Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Fire vegger

  • Publisert: 12.06.2017, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • For 4-5 år siden var jeg fanget av mitt eget spindelvev av tanker og kom meg ingen steder uansett hvor jeg befant meg; uansett hvilke fire vegger, hvilken vei, storby eller skog - sto jeg helt fast. Jeg oppdaget etterhvert at rom er noe du skaper selv. Med menneskets kognitive evne til å skape fiksjoner, skaper vi ved hjelp av vår fantasi det imaginære - det vi ikke kan ta på, men allikevel tror blindt på. Og dette evnen er på mange måter skremmende. 

    Dette er overalt i samfunnet vårt - alt fra det politiske system til penger som vi alle tror på. Fra kristendom til islam, fra store selskaper til lønnen vi alle venter på, dette er noe nok mennesker tror på og er det den mest dominerende realiteten; den fiktive realiteten. Vi lever like fullt i en objektiv realitet, men vi er på god vei til å falle vekk fra denne og kanskje til og med ødelegge den. De objektive realitetene som er havet, fjellet og alle de levende tingene og verdifulle ressursene vi har rundt oss, som vi kan oppleve med alle sansene, blir overskygget av alle fiksjonene mennesker skaper.
     

    Da jeg oppdaget at mye av grunnen til at jeg følte meg dårlig, var deprimert og straffet meg selv for det ene og det andre, var pga. alle fiksjonene i hodet mitt om hvordan man skal være, føle, leve og dø. Vi går inn i rom i sinnet vårt og har en tendens til å bli der. Vi lukker døren og finner ikke veien ut, selv om vi vet nøyaktig hvor den står. Dette er nok det vi kaller komfortsoner. Så fort det rommet blir trygt og godt, når alt virker "logisk" innenfor dette rommet, så har vi en tendens til å bli der, og det er her det blir skummelt. Jeg ble inne i de fire veggene uansett hvor jeg gikk fordi jeg ikke orket, turte eller våget å åpne den døren ut igjen. Jo lenge jeg ble der, ble jeg tryggere i rommet, samtidig som veggene kom nærmere og nærmere. Noe drastisk måtte til. Jeg måtte gi glipp på denne realiteten og heller skaper flere rom for meg selv. Den eneste måten er å møte den objektive realiteten. Gå en tur i fjellet, dra på hytta og ut i den ville naturen. Utenfor alle de "rommene" som sapiens har skapt, utenfor menneskeskapte strukturer, normer, systemer og industrialisering. Vi må leve mer i den objektive realiteten, for den er ikke vanskelig å forstå - den er en del av oss alle.


    Et rom skapt av fiktiv virkelighet
     


    Vi feirer selvstendigheten til nasjoner og alt det står får. En fiktiv virkelighet.
     





     

  • Publisert: 12.06.2017, 12:06
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Skylaget i sinnet mitt har endelig slått sprekker

  • Publisert: 26.05.2017, 17:28
  • Kategori: Hverdag
  •  
    Det føles som en evighet siden jeg blogget sist, men jeg er vært preget av en del stress og kanskje noe angst som har gjort sinnet mitt mørkere og negativt. Men i mellom sprekker skylaget og solen skinner gjennom de mørkeste skyene - de mørkeste tankene. I tillegg har jeg nevnt at jeg må skrive siste eksamen før jeg går tilbake til day blog. Jeg vil ikke ikke dele noe halvhjertet og usammenhengende, så derfor venter jeg til det er helt skyfritt. Og når jeg ser ut av vinduet nå, er det ikke langt ifra.
     
     
    Det gikk opp for meg først da kjæresten min gjorde meg bevisst på hvor mye vi egentlig har vært på farten i det siste og hvor sliten jeg faktisk var etter festing og eksamener. Jeg trengte å komme meg ut av byen. Da min kusine spurte om jeg ville være med å hjelpe til på gården og hytten ved Mollösund; grep jeg sjansen.
     
