og ligge. Og spesielt i Norge hvor alle føler de må ha en unnskyldning for å være sosial. Det var også mye grunnen til at jeg ikke omfavnet russetiden. Ikke at det er noe galt at mennesker ligger med hverandre - tvert i mot så er det jo helt elementært i forhold til evolusjon og for at menneske som rase skal overleve. Rent objektivt hehe. Men det handler om kontekst - alt handler om kontekst.

    Men faktum at det å få seg et i ligg helt isolert sett er selve grunnmuren og motivasjonen for kanskje 95% av de som drar ut byen. De resterende er de vennene som blir med fordi det er én eller fler i gjengen som er single og har ventet hele den harde uken med holde alle sosiale utagerende antenner nede, for så å kompensere alt gjennom en helg. Og helgen blir jo bare lengre og lengre.

    Det som også underbygger denne kulturen, er mangelen på kultur rundt det å nyte alkohol. Og jeg mener mye av grunnen til denne ukulturen skyldes de totalt tilbakestående avgiftene på alkohol og alt annet som gjør at det å drikke ute i hvilken som helst by i Norge, svir hull i enhver lommebok hos den gjennomsnittlige nordmann. Produktet er at hele konteksten rundt det å drikke, drukner i all alkoholen som blir konsumert. Man spør "skal du drikke i kveld?", "kom hit, så drikker vi her". Sånn ble vorspiel til, som i og for seg er hyggelig, samlende og sosialt intern. Men det gjør drikkingen til hovedfokuset, som tross alt er (let's face it) det enkleste middelet for den gjennomsnittlige borger å bli utadvendt og utagerende sosial. Etterhvert har man funnet enda lettere tilgjengelige midler (ref innlegg om MDMA).

    pAc5PYiWJlA

    This track will make you weep on a blue Sunday
     

    Jeg er jo ikke noe uskyldig, for jeg har jo i aller høyeste grad tatt del i det. Samtidig har jeg reflektert mye rundt det, spesielt for å forstå hva det er jeg ikke helt forstår med denne kulturen. Jeg lever av å være sosial og drikke meg fjollete rundt kjente og ukjente. Men jeg synes ikke hele drikke-trangen skal være hovedfokuset.

    Snapchat og instagram florerer av folk som har en trang til å dokumentere hver gang de drikker og røyker. Jenter som chugger vin fra flasken i en taxi og hyler til en cheesy radiolåt. Ja de er unge og de ler etterhvert hvor teite de var. Men det hadde vært 10 ganger kulere om NOEN av disse kunne startet en bedre kultur, start en ny trend. Om man skal starte å drikke hjemme, så lag en digg middag sammen og gjør noe fett rundt det. For det å drikke i seg selv er ikke særlig minneverdig.

    Det er ikke alle vorsene du husker om mimrer tilbake til. Det er heller de gangene man gjorde noe ut av kvelden, og kom sammen. Hvis det er lov å si da..

     

     

  • Publisert: 26.03.2017, 22:58
  • Kategori: Weekend
  • 3 kommentarer
  • GO get all you can take!

  • Publisert: 25.03.2017, 10:50
  • Kategori: Weekend
  • Det her blir en dødsbra dag! Walk all over you - AC/DC blasting the speakers og på med skitøy. Let's rock this weekend people!! Vi ses i byen senere når jeg er ferdig i marka.

     


    Kom dere ut i godværet, løp en tur og få blodet igang, kroppen og hjernen korresponderer simultant - hvis kroppen er inaktiv, samme blir hjernen. 

    Følg meg på snap: venjar

     

    "Tonight is gonna be the night"
    Jacket 5 from BLK DNM (guy to the left is not a paid model)
     

  • Publisert: 25.03.2017, 10:50
  • Kategori: Weekend
  • 0 kommentarer
  • Finn deg selv i kunnskap!

  • Publisert: 23.03.2017, 16:59
  • Kategori: Refleksjon
  • Det handler ikke om å vite alt, bortsett fra den fundamentale basiskunnskapen som de fleste mennesker burde besitte. Men den er jo basert på alt du opplever, oppfatter og blir prakket på deg fra du er et lite barn til den som står her i dag.  Mye av kunnskapen er passiv, og vi søker den ikke ut selv. Jeg tror at når vi først søker ut kunnskap på egenhånd, er det punktet hvor vi begynner å bygge et "selv" som definerer oss. Det å gå i mot kunnskap og viten som kanskje foreldrene dine eller en lærer tilførte deg, er ofte det vanskeligste, men også et definerende moment i det man kaller å "finne seg selv".

    Den kunnskapen jeg besitter kommer fra nysgjerrighet, gode, kloke og oppegående mennesker rundt meg og ren tilfeldighet. Men også av de ikke fult så gode og oppegående har jeg lært minst like mye.. 


     

    Jeg har alltid blitt inspirert av mennesker med bred kunnskap - mennesker som kan noe om det meste. Men etterhvert merker jeg at det nødvendig ikke er så viktig å kunne noe om alt, men heller mye om noe. Man kan kalle det kvalitativ og kvantitativ informasjon. Det kvalitative er informasjon som bærer kvalitet og dybde, mens det kvantitative bærer en mengde av forskjellig, noe overfladisk informasjon uten noe særlig dybde.

    Så i stedet for å gå halvveis inn i et forhold, lese 3 halve bøker, se en halv episode av en serie, lære meg å spille gitar halvveis; vil jeg heller ta en og én ting av gangen, og ekskludere en hel del ting til fordel for det å mestre noe til jeg er mett. 

    Det er også sunt å søke i bredden av kunnskap og psykologi, men i noen faser i livet tror jeg det er viktig å grave dypere. Spesielt i drømmene og ambisjonene...

    Nyt resten av denne vakre dagen people!

