Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Subtil læring

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • Subtilitet i litteratur og kunst er generelt noe jeg setter høyt som et kriterium for at det skal fange min interesse. Også i musikken og i film som jeg har skrevet om tidligere.

    Men når det kommer til faglitteratur og litteratur generelt som skal være kunnskapsgivende ser jeg ingen grunn til å holde det subtilt og komplisert. Ved å ha gått på over 10 forskjellige skoler og utdanningsinstitusjoner har jeg sjelden kommet over en lærebok som faktisk forklarer noe kort og enkelt, eller i ren klartekst.

    Jeg studerer nå andre året ved Handelshøyskolen BI og merker dette spesielt når jeg er nødt til å lese faglitteratur. Det som er på en måte nesten avslørende, er at det ofte finnes forenklede versjoner av pensum på nett eller i bokform. Det som gjør det enda mer paradoksalt er finnes det noe som heter Aspiri. En bedrift som omsetter for flerfoldige millioner og leier lokaler rett ovenfor BI. Aspiri selger kurs til studenter som ikke klarer å henge med i faget, og formidler fagene på en forenklet og lettere måte. Det kan selvfølgelig være at BI tenker at de er på toppen av det lokale økosystemet og kun stimulerer et marked. Men jeg betaler faktisk for alle forelesninger, og ikke minst for de dårlig strukturerte lærebøkene.

    Hva kommer det av at ingen har stusset mer over dette? Hvorfor kan ikke BI omstrukturere mer radikalt og i det minste gjøre pensum enklere å lese. Det virker som disse bøkene kun er lønn for strevet til noen som må fullføre sitt professorat, og derfor må utgi et antall lærebøker.  Det er i hvert fall ikke noe som er tilrettelagt for den gjennomsnittlige ungdom med ambisjoner og som er sulten på kunnskap.

    Jeg er fantastisk lei av å kjøpe bøker hvor 30 sider kunne vært 5, hvor foreleser eller den som formidler må bruke vanskelige begreper uten å forklare for å beholde sin autoritet. Dette merket jeg som verst første året da jeg gikk Finans, og heldigvis er kursene langt klarere i Creative Industries Management.

    Gi meg noe mer real enn det BI. For den eneste tyngden jeg sitter igjen med etter jeg har lest Økonomistyring 2.0 er hodet mitt som tynges av frustrasjon.

  • Publisert: 27.02.2017, 19:41
  • Kategori: Samfunn
  • 5 kommentarer
  • Art is pop

  • Publisert: 26.02.2017, 20:21
  • Kategori: Weekend
  • Fra jeg var en lille dreng har jeg vært eksponert for kunst i alle dens former, ofte mot min vilje men allikevel med nysgjerrighet. Kunsten som holder seg innenfor fysiske rammer er kanskje det man først og fremst forbinder med ordet "kunst", og det nettopp denne kunsten som fortsatt er ansett som den mest kredible og anerkjennende. 

    Det som er gøy å se, er at kunst både inne- og utenfor rammen begynner å bli mer mer populært i Norge; spesielt i Oslo. Det virker som kunsten er i ferd med å kommersialiseres og hypes på en måte som kan minne om Warhol og 60-talls popkunsten. Miljøene som ferdes på utstillinger i de forskjellige visningsrommene er ikke kun ett type miljø, men et mye bredere publikum som er virker å være nysgjerrig på hva kunst er. Det er først og fremst den visuelle tilnærmingen som treffer folk, og popkunsten klarer å fange publikum med sin relativt enkle symbolikk som ofte spiller på det ikoniske. Det gjør at alle kan kjenne igjen noe visuelt og oppfatte noe i kunsten.

    At det er større kollektiv interesse for dette er utrolig kult å se, hvor hele det sosiale rundt og i miljøet blir en slags plattform og arena for networking.

    I går var jeg på An art festival på Frysja i Oslo, hvor 3 arrangører hadde gått sammen om å arrangere en kunstfestival i et gammelt warehouse på 2500kvadratmeter som er klar for å rives til fordel for nye boliger... Jeg hadde det gøy hele kvelden med to mennesker jeg er utrolig glad i. Det virker som at kunst som kontekst avliver mye av stemningen for bråk, aggresjon og uro. Til tross for at politiet var i overkanten mye tilstede, med narcosniffin' dogs og breial attitude, var det en gjennomgående god stemning utover kvelden. 

    Håper på flere sånne kvelder. Kunne tenke meg å finne et lokale som ikke skal rives, og gjøre det til et sted for slike venues, med kunst, kreativitet, bra fester og bra folk. Er sikker på at jeg får med meg noen. 

    Shoutout til Jonathan Varcoe som ga alt og fikk tyn for å ta for mye oppmerksomhet og fikk veggen sin malt ned til 10%.



















     

  • Publisert: 26.02.2017, 20:21
  • Kategori: Weekend
  • 0 kommentarer
  • En jeg aldri så komme

  • Publisert: 25.02.2017, 16:54
  • Kategori: Weekend
  • Jeg har egentlig aldri hatt noe bilde eller forestilling av den perfekte kvinnen, men jeg noen ting har man jo i bakhodet. Men det er en type dame jeg har sett for meg. Hun er fra landet, har langt kastanjebrunt hår, sterke meninger og tør å utfordre meg. 

    Plutselig er jeg på ski i Nordmarka med en langhåret jente fra Førde som blir med på tur selv om hun følte seg "litt dårleg i dag". Dagen i går var altfor digg til å sitte for mye inne, når det er så få soldager i landet. Det blir lysere og lysere hver dag nå og jeg vurderer å laste ned en app jeg hørte om, hvor jeg kan følge med på hvor lenge solen er oppe og hvor mye lengre den henger på himmelen for hver dag som går mot sommer. Noen som vet hva den heter maybe?


    Ettermiddagsolen varmer bra
     

    Årstidene herder oss, gjør oss mer robuste men også til tider trekker oss inn i en kollektiv depresjon om man ikke finne lyset i seg. Kristine har vært det lyset for meg den siste tiden og damn så glad jeg er for det.

    I dag skal jeg og en gjeng på Frysja art festival. Er over tusen attending så det kommer til å bli mye kjente fleiser...Kan bli gaaaaanske spennende.


    Fant et lite vindu med sol 
     

  • Publisert: 25.02.2017, 16:54
  • Kategori: Weekend
  • 4 kommentarer
  • Blue skies

  • Publisert: 24.02.2017, 13:11
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg elsker de dagene hvor jeg våkner i sengen alene, myser opp å himmelen og ser ingenting annet enn blå himmel mellom de gamle bygårdene.