    HLOb6KIs8TM
    Chris Stapleton - I was wrong 

    Vi hadde solen med oss hele veien til gården og videre til hytten ved sjøen. Selv om hele går(d)sdagen var en treningsøkt og en arbeidsdag, var det mer meditativt å jobbe enn det var slitsomt i slike omgivelser. Min kusines far eier en enorm tomt ved Näs i Sverige, og leier ut gården til ferierende gjester via Airbnb. Hjelpes som jeg trengte å komme meg ut av byen. Vekk fra alt, alle og kanskje litt meg selv - og jeg trenger det med gjevne mellomrom, for jeg tror jeg er avhengig av den frie og fredlige naturen uten alt støyet i byen.
     

    Pit Stop
     
    Det første er luften som treffer ansiktet mitt, lukten av beitemark og skog som har ventet på solen i hele vinter og synet av langstrakte jorder som strekker seg så langt øynene kan se. Det gir ro bare det å gå rundt på den enorme tomten. Bare å utforske uten distraksjoner fra en smart phone som hele tiden minner meg på alt det andre som skjer rundt i verden, som jeg burde gjort, burde gjøre eller aldri burde ha gjort. Kun tanker i hodet som trenger å samles og sorteres. 
     


     
    The scenic route
     
    Selv om jeg ikke gjorde annet enn å shine et svært hus i 9 timer så glir tiden fort avgårde med skyfri himmel og country listen min på fulllll guffe, og vipppps så sitter man der med et glass whisky i den ene hånden og en jambalaya i den andre :  )
     
    Litt rooolig yoga på morgenkvisten og så bærer det videre til havet!
     

    The road through a dirty windshield
     
    En artist som legger til masse blues og soul i country og gjør det til en ny genre er multi Grammy award winning Chris Stapleton. Han har en heøt utrolig sterk stemme og så langt fra du kommer pop trash som topper listene i dag (litt subtil kritikk der ja). Han treffer meg hvert fall, med tekster og melodi som gir gåsehud. Han kom nylig ut med ny skive som del en av to, til det andre albumet "From A Room".
    Linker til et par av de beste låtene mellom her:)
     
    As I write sitter jeg i båthuset lurer på om jeg skal ta et kveldsbad i solnedgangen. I should shouldn't I?
     
     
     

    F0hdQ7latVY
    Chris Stapleton - Either way

    LOZ3buz5Di4
    Marcus King acoustic

     
  • Publisert: 26.05.2017, 17:28
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer
  • Gresset blir ikke grønnere før du fjerner ugresset

  • Publisert: 08.05.2017, 12:11
  • Kategori: Hverdag
  • Vinden snur like fort som over steppene i Patagonia. Fire årstider, én forkjølelse og 4 eksamener på en måned. Jeg liker variasjon, men ofte blir det mer en kamp mot natur. Noen ganger vil jeg jo bare slippe alt i hendene, alt i hodet, selge det jeg har av verdi, kjøpe en enveis billett til California, gå auditioning, joine en band, se bestekompisen igjen og jobbe hardt mot et mål som altfor lenge er vært en drøm. Men gresset blir ikke grønnere med mindre man vet hvordan man skal trimme det - hvordan du kvitter deg med ugresset.

    Det blir bare å rømme om jeg skulle gjort det nå, og det har jeg sluttet med. Jeg har vel egentlig aldri rømt, men jeg har ofte langt ting bak meg uten å tenke langsiktig, ved å fortrenge det uten å møte det. Men som regel velger jeg å stå i det som er og heller pine meg selv gjennom situasjonen helt til det er ingen annen utvei. Det å fullføre noe gir meg så ufattelig mye mer enn å gjøre noe halvveis. En halvveis utdannelse er som et halvveis ferdig bygget hus, eller som å snu halvveis til toppen av fjellet. Det er ingen skam å snu; men du får dobbelt så mye ut av det om du fullfører. 



    Studerer i solen. Så lenge det varer..T-shirten ble baby blue etter at noen vasket den:)

    Det å si at du skal gjøre noe er så langt ifra det å handle. Å lese teorien hvordan du skal gjøre noe er så ufattelig langt fra hvordan det er i praksis. Lærer du deg teorien om svømming, vil du mest sannsynlig synke til bunnen når du forsøker dette for første gang i praksis. Derfor er det mye bedre å drite seg ut haugevis av ganger enn å la være å prøve. Om det er å snakke høyt foran en forsamling, jobbe som aksjemekler eller gå bort til en fremmed som fatter din interesse - det krever trening. For å gjøre det bedre og viktigst av alt, med en indre ro ved utførelse, må det gjennomføres; flere ganger!