     


    Reading the January issue of Psychology Today - a hand me down from my good friend Noah 
     

  • Publisert: 23.03.2017, 16:59
  • Kategori: Refleksjon
  • 1 kommentarer
  • Pad-tuesday reunion

  • Publisert: 22.03.2017, 12:53
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg var mye yngre så jeg veldig liten verdi i det å tilbringe tid med familie. Jeg satt på kanten av stolen og demonstrerte kjedsomheten min ved å lage de mest dramatiske ansiktsuttrykkene.

    Verden var mye mindre før; jeg så opp på alle i familien min, storebrødre, foreldre, besteforeldre, kusine og tanter. Størrelses-perspektivet blir forandret når man vokser noen titalls centimeter over bakken - fysisk og ikke minst psykisk, det tar bare litt lengre tid. 

    Jeg merker at etter å ha opplevd en del, overkommet mye utfordringer, gått ned i dype daler og klatret opp bratte bakker, så har jeg funnet ut at de bratteste bakkene er det enkleste. Det er mye lettere å la gamle tanker og idéer gå enn å la seg fange av dem. Begrensinger gjør deg ulykkelig. Begrensninger hindrer deg fra å møte nye mennesker, fra å være nysgjerrig og gå i breddegradene i livet, helt ut til kanten hvor du må holde balanse for å ikke falle. Og når du klarer å finne roen du trenger i enhver situasjon, fordi du ikke frykter lenger, fordi du er trygg. Det er der jeg nærmer meg nå, og det er der jeg vil være.

    I går relanserte tanten min "Pad-Tuesday" og jeg møtte en del av min kjære familie som jeg ser skjeldnere og sjeldnere. Og godt er det å være rundt dem, og hvor første gang jeg følte at alle var seg selv, helt ut i alle ytterpunkter.

    For når jeg kan velge, vil jeg være rundt mennesker som har skuldrene senket og rak rygg. 

     


    Espresso in the making


    Wine & dine

    Tanten min har gjort bestefar sin gamle leverpostei-fabrikk til et hjem. Pretty cool.
     

  • Publisert: 22.03.2017, 12:53
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Ikke alltid la tankene fly

  • Publisert: 20.03.2017, 23:28
  • Kategori: Hverdag
  • Damn, nå var det digg å komme inn fra en løpetur i regnet, fyre en pinne med patchouli og skrive noe som får ting litttt i perspektiv. Når jeg setter på Emotional-listen min på Spotify, hopper den av og til over på "playlist radio" og spiller kun de mest melankoli-fylte låtene. Jeg har i utgangspunktet sluttet å høre på altfor melankolsk musikk; litt fordi jeg blir ganske trist av det og jeg trenger ikke alltid å kjenne på de følelsene som allerede er plassert godt i hodet mitt. Men når jeg er i godt humør og er lyst til sinns som nå, så får jeg nesten et nytt perspektiv på det hele. Sinnet er renset for de mørke følelsene og man tenker nok klarere når man er i godt humør. 


    Røkelse fra på Scorpius på løkka of cooooourse 

    Jeg har etterhvert lært meg at det er mange tanker det ikke er verdt å la seg lede av. De tankene som fører deg inn i en spiral hvor du ikke kommer ut igjen, hvor du kjemper for å finne veien tilbake og har kommet like langt. De tankene velger jeg å la ligge - selv om jeg dykker inn noen ganger, men stopper meg selv før spiralen begynner.  

    For hva hjelper det å overanalysere og filosofere rundt ting ikke kan gjøre noe med. Bare det å angre på ting jeg har gjort, se tilbake på de brente broene og tenke hva jeg kunne gjort annerledes. Det bygger ingenting opp igjen og det tar meg heller ikke tilbake. Uansett må man se fremover og tenke hva man kan gjøre annerledes. Plutselig har du det bedre enn det du hadde før..

    Anyway her er en låt som dukket opp, som satt litt i meg og fikk meg til å ville begynne å skrive på en ny låt :

    PMQkszQVJo4
    Ray LaMontagne - Jolene


     

  • Publisert: 20.03.2017, 23:28
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Happiness only real when shared

  • Publisert: 19.03.2017, 19:58
  • Kategori: Weekend
  • Jeg setter utrolig pris på de jeg har rundt meg, og noen dager går det mer opp for meg enn andre. For ofte kanskje, er jeg blind for alt jeg har og klarer kun å se alt tomrommet som må fylles. Morgenen starter altfor tidlig, og jeg våkner til at vitenskap-podcasten fra i går har fått over i Hardcore History med Dan Carlin. Kjæresten min er allerede i gang med frokost før jeg rekker å komme meg i dusjen. Maten er servert i det jeg har fått på meg en T-shirt og Seinfeld er snurrer på i det jeg setter meg ned. Det er oppskriften på en bra morgen.

    På vei til å ta en kaffe med meg selv og skrive ringer mamma og inviterer på Astrup Fearnley og en tur, hvorpå jeg må takke nei fordi jeg har avtalt å øvelseskjøre med en god venninne og gå en tur på Bygdøy(ja jeg stuket for lenge med lappen). Mens jeg sitter og venter på at hun bestiller burrito i bilen FaceTime-shopper jeg med kompisen min som er i København.


     

    Det vil altså si at han browset gjennom noen type shirts jeg ville ha og plukket ut et par som så fete ut, gikk inn i prøverommet og prøvde. Holdt jo på å le meg ihjeeel, men wow så genialt, og damn hvor god kompis jeg har. Virkelig, jeg er utrolig glad for alle de som stiller opp for meg, som sier ifra når jeg går over streken og som drar meg opp av dype groper.

    Det har vært perioder i livet hvor jeg ikke hadde noen rundt meg da jeg var dypt nede, noen som kunne fortelle meg at alle andre tar feil og at jeg skal stole på meg selv. For oftere enn man tror, så er det tilfellet.