    Det første jeg gjør er å brygge kaffe i Hario-kannen, sette meg ned med gitaren og gjøre det jeg vet gjør meg glad. Tiden flyr og jeg må forte meg å kle meg da jeg innser at jeg må være et annet sted om 30 min. 


    Morning coffee in this mug

    Den gamle slitne holdeplassen på Majorstuen er fylt opp av blide skientusiaster som lyser opp av glede. Jeg har ikke sett himmelen så blå siden jeg kan huske og kvier meg nesten for å ikke løpe hjem, kaste meg i skiutstyr og ta Frognerseter-banen opp til Voksenkollen. 

    Og nå når jeg sitter her på skolen, så tror jeg faktisk at jeg gjør det :)

    Vi ses i løypa kanskje?

     


    Time flies, sun pierce my eyes

     

     

  • Publisert: 24.02.2017, 13:11
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • En film du må se

  • Publisert: 23.02.2017, 17:51
  • Kategori: Film og musikk
  • Skjeldnere og skjeldnere går jeg på kino, men de gangene jeg faktisk gjør det, angrer jeg aldri. Min trofaste kinopartner er mamma, og det er mye fordi hun er mer oppdatert på film enn det jeg er. Spesielt de filmene som er under den kommersielle radaren, som forteller en historie, skaper en egen stemning og får deg til å sitte igjen med spørsmål rundt din egen tilværelse. Helt siden jeg barndommen har mamma dratt meg med på kino, på alt fra smale franske filmer, Hollywood indies til japanske kjærlighetsdramaer.


    My mom <3
     

    For et par uker siden så enda en film som ble sittende i meg. Denne gangen en tysk drama/komedie som ligner på lite jeg har sett tidligere. Noe av det som gjør opplevelsen unik er at jeg sjelden vet hva filmen handler om, og jeg tror nettopp det frigjør meg fra alle fordommer og gjør at jeg blir kastet inn i et ukjent univers. 

    Tim Erdmann (Min Far Tim Erdmann) er nominert til Oscar for "Best Foreign Language Film of the Year" 2017 og en av de mest kritikerroste og populære filmene under filmfestivalen i Cannes 2016.


    Sandra Hüller & Peter Simonischek in the Oscar nominated Toni Erdmann
     

    Jack Nicholson som i utgangspunktet har lagt opp karrieren, har sagt seg villig til å spille en av hovedrollene i en amerikansk versjon sammen med Kristen Wiig, selv om det skal mye til for å slå orginalen. 

    Det er i slike filmer hvor de stille scenene og sekvensene skildrer følelser og stemning sterkere enn dialog og musikk . De usagte tingene kommer frem gjennom kroppsspråket, som alltid vil være det sterkeste hos både mennesker og dyr. 

    Jeg sier minst mulig om filmen for å gi dere noe av den samme opplevelsen av en film utenom det vanlige. Kort handler det om en far som prøver å nå frem til sin hard arbeidende, fraværende datter ved å dukke opp uanmeldt med sitt alter ego, Tim Erdmann.

    Den er i overkanten lang kanskje, men legg mobilen langt unna og stack up med candy & popcorn!

  • Publisert: 23.02.2017, 17:51
  • Kategori: Film og musikk
  • 1 kommentarer
  • Kardashian Ideals

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • De fleste av oss har et forbilde, enten det er underbevisst eller om det er klare rollemodeller. Ofte kan det være foreldre eller det kan, og det er det ofte, underbevisst under barndommen. Våre foreldres meninger, perspektiv og holdninger blir overført og påført uten å stille for mange spørsmål.  Men etterhvert som man blir litt eldre, lar man seg lettere influere av venner og andre sentrale mennesker i miljøet rundt deg. Dette er jo i stor grad med på å forme deg.  

    Jeg mener det er sunt å ha en rollemodell, noen å se opp til. Det er noe å strekke seg etter og om man går litt i sømmene så kan ta en rekke snarveier dit man vil om man følger denne personens handlinger og valg som har gitt veien til suksess. Enten det er en "kjendis", en kompis eller en onkel.


    Instagram is maybe the worst place to look for role models
     

    Det jeg mener er et problem, er at valget av rollemodeller for en stor andel jenter ser ut til å falle i stor grad på personligheter i media som lever et absurd luksuriøst liv gjennom sosiale medier. Disse forbildene er 99% av tilfellene besatt av å styrke sitt selvbilde med en maske av sminke og samtidig som de lurer seg selv og frarøver seg noen som helst identitet. Det som er skremmende er at det er blitt en trend og det fansa kaller "goals". De gjemmer seg bak en stjålet identitet som i utgangspunktet er basert på overfladiske verdier. Hvordan ble baseball cap, langt rett hår og teatersminke en trend? Og når ble det et mål å leve i et reality show med aaaltfor penger og alt du har å se tilbake på er en sex tape?

    Og nei, alle de som prøver å gå motstrøm ved å legge ut lite flatterne mer "ekte" bilder av seg selv. Dere lurer ingen barnesolbriller og en adidas cap. 

    Why is not George Costanza an ideal? How would kids react if men posted photos like this. hehe..
     

    Jeg skal hvert fall sørge for at mine kids får andre verdier og mål å strekke seg etter et glamorøst og kunstig ytre som én dag vil forvitre. 

    And yeh, har fått det med meg at folk mener jeg virker pretensiøs. Jeg overvurder hverken mine evner eller innbiller meg at jeg er noe jeg ikke er. Jeg tar kun ting fra hverandre å går i dybden på alt rundt meg gjennom refleksjon.

    Try it!

  • Publisert: 22.02.2017, 19:30
  • Kategori: Samfunn
  • 10 kommentarer
  • Hva er galt med norsk filmproduksjon?

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • Wow i dag kunne jeg slenge på meg en vår-jakke og finne frem et par solbriller. Folk våkner mer til og tar på seg et smil så fort solen kommer frem og plussgradene klatrer oppover. Mørketiden er en del av kulturen vår og preger oss på mange måter.

    Jeg har alltid elsket film som medium, kunst, formidlingskanal og alt det film kan være. Tv-serier har de siste årene tatt igjen filmen og det er det både positivt og negativt i mine øyne. Det gjør at mange heller sitter inne i sofakroken enn å gå ut på kino. Det gjør at filmindustrien blir smalere fordi det er vanskeligere å tjene inn penger på filmene som produseres. 


    Digged up my old baseball jacket today :)
     

    Den norske filmindustrien er relativt liten og omtrent alle er i bransjen er med når den stor produksjon skal realiseres. Men serier kan vi kanskje klare å lage?