    Denim: BLK DNM Belt: Diesel. Beads: Mala 

    I kveld spiller Mayer og jeg rakk ikke å fikse billetter. Utrolig kjipt, men sånn er det. Det kan uansett aldri slå den dagen han rocket barten av alle hipsterne under Norwegian Wood på Frognerbadet for noen år siden.. Alle dere som er der, hils fra meg. Oh et lite tips om dere vil trenge dere frem foran scenen - bare si du jobber med sound engineering, at du er John sin personlige runner og må stå der for å høre at resonansen er riktig. Works every time B-)

    Have fun and enjoy the occasional snow after the show!

     

    Np7A1bT3lrg
    Rosie - John Mayer

     

    WeVJYWkyBNc
    Austin City Limits


     



     

  • Publisert: 08.05.2017, 12:11
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Hardt liv

  • Publisert: 02.05.2017, 19:17
  • Kategori: Hverdag
  • Endelig kan jeg hoppe over et av de 3 lagene med klær før jeg går ut døren. Solen skinner høyt på himmelen, forkjølelsen sitter fortsatt i meg, og virker nesten som den har tenkt til å bli ut eksamenstiden. Helgen ble altfor hard og hvor spesielt fredagen reduserte meg ytterligere. Og jeg maser på andre rundt meg om å ta vare på se selv...

    Noen la et eller annet i drinken min..I know, lett å skylde på når man drikker for mye - men da jeg plutselig snakket jeg med noen som ikke var til stedet og sa ukontrollerte usammenhengende ting til mennesker som ikke var der, var det hverken alkoholen eller den hjemmerullede røyken til han jeg møtte over Hibasdoen. Jeg lå godt plantet med hele hodet ned i porselenet da jeg kom hjem og tryglet hele dagen etter om å overleve.  Conclusion: Jeg tror ikke party-drugs er noe for meg, enten det inntas ubevisst eller bevisst.  


    Me & my new friend in the background <3 Noooget redusert denne kvelden, men jeg stiller opp for de jeg er ekstra glad i...Noen tok meg i hardt i armen og pekte på kinnet mitt og sa "hardt liv".
     

    Så får jeg vel beklage og takke alle som sjekker innom bloggen min hver dag i vente av nye refleksjoner, skråvinkling og sterke subtile fashion tips;) Jeg er midt i eksamensperiode og en hel del andre situasjoner som krever mye energi og tid. Straks er jeg sterkere tilbake, sterkere enn noen gang - men for nå må jeg fokusere på det som er viktigst akkurat nå, og ut mai.... 

     

    pWWX0aUW_HY
    En låt jeg hører hver dag som ligger ute på Spotify. Har åpnet øynene og ørene Hozier, sett vekk fra det mest kommersielle han har produsert.You rock dude<3 


     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 02.05.2017, 19:17
  • Kategori: Hverdag
  • 9 kommentarer
  • Country-life meditation

  • Publisert: 17.04.2017, 16:51
  • Kategori: Hverdag
  • Sommeren kommer med stormskritt, samtidig som været er mer labilt enn en engelsk setter med løpetid. Jeg har ikke noe i mot hardt vær, men når du bor i en by og kler deg for en solfylt dag, og gå må stivfrossen hjem i sur vind og lett sne - da er det lett å bli irritert, og forkjølet.

    På landet har jeg større toleranse for dette. 

    Det er noe med gårdslivet som tiltrekker meg enormt. Det enkle rurale livet, hvor ren muskelstyrke og skitne hender er en del av hverdagen. Dagene hvor du våkner til lukten av lett regn, lyden av knirkende husvegger, fugler fra tett skog og åpent hav. Morgenkaffen smaker bedre og perspektivet på tid er snudd opp ned. Som mange sikkert har skjønt, er jeg i større grad fascinert av Amerikansk kultur. Cowboy-livsstilen og jordbrukslivet er kanskje romantisert på mange måter, men hva er nå galt med litt romantikk?