    Jeg har ikke problemer med å være alene, for jeg har nemlig god trening i det. Nesten FOR god trening. Det var punkter hvor jeg nesten glemte hvordan det var å være meg rundt andre, når man er så mye rundt og surrer i sitt eget hode at man blir helt lost. Jeg var kanskje mest alene fordi jeg i en lang periode ikke ville være med noen heller. Alt og alle ble bare feil. Det er noen år siden nå, og jeg ville aldri vært Fabian jeg er i dag uten den lærdommen. For uten denne fasen ville jeg ikke sett kontrasten, for hvordan setter du pris på samvær og verdien ved å dele gleder med andre uten å ha vært ordentlig alene og ensom?


    Run wild and free, together
     

     

     

  • Publisert: 19.03.2017, 19:58
  • Kategori: Weekend
  • 3 kommentarer
  • Likestillinger går begge veier

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg er hands down FOR likestilling. Uavhengig av kjønn skal man bli respektert på samme nivå i samfunnet. Kvinner er vel i all hovedsak det kjønnet som har vært i fokus når det gjelder likestilling i media siden kvinner fikk stemmerett i 1913, kun 15 år senere at menn fikk full stemmerett. Før dette var det jo kun menn med en viss skattbar inntekt som kunne stemme.

    Siden den gang har kampen bare fortsatt, mot mindreverd og undertrykkelse. Kvinner fikk roller som var høyst generaliserende og gjorde det vanskelig for de fleste å i det hele tatt å skape sin egen tilværelse og bære integritet. Å se tilbake i tid da kvinnen var "husmoren" og sto for omsorg til hvor det var nesten ulovlig for en kvinne å i det hele tatt inntre i arbeidslivet, er absurd å tenke på i den vestlige delen av verden i dag. Samtidig hadde mannen sin rolle som forsørger, jobbet 5-6 dager i uken og kom hjem til middag på bordet. Det var inndelte roller. 



     

    Men tiden, samfunnet og normene har heldigvis forandret seg. Dette henger allikevel igjen som en skygge fra fortiden.

    Jeg ble intervjuet av NRK her forrige uke i forbindelse med en ny utredning utført av en BI professor for arbeidsgiverforeningen Spekter. I rapporten kommer det frem at grunnen til at kvinner ikke kommer seg opp i toppsjef-sjiktet ikke i hovedsak kommer av et "glasstak"(menn som hindrer kvinner å nå toppen) men at dette usynlige taket er et like stort hinder for menn. Det handler først og fremst om viljestyrke, og undervurdering av egen kompetanse. 

    Jeg har et inntrykk av at kvinner gjør dette på generell basis, og bruker likestilling mer som en unnskyldning i visse tilfeller; ikke bare for seg selv men til andre rundt seg. Det blir like tullete som når noen med en annen kulturell bakgrunn og hudfarge bruker "rasisme-kortet" for å vinne en diskusjon fordi de ikke føler seg respektert nok.  Denne evige rase og -kjønnsdebatten tar overhånd.  Hvor det slås stort opp i feminist-øyne hvordan fortsatt 2/3 av lederstillinger er besatt av menn og hvordan menn i samme bransje og med samme bakgrunn tjener mer enn kvinner. Det kommer frem i samme rapport at grunnen til dette er at menn i snitt jobber i yrker som tjener bedre. 

     Må alt være likt på alle fronter, og må det pålegges?

    Style:
    Betty and Don fitting the gender roles of the 1950s and 60s - From the HBO-show Mad Men
     

    Vi er jo like opptatt av hvordan alle mennesker er forskjellige, hvordan det er plass til alle, samtidig skal det være likt

    Se på det sosiale. Der er kontrasten stor. Hvorfor er det en allmenn forventet norm om at menn skal starte en samtale og tilnærme seg kvinnen? Vi må imponere, av og til sloss for å fange kvinnens oppmerksomhet - for å erobre. Hvorfor er det forventet at menn skal plukke opp regningen til enhver tid rundt kvinner. Fordi vi elsker kvinnene våre. Men det er ikke likestilling?

    Kvinner kan kle seg som de vil, med så korte skjørt og stramme skinnbukser som de vil. Og det er det få som har problemer med, bortsett fra de galeste og mest usiviliserte som tar en fremmed kvinne i kort skjørt som en åpen invitasjon. Men om en mann gjør det? hehe

    Mer frem med albuene tenker jeg, og ikke tenk så mye på den allmenne tilstanden av kjønnsfordeling i samfunnet. And besides - kvinner har mer kontroll på menn enn det man ser på overflaten.

    Don't get me wrong now..

  • Publisert: 18.03.2017, 12:44
  • Kategori: Samfunn
  • 8 kommentarer
  • Usikkerhet

  • Publisert: 16.03.2017, 22:33
  • Kategori: Refleksjon
  • Mange snakker om denne usikkerheten. Ofte brukes det som et våpen i en diskusjon, for å få kontroll treffe et evt sårt punkt. På engelsk er det to ord for usikkerhet: uncertainty & insecurity. Og i begge begrepene ligger den slags underliggende frykt, og begge henger tett sammen.

    Frykten for det å stå for de verdiene man har og valgene man tar, frykten for å gå ned en vei som ikke går rett frem. For på denne veien vil dukke opp mennesker og situasjoner som vil få deg til å tvile, kanskje til og med få deg til å snu. For å gå denne veien alene kreves det mot og viljestyrke, som noen har mer medfødt enn andre, men for de fleste kreves trening. Man må kanskje legge seg flat ovenfor seg selv og innse et nederlag, innse at man har tatt feil.

    Men det er ingen skam å snu, og det er heller ingen skam ved det å ta feil, for det er når du går alene går mot et mål at du får svaret. 


    Eddie Van Halen.

     

    This guy definitely never gave a shit. He kept failing. And kept practising.


    Det å være usikker på seg selv er vi jo alle til tider. De som er overkjørende og cockeyed er ofte de som kanskje er mest usikre i sin egen integritet, og de kommer aldri særlig langt med det. Det er usikkerheten som driver oss; den uvissheten om hva utfallet blir er det som gjør at nysgjerrigheten trigges og vi trosser trygghet og alt som heter komfortsoner.