    SKAM har jo fått sin oppmerksomhet for å være så realistisk og virkelighetsnær. Det er i tiden og det belyser en del tabuer i samfunnet. Og ja det er kanskje noe av det bedre som er blitt produsert, men spesielt nettopp fordi det er i tiden. Vi var littttt kreative og innovative, og lisenspengene ble faktisk brukt til noe vi kan eksportere. Uten å ha sett for mye på dette tross for at en kompis er med, så er dette åpenbart en steg i riktig vei.

     


    Nicolai Cleve Broch and Ingar Helge Gimle in TV2s production Frikjent
     

    Men er det noe som går igjen i omtrent all norsk produksjon, så er det den eeevige melankolien. Det blir aaaaltfor trist. Og om det kommer et lyspunkt blir det overskygget av enda en tragedie. Jeg har nylig sett på serien Frikjent, som er et klassisk eksempel på dette. Samtidig som flere av skuespillerene spiller i overkanten melodramatisk, blir det vanskelig å henge med. Dramaturgisk så er det bedre gjennomført enn jeg har sett i norsk produksjon på lenge og castingen av hovedrollene er god. Men det mangler lyspunkter. Det er omtrent ingen scener som gir en følelse av en daglig liv eller en hverdag. Alle sekvenser må virker å måtte lede til noe, og ved få unntak leder kun til noe dramatisk og tragisk. Det blir for trist rett og slett.

    Det må litt mer lys til!

     

  • Publisert: 21.02.2017, 17:43
  • Kategori: Samfunn
  • 1 kommentarer
  • Kontraster hver dag

  • Publisert: 20.02.2017, 18:45
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg fatter ikke hva som skjer med dagene, ukene, månedene. Men at det har gått helt utrolig fort i det siste, det er det tvil om. 

    Man hører folk si det, men hva betyr det egentlig? At alt går fort.Så lenge jeg kan være produktiv og utvikle meg så gjør det meg ingenting. Så lenge jeg kan snu meg og se at jeg bygger noe, da er jeg tilfreds.

    Men ofte kommer det mye når det først kommer noe. When it rains it pours they say..og da må du være klar for stormen. I dag var jeg i et bra møte med en kul fyr jeg møtte på en venue. Tilfeldigvis den samme jeg møtte kjæresten. Han er nesten dobbelt gammel som meg, men så seg selv i meg på mange måter. Det førte til en noe beruset intens samtale den gangen og vi møttes igjen i dag. Kvinner og menn er utrolig forskjellig på mange sett, selvfølgelig med mange unntak. Men uten noe særlig stor farsrolle, blir man utrolig åpen for å lytte til andres erfaringer og refleksjoner. 

    Og en ting man ofte kan glemme er kontraster. Svart er ikke noe uten hvitt. Lys er ingenting uten mørke. Du vet ikke hvor bra du har det før du har hatt litt kjipt. 

    Hvor godt er det ikke å komme hjem til sengen når du har sovet i en sovepose noen døgn, og hvor godt er ikke den varme dusjen etter alle is-badene?

    Om vi kan minne oss selv og hverandre hver dag på dette, vil vi kunne sette mer pris på alt vi har, uten å sammenligne oss med andre.

     

  • Publisert: 20.02.2017, 18:45
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Tredagers

  • Publisert: 19.02.2017, 19:32
  • Kategori: Weekend

  • Me and Nikolai Riibe at the premiere for "Bloggerne"

    Yoooola

    Tiden går så vanvittig raskt. Dagene i mellom helgene blir nesten som et vakuum.

    3 dager med festing blir mye selv for meg. Dagen derpå blir fort veldig avgrenset ettersom energinivået er noe lavere enn normalt(vanligvis høyt).

    Jeg skulle gått en langrennstur i på lørdagen men det ble fort avlyst ettersom fredagen ble villere enn forventet. Jeg skulle bare innom Kunsthall Oslo i Barcode på en åpning og endte på rolig men dødshyggelig lite pre-party i studio til Christian Houge rett rundt hjørnet. 

    Torsdagen ble også sen med premierefest for Bloggerne på TV2, som kommer tilbake på skjermen med ny sesong mandag 20 februar kl. 21:30(explicit content). Sånne fester kan fort bli stive, men ettersom jeg etterhvert er blitt mer og mer kjent med bransjen, har en stor innebærende interesse for film og TV, ble det utrolig vellykket. Og om jeg skal uttale meg om hysteriet som Anna mammablogger stelte i stand, mener jeg det ble i overkanten egoistisk. Dette var en fest for alle som har vært med i produksjonen, og ikke en æresfest for den "the star of the show". Sooo who's crying over what? Alt jeg kan si er at jeg så en mer stresset mamma med et tårn sushi på vei inn hoveddøren og opp til hotellrommet. Oppmerksomhet er et drug, det koster mye og det er lett å bli for avhengig.


    Boyz in the hood. Birthday boy Frende on the right hand side
     

    Lørdagen i går var definitivt den hyggeligste. Kjæresten til en kompis jeg dessverre ikke ser så ofte hadde arrangert surprise party hjemme hos henne på Røa, samtidig som han hadde invitert til bursdagsvors. Frende ante freeeed og ingen fare da over 20 stk ropte SURPRISE og kastet funny shaped ballons i fleisen hans. Jeg møtte så mange venner jeg ikke har sett på lenge og Kristine utover kvelden med sitt evige gode humør og energi.

    BOOM, så lå hun sammenkrøpet inntil meg i en taxi og måtte bæres opp trappene. Vi har alle vært der...

     

     

  • Publisert: 19.02.2017, 19:32
  • Kategori: Weekend
  • 0 kommentarer
  • Ulven blant sauene

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • "If somebody tells you there's a rule, break it. That's the only thing that moves things forward"

    - Hans Zimmer

     

    Det er noe utrolig rart vi kaller normer i et samfunn. Dette er uformelle/uskrevne regler for hvordan vi skal tilnærme oss andre basert på hva som er forventet av oss. De fleste av oss følger disse "reglene" uten å i det hele tatt være bevisst på hvorfor. Helt nødvendig er det, for et velfungerende samfunn, med samspill, respekt og empati for medmennesket. Men dette er tross alt menneskelige egenskaper som de fleste er født med, takket være evolusjonen.


    As the wolf I've had several periods of seclusion and isolation, living outside of society
     

    Så hva skal vi med disse normene? 