    Jeg tror at fraværet av nysgjerrighet, mot og viljestyrke gjør oss mennesker ulykkelige. Man må tørre å gi litt faen i alle fallgruvene, alle mennesker som sier deg imot, som ler av deg og sier du ikke får det til. De menneskene som hevder du ikke vil få det til, fordi det enten er for vanskelig eller at du ikke har det som skal til, er preget av sin egen usikkerhet. De føler seg små fordi de ikke tør å drømme stort og strekke seg langt, og vil derfor prøve å undergrave dine ambisjoner for å stabilisere sin egne smale livsfilosofi. Mange kaller det for bobler, med vegger som forsterkes over tid, og til slutt bli umulig å se gjennom. Og da er det for sent. 


    This gal is also insecure. But she keeps going. Because she's curious.
     

    Uten å være en altfor stor klisjé, men tross alt er klisjeer blitt klisjeer for en grunn; de er sanne.  Men please ikke bruk usikkerhet som et våpen, og heller aldri la den komme i veien for nysgjerrigheten. Stol på deg selv, la erfaringene være et våpen og bruk det også som et skjold når du skal videre ned den lange veien, full av skarpe steiner og fritt fall på hver side. Og vær åpen.

    Det var min lille filosofi.

  • Publisert: 16.03.2017, 22:33
  • Kategori: Refleksjon
  • 5 kommentarer
  • Paradise hotel - En karikatur av samfunnet?

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • Når jeg sover og drømmer i mitt eget rom, våkner jeg til P2 hver morgen. Jeg våknet til et intervju med Triana Iglesias her en morgen hvor hun ble spurt ut om det var noe banebrytende nytt innhold i reality-serien Paradise Hotel, som hun har frontet siden start - og om hun kunne komme med noen refleksjoner til programmet i sin helhet. Det var ikke mye hun kunne uttale seg om, mye fordi innholdet i programmet forholder seg ganske konstant, men hovedsakelig fordi hun kun er programleder og ikke produsent. På tampen kom hun med en uttalelse som jeg likte godt: "Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, de som er med er de mest ekstreme karakterene i samfunnet" og til slutt fikk det til å høres ut som Lord of the Flies. Weeellll....

    Programleder ler litt under munnen og det samme gjør jeg. Det snakkes også om at det er en guilty pleasure og at de fleste som ser programmet er snik-seere. Det viser seg at de fleste er kikkere, som f.eks på Instagram er de fleste kun kikkere og de færreste er særlig aktive med å legge ut bilder og dele ut "likes". Så ta det med ro, de fleste ser bilde, de bare er gjerrig med likes. 


    Me getting ready for paradise

     

    Men okay, folk ser jo på dette programmet (ikke jeg personlig, jeg ble mett etter 2 sesonger) fordi vi elsker det jeg kaller sosial porno.

    Det er de mest forfyllede og skamløse som melder seg på, og de vet altfor godt hva de har i vente etter de har smurt seg inn i olje og takket ja til den kleineste shooten. De vet at jo større idioti de projiserer, jo mer de driter seg ut, desto lenger kommer de i "spillet". Og spillet har forøvrig ingen faste regler - hvor det virker som produsentene velger helt arbitrært hva som skal skje, basert på hvor mye de kjeder seg og hvor mye de er keen på å leke gud eller ikke.

    Men om Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, da blir jeg alvorlig bekymret over hva som er skjedd med kunnskapsnivået i Norge. Er intellekt helt ut? Er det kult å være uinformert og ureflektert? Er jeg pretensiøs fordi jeg vil være opplyst og ligge et hode foran i tiden? Det virker som at jo enklere ting er, jo mer vil mennesker ha det. Alt fra film/TV, musikk, kunst, design og ikke minst kunnskap. Alt som er lett å konsumere og så lenge man slipper å åpne seg og bre ut horisonten. Det er det folk vil ha. Hva med en mellomting. Det var vel noen i mellom Trump og Clinton? En midt i mellom. En balanse.


    Big fan of this dead guy. Søren Kierkegaard snakket om "Spissborgeren", den som har fortapt seg i ytre forhold hvor livet styres av dette fremfor å gå seg selv.
     

    Men samtidig later det til at de fleste ser nesten litt opp til deltakerne, så mye at "mannen i gata" blir litt det noen kaller "starstruck" om de møter på en av dem. Hvorfor det? 99 prosent av de jeg vet om som ser Paradise Hotel, kritiserer det utelukkende i større grad. Hva er gjevt med det de presterer, at de tør å drite seg ut og bli en riksklovn, eller er at man føler man blir kjent med menneskene som deltar og får et slags personlig forhold gjennom skjermen. For det er sånn du blir "kjendis". Fordi mange nok har sett deg gjennom en skjerm mange nok ganger, slik at når du trer frem i all virkelighet blir det nesten for uvirkelig...

    Det ble et lengre innlegg om samfunnskritikk og Paradise Hotel enn jeg så for meg!

    Hender jeg blir liggende å dra meg til kl.9 om morgenen også. Da får jeg med meg EKKO, som  er et kunnskapsprogram hvor de går i dybden på alt fra samfunnsmessige, teknologiske, biologiske og ikke minst kulturelle temaer. Også podcast sefff. Verdt å sjekke ut, 

    Peace.

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Kjærlighet gjør meg slapp

  • Publisert: 14.03.2017, 15:24
  • Kategori: Hverdag
  • Alle vil på en eller annen måte føle seg trygge. På seg selv alene, i et miljø eller på gaten når man går hjem. Samtidig er vi jo avhengige av kontrasten, noe som motvirker kjedsomheten. Jeg vil jo ha det trygt rundt meg, kunne se litt frem i tid og tenke at det skal gå bra. Men noen dager svartner det helt, slik som i går; og jeg orket ikke skrive om det da. Angst og stress pusher meg til å kanskje gjøre ting og få fortgang på gjøremål, men det er så uendelig mer destruktivt enn det er konstruktivt. 