    De begrenser oss fra å tenke annerledes, fra å skape noe nytt og utvikle oss. Hvorfor er det sånn da, at det er kun de "sterkeste" som overlever? De som ikke følger normene er det som ender utenfor samfunnet og blir sett på som det sorte fåret som andre blir utrygge å være rundt siden han eller hun ikke oppfører seg etter hva som er forventet av en majoritet. De sterke er jo da de som velger å ikke følge dette. 

    Er vi ikke like primale som ulvene? Nei, for ulvene er fryktet av alle og vil uansett bli overstyr av instinkt fremfor emosjoner. Ulvene baserer respekt bygget på et hierarkiske fundament bestemt av hvem som er sterkest. Men allikevel, de fleste mennesker liker å holde seg på et "normalnivå" hvor man ikke stikker seg ut for mye og forholder seg til flokken. Så ja, vi er kanskje nærmere sauer enn ulver, som har mistet hornene sine og blitt husdyr.


    The lone wolf.  A piece from Christian Houge's project "Shadow Within"
     

    Jeg husker noen en god venninne sa til meg: I samfunnet et det to typer mennesker. Det er bonden, og det er jegeren. Og jegerne er det ikke mange av. 

    Jeg fant ut etterhvert, ganske tidlig at jeg ikke ville følge med på disse normene. Uten å være bevisst på fenomenet. Men jeg var mest frustrert og synes det var så utrolig tragisk at det var så lite plass til å være annerledes. Du ble en freak og en outsider. Reaksjonen til alle innenfor normen foregår enten i stillhet eller med et følelse blandet av misunnelse og hat. 

    Og det er nettopp det de blir - misunnelige. De strukturerte, konkrete og pliktoppfyllende vil alltid søke noe abstrakt og ekstremt. De trekkes mot sin motsetning som noe nesten mystisk. Like alene som ulven, som ferdes alene uten flokken.

    Kunstneren er en karakter i samfunnet som lenge har blitt respektert, ofte av sosieteten og eliten, for sitt enigmatiske uttrykk og fordi kunstneren følger nemlig jaget. Kunstneren er ofte alene og selvstendig i sitt arbeid. En ensom ulv. Hvor mange ganger har du ikke hørt Henrik Ibsen blitt nevnt gjennom hele grunnskolen og ettertrykkelig i kulturlivet?

    Ibsen fulgte jaget. Han levde etter det, selv om valget ofte var tøft og han sto med en ben over dørstokken.

    Men det er jaget som driver oss, inn i utvikling og gir oss følelse av lykke og mestring.  

     

  • Publisert: 18.02.2017, 12:07
  • Kategori: Samfunn
  • 3 kommentarer
  • Det empatiske morsinstinktet

  • Publisert: 16.02.2017, 13:41
  • Kategori: Hverdag
  • Våkner rundt 8:30 og det første jeg strekker meg etter mobilen. Før jeg rekker å sjekke alt det unødvendige tullet ringer mamma meg. Det er dagens påminnelser...har du ringt dit og sjekket det? Bruker du nok tid på skole? Du må ikke drikke for mye, prøv nå å ikke drikke så mye denne uken Fabian.

    Veldig fint bilde du la ut på instagram, men prøv å slapp mer av i ansiktet ditt. Og etter det kommer spørsmålet om en tjeneste som tar "30 min", men i realiteten tar 2 timer, og skal helst gjøres med en gang. Tro det eller ei, men jeg planlegger dagene mine nogen lunde mor..
    Jeg elsker min mor over alt på jord, men noen ganger er det som å ha en manager. En manager som vil ha alt som det ser ut i hennes øyne, uten å tenke på hva det er jeg visualiserer meg. En pliktoppfyllende sønn med fast, trygg jobb som gjerne har ambisjoner om å bli arkitekt, advokat eller bare gründer av en gazelle-bedrift. 


    Resting bitch face (Fabian som slapper av i ansiktet)

    Mye av dette kommer av instinkter, spesielt morsinstinktet. Pappa kunne ikke brydd seg mindre. Han har kjempet sin egen kamp og det gjør han nok fortsatt. Men mødre setter ofte barna sine foran seg selv. Det er ganske fantastisk egentlig og utrolig vakkert. Men samtidig kan det være utrolig destruktivt for ens eget liv når det kommer til å utvikle seg og nå egne mål. 

    Når det kommer til meg selv, så merker jeg at jeg har adaptert mye av den samme "empatien". For det er en del empati i det, men det jeg tror det kommer mest av, er en unnskyldning for å unngå å rydde opp i egne rekker. Man forsøker å rettlede og hjelpe andre rundt seg fremfor å rettlede seg selv. Og man sitter plutselig gammel og grå uten å ha fulgt egne ambisjoner!

    Men jeg vet at denne moderlige empatien også er bra for balansen. Hadde ikke de fleste mødre hatt dette i instinktet og tatt på seg denne rollen, ville mange sønner og døtre aldri blitt sett. Samtidig trenger jeg å bli pushet en del selv, men det må jeg først og fremst stå for selv. For jeg bor ikke hjemme i det trygge etterhvert kjedelige hiet lenger!

    Egne ben nå og eget ansvar. 

  • Publisert: 16.02.2017, 13:41
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Lyset i mørket

  • Publisert: 15.02.2017, 23:24
  • Kategori: Hverdag
  • De siste dagene har gått altfor fort. De har rast forbi meg og jeg klarer ikke å skille mellom forrige uke eller uken før der igjen. På mange måter tenker jeg det er en god ting, samtidig som jeg får en følelse av angst for alle de tingene jeg burde utrettet. Sett fra et annet perspektiv så tenker jeg at så lenge de dagene er vært fylt med positive hendelser, mennesker og minner som har tilfredsstilt meg, hva annet er bedre å bruke tiden sin på?

    Jeg er 25 år og gjennomfører en bachelor innen Creative Industries Management, som absolutt er i retningen jeg vil og jeg har ingen grunn til å stresse med å bli superstar med det første. Veien, er den beste delen av reisen mot målet. For når du har nådd det punktet vil du lete etter nye mål for å finne ny drivkraft, i hvert fall er jeg bygget sånn. Men en ting jeg er særdeles dårlig på, er at jeg sjelden gir meg selv creds for å ha nådd delmålene. Mestringsfølelse på veien er viktig for å holde motet og motivasjonen oppe. 

    Valentines day is a commercialized day for businesses generate more money, but it is also a great day to remind you and your special someone to share an extraordinary evening

    Et menneske som har vært et lys i mørke for meg den siste tiden er Kristine. Uansett tid på døgnet, hopper hun rundt av en glede hun henter innenfra og sprer rundt seg. Det er som en sol som føler etter meg hvor enn hun er, hvor selv den svarteste, kaldeste natten blir en varm sommerdag. Spesielt gjennom denne mørke vinteren som har vært, er det vært en drøm å ha en så kul dame rundt meg. Thanks baby.