    Hjelpes. Jeg er litt lei av å analysere mine verdier å sinnstilstand men samtidig har det hjulpet utrolig på å komme meg ut av det og videre. Nå er det lettere å se tilbake på det og se meg selv utenfra. 


    Kanskje er jeg bortskjemt på kjærlighet
     

    Samtidig som vi alle søker trygghet et sted, trenger vi også usikkerhet som en buffer til å holde nysgjerrigheten og motivasjonen oppe. Om jeg hele tiden visste utfallet av hva jeg gjorde, ville livet mitt blitt utrolig intetsigende og kjedelig. Vet du 100% om noe går eller ikke, vil du mest sannsynlig ikke prøve. Og om man ikke prøver og feiler litt, lærer man heller ikke. 

    Det verste jeg vet er å gjøre den samme feilen fler enn én gang. Når man først gjør det, blir det fort 3, 4 og 10. Og så går man inn i et dårlig mønster som kan være vanskelig å bryte..

    Balanse vil alltid være mitt grunn-mantra for alt i livet, som jeg sikkert har nevnt før. Og i det siste har jeg vært aaaltfor mye med Kristine - så mye at vi går på hverandre både mentalt og fysisk. Snubler og faller hodestups. Jeg kjenner igjen dette stadiet fra tidligere forhold og det betyr at vi begynner å ta hverandre for gitt. Hvert fall gjør jeg det, og det gjør meg så blind for alt det som faktisk er bra med henne. Er man for mye oppå hverandre blir inntrykkene monotone og man glemmer verden utenfor det perspektivet man deler sammen. Det kan komme i veien for drømmer, selvutvikling, og få destinasjonen til å virke fjernere enn den kanskje er. Kjærlighet kan gjøre deg blind, men det kan også gjøre deg jævlig slapp. 

    Jeg og Kristine er heldigvis gode til å kommunisere og lar ikke noe bare gå forbi uten at vi snakker om det. Det sparer mye tid, samtidig som det det kan skape kanskje i overkanten mye rom for diskusjon og krangel pga misforståelser.

    Det var meld sol i dag, og nå sniker den plutselig frem mellom blokkene i Nydalen å.

    Nyt dagen peeps!

    This song usually makes me feel good
     

  • Publisert: 14.03.2017, 15:24
  • Kategori: Hverdag
  • 18 kommentarer
  • Sunday ambience

  • Publisert: 12.03.2017, 20:04
  • Kategori: Weekend
  • Søndager er blitt den beste dagen i uken. Jeg liker å våkne tidlig, lage kaffe og legge meg i sengen med en bok. Jeg har en indre ro på søndager hvor alt har en slags fin flyt. Etter å ha lest, blir jeg servert mini pizzas på sengen av dama mens jeg gamer online med en kompis. En drømmesituasjon for de fleste menn der ute. Så lenge jeg kommer meg ut døren før 12, slipper jeg den snikende dårlige samvittigheten for ikke å utrette noe. Eller det er vel ikke det jeg nødvendigvis føler, men en trang for å eksponere meg selv for flere inntrykk og noe annet enn de 4 veggene jeg er så vant til.


    Saturday fight night


    Mini pita-pizza

    Gatene på Frogner er fylt av kjente, ofte blide ansikter og det er en generell atmosfære i byen som gir meg en ro av en eller annen grunn. Jeg møter som regel en av mine beste venner, tar en kaffe og stikker videre for å spise noe digg. Våren gir meg ofte et sjokk av følelser og minner som kan ta meg langt tilbake i underbevisstheten. Det kan være litt skummelt noen ganger, for jeg har lært meg etter mye trening å legge ting bak meg. Men lukten, lyden og lyset som våren tar med seg, gjør det vanskelig å stenge alt ute. En melankoli kanskje, men allikevel er jeg sterkere enn jeg var i fjor. Jeg ser tilbake og tenker hvor vanvittig mye jeg har lært om meg selv det siste året som er godt, spesielt de siste 6 månedene.

    From one of my favorite movies "Into the Wild"

    Men en ting er sikkert, jeg må ut av byen for en stund og være med meg selv. Jeg vil besøke kompisen min i LA, feste med han og løpe i Hollywood Hills. Jeg vil dra alene ut og utforske på egenhånd. Dra på auditions og sikkert feile 100 ganger før jeg får napp. Joine et band og få mer struktur på øvingen, teste meg selv ordentlig på de tingene som jeg brenner for og som motiverer meg. Møte mennesker som er imøtekommende og åpne, som våger å ha store mål og høye ambisjoner hvor drømmer kun er noe du opplever når du sover, men heller realiseres fordi noen andre enn deg selv har troen. Dra til et sted hvor man kan ri på halv-ville hester over store åpne sletter, leve litt primitivt og se kontrastene i livet..

    Det var søndagens refleksjon. Følg med på krisssssssy sin blogg til uken om dere vil bli litt bedre "kjent" med meg gjennom en liten spørsmålsrunde.

    Ha en amaze uke!

  • Publisert: 12.03.2017, 20:04
  • Kategori: Weekend
  • 4 kommentarer
  • Tanker og ord som ikke bygger

  • Publisert: 10.03.2017, 20:00
  • Kategori: Refleksjon
  • Man lærer etter å ha levd litt, hva det er verdt å reflektere over, hva man kan la ligge og hvilke tanker man burde gå dypere inn i. Før kunne jeg bli tankefull og ofte melankolsk av bare å se en solnedgang, lukten av vinter eller sommer eller av å høre en låt jeg spilte mye en sommer. Men også når det kommer til perifere relasjoner eller generelt alt som kommer utenfra, fra andre rundt deg. Hvor mye skal du bruke tid på alt dette? 