    Men jeg forsøker å finne det lyset i meg selv, det er der det må ligge. Denne lille byen jeg bor i kan være utrolig vakker kul å bo i om man bare vet hvor man bør ferdes og hvordan man skal bruke den.

    I går etter å ha delt en flaske Champagne, dro jeg og Kristine på den diggeste sjappa i byen for asiatisk mat med good ambience. Kamai har klart å skape en god atmosfære, med den beste servicen og mat som får både øynene og munnen til å løpe i vann. Hooooold nu keft jeg får lyst til å grine når jeg setter tennene i en Pork Bao, eller bare når jeg bader en havsalt-og limedekket edamamebønne i soyasaus. Uten å overdrive.

    Den eneste nedturen var da jeg lå i fosterstilling med overveldende kramper på kanten av sengen da vi skulle sove. Too much of a good thing right there. 

    Kommer sterkere tilbake med blogging fremover nå! Jeg tenkte å lage litt videos hvor dere kan bli litt bedre kjent med meg..  :      )

    Peace


    Kamai fries with black bean chili dip, Edamame bean and Pork Bao. 2 die 4.

     These crispy salmon maki roll with asparagus & mango accompanied with futo salmon will make your heart beat faster

  • Publisert: 15.02.2017, 23:24
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Weekend bubble

  • Publisert: 13.02.2017, 11:48
  • Kategori: Weekend
  • Oufffff verdens sureste vind treffer meg midt i fleisen når jeg går ned gatene, vinteren er her for å bli en stund. Og det er cool, så lenge vi får sol.

    Jeg har vært litt borte et par dager uten å skrive. Det har skjedd mye denne helgen og tiden går fort når man deler den med andre. Noen ganger blir weekenden som en boble, og når mandagen kommer er det som om jeg har glemt alle forpliktelser og planer.

    Fredag skulle bli rolig og alene inne på rommet med guitaren og en gammel film i bakgrunnen. Men plutselig ramler roomien min inn døren og vi finner ut at ingen av oss har noen planer og bestemmer oss for å fortsette på en låt vi startet på forrige uke. With me on vocals..jeg holdt på å le meg fillete..russehits. Det blir lett mye humor og resultatet blir så komisk dårlig at det er bra.


    Izakaya kommer av "I" som betyr å være, "zaka" betyr sake og "ya" som betyr sted/butikk. Dette var i gamle dager kun et utsalgssted for sake i Japan men er med årene blitt en slags "taverna" hvor man kan sette seg ned, få en matbit og teste varene. Neste gang skal vi dra tidligere!
     

    Lørdag delte jeg og en god kompis 3 flasker vin og var innom en rekke steder i byen jeg faktisk ikke har vært før. Christian er mer oppdatert på steder i byen enn noen andre jeg kjenner, bortsett fra kanskje min bror. Izakaya som ligger i St. Olavs gate er et lite hull i veggen som tar deg med til en uformell bar i japansk stil. Der var det helt stappa fullt og kjøkkenet skulle til å stenge, så vi dro videre til Taco Repùblica hvor kjøkkentiden er mer fleksibel. 

    Videre forsvant vi må et mer urbant sted vis-a-vis Rockefeller hvor det oste hip-hop ute av dørene. Kompisen min fascineres stort av den kulturen så vi måtte jo selvfølgelig inn der. Jeg hadde min hip-hop periode i ungdomsskolen og vil alltid ha en forkjærlighet for det, spesielt det som er litt old school.

    Det gikk kanskje 20 min før vi mistet hverandre etter jeg møtte en bekjent, og 10 min senere var Christian i en taxi på vei hjem, mens jeg var alene utenfor min komfort sone. Det er sånt som skjer når to kompiser er skamfulle på byen i Oslo. Selvom jeg følte meg litt dårlig dagen etter. Nevertheless, det er en av de hyggeligste kveldene på lenge. Det hele endte med nachspiel som aldri endte, før jeg sto og banket på vinduet til Kristine kl.8:00..er vanligvis ikke en nach-mann av rang, men jeg ble altfor fascinert av denne småkriminelle, litt dirty men varme broderlige kulturen.


    Well hungover trying to recuperate. I found it hard putting on a smile
     

    Og det interessante er at det ikke ble tatt noen bilder fra kvelden. Kanskje det bare er et tegn på at vi hadde det altfor gøy? Definitivt.

    Jeg våkner, og alle er litt sinna eller oppgitt. Men noe særlig angst har jeg ikke. 

    Skitur måtte utsettes og det var kanskje like greit tross perfekt føre med halve Oslos befølkning ute i løypene. Men til uken!!

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 13.02.2017, 11:48
  • Kategori: Weekend
  • 3 kommentarer
  • Nostalgia

  • Publisert: 10.02.2017, 13:22
  • Kategori: Refleksjon
  • Jeg drømmer meg ofte tilbake til fortiden. Ofte den tiden før jeg i det hele tatt var påtenkt. Før foreldrene mine møttes på en fest på Frogner for nesten 30 år siden. Siden jeg var 10år har jeg lest historie på fritiden og hver gang forsvinner jeg inn i en era og en epoke i historien som noen ganger virker som fiksjon. Alt fra oldtiden i Egypt til 1800-tallet i London.


    Check out Tom Hardy in the Ridley Scott directed mini series "Taboo". Hard is also producer and writer, a proof of his apparent affection for this particular era and ambience.
     

    1950 og 60-tallet da jazz var pop-music og Miles Davis var en verdensstjerne med en trompet og et lite band. The Roaring 20s/ The Golden Age 20s - perioden da den vestlige verden vokste kraftig økonomisk, med det kulturelle miljøet florerte, spesielt i Frankrike hvor tiåret ble kalt "années folles" (Crazy Years). En sosial, kunstnerisk og kulturell dynamikk preget bybildet og jazz-musikken florerte først i denne perioden. Filmstjerner, sportshelter fikk etterhvert hele mediaverden sitt fokus og kvinner i de fleste demokratier fikk stemmerett. Den tiden da det meste som ble produsert bar et preg av estetikk, rett før moderne arkitektur tok overhånd og før biler fylte veiene. 


    In Woody Allen's Midnight in Paris, Owen Wilsons's character Gil gets lost in the 1920s and gets an existential epiphany
     

    Eller ta Renessansen. Den kulturelle broen fra middelalderen til et moderne samfunn med menneske i sentrum, med alt det estetiske, kulturelle og sosiale det ga nytt liv til.

    Man har lett for å lengte tilbake til det som var, da alt var "bedre", enklere og penere. Hvert fall for en estetiker som meg. Melankolien trekker oss ofte i den retning uten at vi egentlig vil det. Men om man går tilbake, vil man da være tilstede?

    Mye av det er nok romantisering av en periode i tiden det er vanskelig å sette seg inn i fra nåtidens perspektiv. Var alt bedre før, og er vi på vei i en periode hvor estetikk og kultur får en større plass i omgivelsene? 

    Well I hope so...

     


    Everything looks cooler in black & white
     

  • Publisert: 10.02.2017, 13:22
  • Kategori: Refleksjon
  • 3 kommentarer
  • Meat free days

  • Publisert: 08.02.2017, 22:45
  • Kategori: Kosthold

  • Me TBT couple summers ago
     

     

    Haiiii,

    Noen dager merker jeg at kroppen min er resistent mot dårlig mat, og jeg må ha noe fresht. 

    Jeg har startet med meat free monday nå, og det ender fort med at flere av ukedagene blir kjøttfrie. Personlig synes jeg hele veganer-hysteriet er patetisk. Det er blitt en snobbekultur på linje med hipsterne og det er helt tydelig også en trend som er kommet sterkere. Det er aldri vært naturlig for mennesket å ikke jakte. Om evolusjonen fører oss dit hvor et rent plantebasert kosthold kan kompensere for all den gode maten som inneholder kjøtt. Then so be it. Det vil bli et mer bærekraftig samfunn, uten industrialisert kjøttproduksjon som kun bryter ned planeten vår. 

    Det er kun når det blir manisk og hvor kostholdet tar over hverdagen din, at jeg blir rasende. Mennesker som begrenser seg, og går omveier i livet, sitter utmattet og utsultet i en fremmed by fordi de ikke fant noe mat uten kjøtt eller animalsk fett. Vel, det blir rett og slett for dumt. 

    Balanse, igjen. Og når jeg kjenner at kroppen min trenger noe lett, fresht og digg, da går jeg for det. 

     


    Mhhhm. Wok with chick peas, feta chese and cashews (always start with sunflower oil, glove of garlic and some chili peppers) and garlic bread on the side. I use soy sauce to salten.


    From last night at my brother's place. He's a culinary genious, and can make any dish taste like high heavens. These are only condiments and the home made nan-bread for a super tasty veggie indian meal (use chick peas and potatoes instead of meat)
     

     

  • Publisert: 08.02.2017, 22:45
  • Kategori: Kosthold
  • 2 kommentarer
  • Aldri slutt å være nysgjerrig

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • Jeg har vært heldig å vokse opp med en mor som er estetiker og evner å bruke kreativiteten sin til å skape vakre omgivelser. Alle mennesker har en hjernehalvdel som er kreativ, vi må bare trene den så den vokser seg større. Det å bruke kreativiteten aktivt handler også om mot. Man må våge å stole på sin egen fantasi, persepsjon og evne til å skape eller oppdage noe nytt. Det krever en del nysgjerrighet for å motivere dette. Nysgjerrighet er det som gjør at vi holder oss i konstant utvikling.

    Nysgjerrigheten motiverer deg og det leder deg videre til å oppdage noe, og kanskje skape eller utvikle noe nytt. Men hvordan skal du finne ut av det før du har forsøkt?


    I've always wanted to do screen acting. But I've never tried. To dare or not to dare. That is the question.

    Prøving og feiling er den eneste måten. Heller si JA for mange ganger enn å la deg stoppe av frykten for å feile. Prøv heller å se hva som skjer om du sier ja. Så finner du ut av det på veien. De fleste vil bli overrasket over hva de kan få til om de får sjansen. Under press, jobber mennesker hardere, mer effektivt og blir ofte presset til å bruke sin egen kreativitet for å gjennomføre oppgaver.

    Jeg har en kompis som har sagt ja til jobber og oppgaver han ikke ante hvordan har skulle gjennomføre. Allikevel kom han seg nesten hver gang, bedre ut av det enn han selv hadde forventet.

    Om du har mestret noe, gått i dybden og virkelig fått det til, så er det vel lite i veien for at du skal få til hva som helst annet? Hva er det som stopper deg?

    Vel, mennesker rundt deg som er fylt av negativitet og mangel på selvtillit vil mest sannsynlig forsøke å fortelle deg at du aldri vil få det til. Taktikken da, er å omringe deg med andre mennesker, og kast deg ut i det før du spør alle andre hva de mener. Alle formeninger er bygget på individuell persepsjon og vil som regel bare forvirre deg. Det bedre å se tilbake på noe du prøvde å feilet, for så å lære av det, enn å se tilbake på noe du aldri gjorde. 

    Bruk kreativiteten overalt!

    wallup.net
    "Twenty years from now you will be more disappointed by the things you didn?t do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover"

    (most used quote I know. But it's still very effective)

     

     

  • Publisert: 07.02.2017, 22:05
  • Kategori: Samfunn
  • 2 kommentarer
  • Mindset warfare

  • Publisert: 06.02.2017, 19:42
  • Kategori: Refleksjon
  • Det kommer som regel når jeg er minst forberedt. Jeg blir kastet inn i en eksistensiell berg-og-dalbane hvor farten bare øker. Det stopper ikke før jeg har lagt meg ned på gulvet og ser opp i taket.

    De fleste kaller det angst og det er en stund siden sist. Det første jeg gjør, er å starte med å gå gjennom alt jeg ikke har gjennomført eller fått til. 

    These days ain't leather weather. Dress warm.

    Dette starter en prossess hvor jeg straffer meg selv for hver og én av disse tingene. Denne taktikken er utrolig destruktiv og er det første hjernen min gjør. Det er nok delvis fordi det er det letteste, men også tilfredsstillende samtidig som det er smertefullt fordi du møter problemene, uten å forløse noen ting..

    Pusten er neste steget. Jeg må først strekke meg godt for å løse opp sperringer i hjertet og solar plexus. Om sperringen er for stor, hender det at jeg mistet bevisstheten i 5-10 sekunder, noen ganger mer, og kun dette alene kjennes som en rus når blodet trenger gjennom. Nå kan jeg starte å puste liggende, 20 dype pust, sakte inn og ut, lukkede øyne.

    Til slutt setter jeg meg opp i skredderstilling, åpner øynene og starter med å kontemplere rundt hvorfor jeg har dette i meg, dette man kaller "angst". 