    Jeg merker det er vært utrolig viktig å sortere disse tankene og hvilke utsagn fra andre jeg skal ta innover meg. Etterhvert som man lærer å være åpen og objektiv, blir alt mye lettere. Du lærer å handle mer i hensyn og respekt til andre, men også etter hvordan du vil bli oppfattet og respektert selv. Alle styres jo av egoet og det ligger åpenbart i vår natur. Sånn sett kan man selv ved å tenke egoistisk, bli mer sympatisk og selvbevisst. Men det tar tid for noen, og det koster mye for mange å i det hele tatt å se i den retning. Det er en stahet og illusjon av stolthet som stopper de fleste, og det eneste man sitter igjen med er seg selv og sitt store sta ego. 


    Meditating all the bad shit away
     

    Om noen kommer en kritikk til meg, uten å være konstruktiv eller saklig, vil jeg bare le av det og kanskje heve et øyebryn over hvor gjennomskuelig det er. For jeg kan ikke se noen grunn til at et menneske som knapt kjenner meg, kun kommer med negative uttalelser og kritikk, uten noe særlig hold eller validitet. Ofte når noen får kritikk og vedkommende blir særlig truffet, fører det som regel til en svak forsvarsmekanisme i form av eksplosivt sinne og personen vil prøve å legge det over tilbake på den som uttalte seg. Da er det ingen tvil. Men jeg klarer rett og slett ikke bry meg. 

    Dette handler ikke bare om kommentarfelt eller gjennom sosiale medier, men kan komme fra medelever, familie, venner, andre bekjente eller folk du møter på byen. Og det handler om integritet. Vit din rett ved å være åpen, objektiv og ydmyk. Og tro det eller ei, det koster mindre energi enn å la sinne og angst ta over.

    Jeg vil heller se fremover og bruke tid på å bygge meg selv

  • Publisert: 10.03.2017, 20:00
  • Kategori: Refleksjon
  • 1 kommentarer
  • Ting tar tid!

  • Publisert: 09.03.2017, 16:13
  • Kategori: Hverdag
  • Noen dager våknet jeg og tenker over alt jeg skal gjøre eller burde gjøre og når jeg forsøker å gjøre det går alt i mot meg. Det er ikke bare psykisk. Men det er heller den treige gamle Macbooken min, et tomt kjøleskap og en trikk jeg ikke rekker som svekker motivasjonen og gjør at det meste blir mer tidskrevende.

    Ja jeg er en tidsoptimist. Jeg forventer at det meste tar mye mindre tid enn det faktisk gjør, og jeg ender ofte opp mer å løpe fra sted til sted til manges store irritasjon. Når det gjelder andres tid har jeg blitt bedre til å respektere -  som er noe jeg har jobbet med det siste halvåret faktisk. Det handler om effektivitet, men minst like mye om prioriteringer og det å ta én ting av gangen. Som DOL sier "Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid". 

    Det jeg gjør er å prøve å gjennomføre det umulige på, en time, en dag eller en uke samtidig som jeg vet det ikke er mulig. Jeg burde kanskje meditere mer og samle tankene, men det tar jo også tid?


    Me in Berlin some time ago
     

    Før straffet jeg meg selv for å ikke gjøre alle disse tingene og for å ikke ha nådd målene mine. Kanskje sammenligner meg selv med "alle andre" som tilsynelatende får til alt og litt til, og kanskje det er grunnen til at ikke føler fremgang. Men kanskje jeg også blir affektert av den kollektive slappheten i Norge. Hvor folk til og med lekeplassene er tomme fordi barn ligger inne og purker foran en skjerm. For jeg elsker egentlig å ha mye å gjøre. Har jeg for lite å gjøre vil jeg strekke det utover tid, og resultatet blir ofte ikke noe bra fordi jeg blir distrahert av alle mulige andre ting på veien. Som da jeg øvde gitar kanskje én gang i uken for et par år siden og ikke en gang. Tror jeg heller skal prøve å lage den timeplanen for meg selv..men jeg vet det ikke kommer til å skje. Den vil hvert fall ikke være statisk og rigid. Men en taktikk jeg følger er legge av én dag til ET større gjøremål. Så blir resten av tiden til overs en bonus til å gjøre de sekundære gjøremålene....

  • Publisert: 09.03.2017, 16:13
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Inspire me

  • Publisert: 08.03.2017, 00:14
  • Kategori: Hverdag
  • Enda en dødsbra dag. Sto opp tidlig, opplagt fra å ha lagt meg faktisk FØR 12 i går. Det er helt utrolig med det er eeenda en soldag i Oslo og jeg håper det blir sånn fremover. Jeg gjør meg egentlig klar for en hard dag med mye skole og går i forelesning. Vi går gjennom historie og lærer om finansieringsformene til kulturlivet helt tilbake til middelalderen. Historien vår har alltid fanget meg og det stopper aldri å fascinere meg hvor enkelt og noen ganger hvor mye mer komplekst og spennende alt virket før. Jeg lager ofte veldig klare bilder i hodet mitt når noen formidler noe, og spesielt når den som forteller er god til å formidle det. Litt kjedelig blir det ettersom jeg kan det meste og jeg må til slutt droppe å rekke opp hånden fordi som regel er den eneste.


    Throwback a couple summers ago. Don't remember which one..
     

    Det neste som er skjer er en deilig tilfeldighet, da jeg bli overtalt ganske enkelt fordi det viser seg å være foredrag med Ingrid Bolsø Bærdal i rommet ved siden av. Ikke at jeg er blodfan, men hun har fått til noe som veldig få norske skuespillere har, og jeg ville høre hva hun hadde å fortelle. Salen var mindre enn halvfull. Uten å gå gjennom det hadde hun et veldig fint poeng som ble ganske langtekkelig utbrodert. Men det handlet om å ikke ta jobben og livet så jævlig seriøst. Det å lære seg selv å ikke ta alle auditions og prøvefilminger så dønn seriøst. Heller senke skuldrene og ha det gøy med det hun gjør. Og kan man ikke finne jobben sin gøy må man kanskje tenke på noe annet. 