    Den griper tak i brystet og vrenger hele innsiden ut, men alt kommer ut så irrasjonelt, som en kortstokk som blir kastet i været og hvor jeg må samle og sortere hvert eneste. Jeg vil aller helst bare rope ut til en jeg har kjær, men jeg vet godt hva de sier, for jeg har hørt det før.

    Svarene ligger hos meg.

    Det avgjørende momentet er før jeg starter å synes synd på meg selv. Jeg innser at svaret er det samme. Denne dagen må jeg jobbe hardere, legge meg mye tidligere og gjøre dette konsistent i en uke.


    Find your ace, it's usually right in front of your stupid face : )
     

    Etter å ha skuet over alle kortene spredd utover gulvet i et par minutter til, drar jeg meg selv opp, dasker meg selv litt i fleisen og tar 30 push-ups for å få blodomløpet i gang. Går ut døren for å oppdage at det er altfor kaldt med skinnjakke, for så å gå hjem igjen for å skifte til noe varmere, og starter dagen. I morgen vil jeg mest sannsynlig se tilbake på det som noe fjernt i fortiden. 

    Sinnet er utrolig kompleks, og om du ikke er i kontakt med det, vil det kun skape dissonans.

    Om det er fremtiden eller fortiden, prøv samle kortene, en etter en.

    Soooo jeg har noen pekepinner..legge seg før 11:30 i en uke i strekk. Strekk deg godt hver morgen, gjerne ved hjelp av yoga (spesielt om du trener ofte) og prøv med meditasjon 5-10 min. Det vil gjøre underverker med psyken.

    Tar dere med på trening senere i uken :    )

  • Publisert: 06.02.2017, 19:42
  • Kategori: Refleksjon
  • 6 kommentarer
  • Snowflaked

  • Publisert: 05.02.2017, 16:06
  • Kategori: Weekend
  • Skjennungsstuen has the best buns. To the right: remains of a bun made into a coconut line. Just because it looks cool..drugs are cool right? 

     

    Feite snekrystaller laver ned i dag. Noe støl fra gårsdagens skitur, og noe klein fra gårsdagens studio session. Det å skrive en låt kan være krevende prosess, men også insane gøy. Anyway..Nordmarka var perfekt dekorert med snø i går, men noe særlig føre var det ikke. Det har snedd i hele natt og har allerede fått rapport fra mor om at føre er heeelt primen i dag. 

     

    Etter at jeg og Kristine omsider kom oss ut døren og på banen, tok vi den til Voksenkollen og derfra er det bare å smekke på seg skiene og kaste seg ut i løypa. Selv med tyngende mensensmerter kavet hun seg opp bakkene mens jeg roper betryggende hver 100 meter "ikke langt igjen nå". Kristine er sterk, og med mye positivitet og en del aggresjon kom vi frem til Skjennungsstuen :  )

    Resten av dagen gikk til et par heftige diskusjoner, en taco dinner og studio session med Jann og Kristine. 


    Sundays are perfect for checking off the list of all the thing's you've been procrastinating all week. I finally got to string my guitar and clean my room. The other photo is some of my weekend accessories.

    Jann som jeg flyttet med for rundt 2 år siden er tilbake i gamet med å produsere russelåter, og siden begge er i overkant musikalske, blir det veldig naturlig å jobbe sammen med tekst og sound. Etter mye tull og tøys med vers og refreng endte vi opp med å game nazi zombies på min nå utdaterte PS3. And we killed so many nazis..Det er et utrolig sosialt spill egentlig, og hva annet føles bedre enn å myrde allerede avdøde nazister?


    I've always been a big fan of Italian red wines, and especially from the Barbera grape. The wines from around the D'alba area are often tangy, cherry-like and not too sweet.
     

    En egenskap ved Kristine jeg digger er at hun er adaptiv og kan være med på nesten alt, med en utrolig positivitet. Jeg merker jeg er litt avhengig å være rundt mennesker som er åpne, versatile og som heller sier ja en gang for mye. Mennesker som kan vise meg nye steder og ta meg med på nye opplevelser. For det å være initiativrik er nesten en nødvendig egenskap for meg. 

    Om du spør deg selv hvorfor du sier nei, vil mest sannsynlig svaret ditt være overraskende irrasjonelt. At du ikke gidder eller vil holder ikke. 

    Hadde ikke min mor dratt meg ut på ski, kunstgallerier og rare filmer siden jeg var liten, ville jeg aldri vært den samme jeg er i dag. 

     

     

  • Publisert: 05.02.2017, 16:06
  • Kategori: Weekend
  • 5 kommentarer
  • Sloooow morning..

  • Publisert: 04.02.2017, 11:41
  • Kategori: Weekend
  • Goood day!

    Sikkert maange som er slitne etter i går, men det hjelper lite når det lørdag og det sner i marka.

    Det er meldt bra føre i nordmarka og det lite som er så digg som å komme hjem fra skitur, sprade rundt i stilongs med røde kinn og møre muskler. Om du er tilbake fra tur sent på ettermiddagen er det beste å mixe en Gin & Ton og lage middag med en du er glad i.

    Nå har jeg sett et par Seinfeld episoder for mange. Blir aldri lei av det showet. Det ble starten på en helt ny sjanger av situasjonskomedie. Et show om ingenting, men samtidig om alle de små tingene alle elsker og hater. Det holder fortsatt selv om det er en gammel produksjon fra en litt annen tid.


    Seinfeld, George, Elaine and Kramer at their hangout diner in NYC. Makes me wanna go back to New York.

    Aaaanyway, nå har jeg ventet i 1 time på at kjæresten min skal gjøre seg klar for skitur..jeg som pleide å være den alle andre ventet på. Well..nå vet jeg hvor overirriterende det kan være..


    Well, looks like she's finally ready
     

    Waitin' on a Woman - Brad Paisley (some sweet american country music)
     


     


     

  • Publisert: 04.02.2017, 11:41
  • Kategori: Weekend
  • 4 kommentarer
  • Fuckboy?

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  •  



    Alright...

    Jeg er glad i å benytte meg av et bredt vokabular og blande med engelsk, (slik de fleste nordmenn gjør uten å tenke over det) og det er et uttrykk jeg ble introdusert for i fjor som har spredt seg og blitt et uttrykk de fleste jenter er kjent med: fuckboy 

    Så vidt jeg har forstått det, defineres det som en gutt som kun er ute etter betingelsesløs sex uten noen dypere emosjonell relasjon. Han ser bra ut, går typisk i skinnjakke og er sjarmerende(basert på uttalelser fra flere jenter)- og definisjonen blir bare bredere. Men det jeg bemerker meg er at det sjelden blir brukt som et positivt ladet ord..needless to say. Så hva er galt med å kun være ute etter det, så lenge man er åpen om det?

    Jeg mener det er mangel om åpenhet som fører til destruktivitet for de fleste relasjoner. Feilen mange gutter, men for all del jenter også, sender falske signaler kun for å få seg et ligg. Her er det ingen unnskyldninger, men det er like fullt menneskelig. Men det er som regel jenter du hører klage over det. Hva kommer det av?


    Lovende ord, ned i dype glass flyter sakte mot overflaten. Dagen etter får alt en annen lukt og lyd.

    Faktum er at menn i dag generelt sett, er ganske dårlig til å snakke om følelser, og om så de gjør det, er det lite reflektert. Hvor lenge det har vært slik er uvisst men det virker å være et naturlig handicap. Kvinner er derimot altfor gode til å snakke om følelser, men det å skildre det blir fort uklart og det blir fort lite objektivt fordi det emosjonelle tar over for det rasjonelle. 

    Med andre ord, menn beskytter seg bedre bak rasjonaliteten mens kvinner gjør seg sårbare ved å la døren inn til det emosjonelle stå åpen.

    Om du blir sjarmert av en fyr fordi han viste deg en bra kveld, men du merker at han ikke vil ta det noe videre. Hvorfor skal du da legge igjen blodspor?

    Ta det som et minne og skap nye. Mennesker er komplekse dyr, men vi er alle samme rase. Så please spar meg og alle andre menn der ute for å bli kalt "fuckboy". Og jenter, slutt å kall hverandre hoes på instagram, andre sosiale medier og i dagligtale. Feministene spenner knokene for hver hashtag, og Fabian legger håndflaten i fjeset. 

    Si ifra tidlig nok, hold heller døren litt på gløtt uten å la den være på vidt gap. Og ikke vær bitter. Bitterhet bærer det tynneste slør og er nesten umulig å gjennomskue.

    "Mixed feelings over mixed drinks"

    Tom Waits

  • Publisert: 03.02.2017, 13:34
  • Kategori: Samfunn
  • 13 kommentarer
  • Sex, love and rock 'N' roll

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • That's right, jeg byttet ut drugs med "love".

    Ikke at jeg er en hippie, for de fråtset i begge deler. Jeg vil bare kommentere den økende "kulturen" for dop i spesielt unge miljøer.

    Jeg leste nylig at Oslo eller "Oslove" (spar meg) er verdens hovedstad for det sentralstimulerende dopet MDMA og jeg reflekterte litt rundt hvorfor. 

    Det handler først og fremst om at vi er særdeles dårlig til å kommunisere. Vi unnviker helst å holde en lengre dialog med fremmede, og vi blir i overkant selvbevisste når går ut på byen og spesielt på dansegulvet. Jeg var kun innom alkohol gjennom ungdomstiden, uten å egentlig bli eksponert for noe annet før i senere tid. Men selv etter det føler jeg ikke noe behov.


    Me enjoying extra virgin tobacco
     

    Det er mulig jeg er old fashioned, men om jeg skal ha det gøy vil jeg ha det genuint gøy. Det skal være en eufori basert på omstendighetene og tilstedeværelse. Mennesker som det er gjensidig kjærlighet imellom, hvor man har respekt for hverandre. Ofte hører jeg gjennom andre at jeg har blitt oppfattet som rusa, om jeg er på E eller coke. Selv midt på lyse dagen eller om morgenen. Jeg blir sjelden betrodd når jeg må forklare at det er kun sånn jeg er, det er min energi. Og det eneste som drar ned min energi er om jeg lar andre mennesker dra den ned. Det jeg har trent på, er å ikke la det skje. 

    ZzqLtnBc1dg

    "And I'll be dreaming of the next time we can go, into another serotonin overflow"

    Serotonin regulates mood, body temperature, appetite, sleep etc. and is massively released doing MDMA :)
     

    Jeg er generelt veldig åpen, men jeg ser at generasjonen under meg har startet aaltfor tidlig med et "normalisert" til drugs og jeg blir ikke noe annet enn skuffet over mennesket. Det som skjer i hjernen din er at du bruker opp all gledesstoffet på én gang, og gjør reproduksjonen av dette langsom.

    Om du skal ha alle gledene på en gang her i livet, hva skal du gjøre resten av livet, hva skal du se frem til?  Må å selvmedisinere oss for å kunne klare å leve i nuet? Er vi mennesker skapt med en mangel? Ja, mangel på kunnskap.

    Det er en trend, og den er like tasteless som DHL t-shirts og retro adidas grilldresser. Prøv en hel dag å ikke passe inn, om det er noe du ikke digger, si ifra:) 

    Grav litt dypere enn i lommen etter mer kunstig stimuli.

    Si hva du mener, og men hva du sier. Prøv én dag..

  • Publisert: 02.02.2017, 15:33
  • Kategori: Samfunn
  • 4 kommentarer
  • Vegan shmegan

  • Publisert: 02.02.2017, 01:12
  • Kategori: Hverdag
  • Foooor en lang dag.. og den startet med at jeg ble overalt til å dra på en noe ukonvensjonell frokost arrangert av Alpro. Det endte med å bli en utrolig bra start på dagen. God stemning ble det, og jeg har aldri spist så mye "plantebasert" mat så tidlig om morgenen før. Jeg har hatt en greie for mandelmelk veldig lenge, men jeg aaante ikke at de har utviklet sine produkter over 30 år.

    So yeh, I went pro with Alpro. Men haiii overgangen til å kun spise plantebasert mat er ganske hard mot magen. Det er litt som å gi en bensinmotor diesel..Jeg karret meg hjem god og mett for å forberede meg til en lang dag med forelesninger.


    They've squeezed out every bean, nut and grain

    Gitte Witt made these delicious little meals. They're almost too healthy...
     

    Noe cool jeg lærte i forelesning , er at en del store merkevarer har økt fokus på å markedsføre gjennom lyd og lukt til å fange kundens interesse.  Bla. Dunkin' Donuts gjorde et eksperiment i Korea hvor de sendte kaffelukt på busser kombinert med visuell reklame. Plutselig står man inne på et sted man i utgangspunktet aldri ville gått for å få en kopp kaffe. Neste gang du hører en sildrende bekk ved mineralvannet på super'n, så vær bevisst;)


    Me dodging an elbow drinking coffee
     

  • Publisert: 02.02.2017, 01:12
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • hits