    Neste foredragsholder var Dag Otto Lauritzen, en stor inspirasjon og WOW for en formidler. Fra å bo i 3 etg med utedo, sykle 1 mil 5 om morgenen for å levere avisen i snevær, til fallskjermjeger, politimann og i beredskapstroppen -  til å nesten brekke av benet i fallskjermulykke til å vinne OL medalje i sykkelritt som forøvrig startet med et veddemål. Og i bunnen ligger viljestyrken. Som Dag Otto sier: "Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid". En ting av gangen og vit hva du vil. Si du SKAL gjøre det og ikke at du skal prøve. Det er mye bedre å feile og si at du prøvde etterpå. Så vet du at du må prøve hardere om du skal få det til. 

    Han hadde så mange gode poenger og verdier at jeg tror nesten jeg må sende han en fan mail. Enda en dag utenom det vanlige og ja jeg nøt den. For som Dag Otto også sa (paraphrasing) : Det er veien du skal nyte og leve. Sett delmål og gi deg selv skryt frem mot det store målet 

  • Publisert: 08.03.2017, 00:14
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Jeg er ferdig med hverdager

  • Publisert: 07.03.2017, 00:27
  • Kategori: Weekend
  • Som jeg sikkert har nevnt før, er helgen som en boble for meg. Eller, egentlig er hverdagene blitt flettet inn i helgen og det spiller egentlig ikke noen rolle hvilken dag det er, og jeg synes det er helt utrolig deilig samtidig som jeg er redd for å miste struktur. Redd for å glemme alt jeg skulle gjøre. 



    Meg uredigert på Drake sin konsert i Telenor Arena med Universal Studios Norge 
     

    En god venn spurte meg i dag over telefon: Hvilke verdier er det du har? Hva er det du tenker på når du våkner om morgenen, hva vil du utrette?

    Det er et utrolig vanskelig spørsmål tenkte jeg. Men hvorfor skal det være det? Jeg reflekterer mye over ting og tilstand, men kanskje jeg ikke konfronterer meg selv nok med hva som er mine virkelige verdier. Jeg svarte hvert fall, etter å nesten gi etter. Og jeg tenkte på hva det er som faktisk driver meg hver dag, til å stå opp og utrette noe, hva som gir med glede. 


    Lite snapshot fra en av de beste turene jeg har hatt i marka i år

    Skal jeg smale det helt, så vil jeg konstant utvikle meg, gå utenfor egen komfortsone og møte frykten for å feile. Kaste meg ut i noe nytt hver dag om mulig.

    Jeg er lei av "hverdager", drittlei av de dagene som jeg kan kjenne igjen, hvor jeg kan forutse hva som kommer til å skje. Livet må oppleves. Jeg vi mestre, jeg vil vite hva jeg er god til, hva jeg vil, hva jeg kan bli bedre på og hva jeg kan gjøre til mitt levebrød og som samtidig gjør meg lykkelig.

    Uansett. I dag dro jeg på skitur alene i Nordmarka. For første gang dro jeg alene ut på skitur. Jeg har gått/løpt en del turer alene, men ikke på ski. Det er alltid vært noe jeg har gjort med familien eller en venn, uten å vite hvor utrolig digg det er å faktisk gå alene. Jeg setter omtrent alltid det å være med noen i godt selskap høyere enn å gjøre noe alene. Men det er virkelig verdt å prøve om man vil være spontan. Ofte har jeg droppet det fordi jeg ikke har fått med meg noen.

    Sorry for litt sene innlegg, skal være litt tidligere ute men det skjer så utrolig mye. Og mye av det er heldigvis bra!

    Love to all my readers <3

  • Publisert: 07.03.2017, 00:27
  • Kategori: Weekend
  • 3 kommentarer
  • Young and full of running

  • Publisert: 05.03.2017, 14:06
  • Kategori: Refleksjon
  • Det er dager hvor jeg føler alt er på stell, hvor jeg ikke føler jeg kunne gjort mer den dagen for at jeg skal føle meg noe bedre. Det er som regel de dagene hvor jeg gir faen at jeg føler det slik. Jeg mener, jeg gjør kanskje det viktigste, øverst eller nest øverst på listen, og kan la resten av dagen bare flyte. Hvorfor ikke? Fremdriften i mitt eget livs styrer jeg jo selv? Og mye av denne fremdriften får ofte en boost utenfor min kontroll. For når skal man leve egentlig? Man må jo leve mellom alle målene, og på veien dit til det store, nesten overhengende målet. 



    En ganske stygg uvane jeg har, er at jeg straffer meg selv for å ikke å ha nådd dette målet og det har tynget meg mye. Det gjør veien mye tyngre og målet blir en byrde fremfor et lys i enden av tunellen. Man må pushe seg selv hver dag om man skal komme seg dit man vil, men jeg tror at om man vet 100% hvor man vil, er den kampen lettere å kjempe. Er det et snev av usikkerhet, en frykt for å feile, blir veien ofte glatt og fallhøyden ser større ut. 

    Målet mitt er å ha et mer konsistent fokus rundt den veien jeg er på og ikke minst hvor jeg vil. Det gjør ikke noe om det store målet helt øverst på listen ligger der litt lenger enn jeg forventet, for det vil alltid bli erstattet med et nytt et. Selv kan jeg innrømme at jeg noen ganger prokrastinerer de tingene som skal til for å få hjulene i gang. Men det er kun frykten for å feile som kuer motivasjonen hver gang.

    Og som mange vet, er det kun ved å gjøre feil man lærer å gjøre ting riktig.

  • Publisert: 05.03.2017, 14:06
  • Kategori: Refleksjon
  • 0 kommentarer
  • Sick as a dog

  • Publisert: 03.03.2017, 23:20
  • Kategori: Weekend
  • Wow, det er ikke ofte jeg er syk men når jeg først blir dårlig så blir jeg satt helt ut av spill. Selv om forkjølelse kanskje ikke er en sykdom. Men når hodet veier 10 ganger så mye, og det renner fra alle åpninger i ansiktet...makes you pretty sick in my book.

    Jeg hadde mye sykdom da jeg var yngre, og var bl.a. gjennom kyssesyken to ganger (ja det finnes en til versjon), 4 barnesykdom og en hel del influensaer utenom det vanlige. 



    Og jeg er glad for at jeg var gjennom det såpass tidlig. Det har vært med på å bygge opp immunforsvaret mitt og rustet meg for mine beste år.

    Sykdommen gjør meg så redusert at psyken min blir satt ut av spill og jeg klarer ikke handle eller ta avgjørelser jeg vanligvis ikke ville hatt problemer med å ta. Alt blir tyngre å gjøre og man blir generelt svakere.

    Jeg lærte av en dame som hadde vokst opp med ulver, at om hun gikk inn blant ulvene med en influensa, ville sjansen for at ulvene angrep henne være stor. Til tross for at tilliten og respekten er bygget opp fra ulvene var valper. Heldigvis er det ikke så mye ulv i Oslos gater, men allikevel er de der, i en annen drakt. Ofte ser jeg mennesker som dyr, for det er jo tross alt det vi er. Vi deler det meste av DNAet vårt med dyr, og vi er kun et resultat av evolusjon, som har klatret opp til toppen av økosystemet. Så jeg holder meg unna for mye festing og sosiale sammenkomster hvor jeg må være klar for å forsvare meg selv mot ulven.


    Goodnight nightstand...
     

    Av natur, så er jeg utrolig avhengig å være sosial for å ikke gå for dypt i mitt eget sinn. Og når jeg er så redusert som jeg er nå, må jeg tvinge meg opp av sengen, ut av rommet og ut døren for å ikke blir cocomo.

    Jeg sto allikevel opp tidlig og hjalp mamma med å flytte..

    Middag på Munchies på Frogner med min ene roomie Jann og direkte tilbake i hulen. Nå må jeg seriøst hvile.

  • Publisert: 03.03.2017, 23:20
  • Kategori: Weekend
  • 4 kommentarer
  • Outsider inside

  • Publisert: 01.03.2017, 11:14
  • Kategori: Blogg
  • Alright this is a long one..

    Man ser det overalt, det er den nye generasjonen, og jeg er for så vidt en del av den. Men jeg slapp unna den verste bølgen ved å ta noen, ganske tøffe avgjørende valg. Ved å velge en langt mindre main stream videregående skole etter at jeg hadde takket ja til den mest populære var et stort step. Samtidig var det et valg jeg ikke angrer på og som falt meg naturlig da. Men to uker gikk jeg på den skolen som skulle den "kuleste". Jeg husker jeg satt bak en haug jenter første skoledag i den store aulaen, og oppdaget at alle uten unntak, hadde samme lengde og farge på håret, samme jakke og like vesker. De snakket til og med likt, om de samme tingene og de alle klinget seg fast til sin "click" hvor de følte seg trygge.



    Det er ikke vanskelig å finne tilhørighet om du følger alle regler og spiller opp til den gjengen du vil være en del av gjennom å kle deg og te deg uniformt som det ideelle sosiale selvbilde. 

    Okay, så hva er det dette kommer av? Alle ser det jo, til og med mange ler og kritiserer det. Men ingen vet hvor og hvem det startet med og heller vet de ikke hvordan de skal bryte med det, nettopp fordi ingen tør å gå utenfor og møte den frykten.

    Om the "it" girl i gjengen dropper Louis V baggen og den fjonete faux fur-jakken hjemme og kjører sin egen stil vil det skape mye oppmerksomhet. Utfallet kan faller i to grøfter og det kan lett bli brutalt. Enten blir hun utstøtt fordi de misunner hennes guts, originalitet og selvtillit ved å ta sitt eget valg, eller så begynner sakte med sikkert de andre å la seg inspirere og plutselig har hun skapt en ny trend. Men ofte uten å gi henne creds for det. Den på toppen av hierarkiet spesielt i ungdomstiden, sitter også med en enormt press, et press fra noen som egentlig ikke helt vet hvorfor de følger etter. 

    Men det er dessverre de færreste som tør det. De klamrer seg heller fast til hverandre, så mange som mulig opptil 20-30 stk i en gjeng, hvor man først oppdager hvem som er den verste i flokken og hvem som faktisk hater hverandre (de fleste) før det er for sent. Et kroneksempel er når én tar kontroll ved å være "bussjef" over russebussen. Det kan lett bli diktatur..

    Jeg har jobbet en periode på Joe & the Juice. Det var et åpenbart insentiv om at du ville få bli med i gjengen, og jobben din blir en livsstil. Det er implisitt at du er singel eller blir det, får deg en del blekk på kroppen, digger klein heismusikk og jobber overtid uten å få betalt - om det så er nasjonaldagen. Og det å kjøpe en Rolex for luselønnen blir pushet på deg som et lokkemiddel for å klatre høyere i det sosiale hierarkiet og mest sannsynlig gir deg høyere stilling med en lønn som heller ikke samsvarer med arbeidsinnsatsen. Men alt dette kompenseres med at du får en tilhørighet. Thank god. Du får være en del av noe, så du slipper å føle deg alene og utenfor. Det kan nesten minne massesuggesjon..

    Den som våger å gå utenfor samfunnet, utenfor murene og ut i det ville, vil komme tilbake som en helt.

    Til alle dere som tør å gå utenfor, det er en hard vei full av sur vind og mørke skyer. Men det kommer sol. So dig up your old Ray Bans!

  • Publisert: 01.03.2017, 11:14
  • Kategori: Blogg
  • 5 kommentarer
  • hits