    Det er spesielt det landlige med all estetikken, språket og musikken som gir meg en slags ro som senker skuldrene mine. Det er ikke for mye som haster, ingen sirener, barn som hyler og tramper eller naboer som banker og klager over at jeg spiller gitar for høyt om morgenen. Lære å kjøre traktor og treske jordet om høsten med country-music på full fres. Don't mind if I do! 


    Jeg vet hvert fall at jeg vil ha en egen gård så snart jeg har ressurser til det. I Sverige er det ikke spesielt dyrt heller. Kanskje den Norske stat burde gjøre noe med det, gjøre det lettere for private å kjøpe og drive egen gård. Eller kanskje heller gå for en egen ranch et sted i USA. Colorado eller Montana maybe? 
    Gjøre en del av låven om til et musikkstudio, ha konserter, fester og middager. Et sted hvor familien kan samles.

    Det er vel ikke den fjerneste drømmen å ha..


    Et tungt farvel med gården i Sverige (les mer på Krisssssssssssssssssy sin blogg)
     

    Heldigvis oppdaget jeg musikk tidlig og bygget opp min egen smak gjennom å utforske sjangre på kryss og tvers. Country-musikk er sikkert teit og i overkant folkelig for mange pop-heads, men jeg elsker den enkle dagligdagse, ærlige, romantiske og rå musikksjangeren, som ofte beskriver en følelse eller situasjon alle kan kjenne seg igjen i. 

    Legger ved noen country-classics fra mine spillelister:

    NmekzvbKrF8
    Joe Nichols - Gimmie that girl
     

    Country Boy - Alan Jackson

    M-C-IbkuNWs
    Waitin' on a woman - Brad Paisley




     

     
     


     

  • Publisert: 17.04.2017, 16:51
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Den fremmede - en gjest og en vert

  • Publisert: 10.04.2017, 18:19
  • Kategori: Hverdag
  • Det skjer mye i min hverdag, og til tider så mye at jeg ikke får tid til å blogge. 

    Påsken er en spesiell tid for meg, men den kommer alltid uventet. Jeg finner en slags ro i påsken, en tid hvor jeg lander litt før sommeren kicker inn. De siste 10 årene har jeg tilbragt påsken i byen med få unntak, og jeg har sjeldent klagd over det. For det er noe med den stillheten og roen som ligger over Oslo gjennom denne tiden, hvor solen står høyt på himmelen og vinden blåser rått gjennom barndommens gater og kjente adresser. 

    Gatene blir bredere av alle bilene som er på vei til fjells, eller som blir tauet bort fordi gatene skal renses for vinter og grus. 


    Friends discussing timepieces
     

    I går slo det meg litt hvor mye folk styrer og ordner rundt påske, like fullt som med julen.

    Hvordan så mange rundt min alder og spesielt de noen år yngre, planlegger og samles i hytteområder og bevarer fest-tradisjon som kan minne en del om russetiden. Krampe kanskje? Det er denne kollektive festingen jeg aldri egentlig har vært en del av, og jeg har jo innsett at det er noe jeg har ubevisst valgt meg bort ifra denne kulturen. Da jeg begynte å tenke mer hvorfor, hvordan og hva, virket det for meg som at de rundt meg tenkte mer "sånn er det". 

    Ved å gå mer i dybden av meg selv og gå litt mer min egen vei, gjør at man avskrekker mange av de som lever mer i bredden.

    Jeg gråt litt her før helgen, fordi jeg plutselig følte meg alene og utenfor. Etter å ha tenkt meg godt om, så vet jeg hvor jeg befinner meg, og jeg er på vei et sted. Jeg står ikke stille, eller fast noe sted.

    Dypet har alltid vært en frykt for mennesket - det ukjente som er både skremmende og spennende samtidig. Våre primitive forfedre som levde bak murer, fanget eller drepte fremmede i frykt for at det skulle kontaminere det klanen eller gruppen hadde trodd på og bygd opp av verdier. Etterhvert som kulturer utviklet mer samhold og den fremmede gikk fra å være fiende til å bli et sendebud og en utsending. Man tok de den fremmede inn, og etter rituell renselse ble de tatt inn som en underviser, som lærer bort og projiserer ny energi. På latin er fremmed hostis, som betyr både "gjest" og "vert", roten til dette ordet er gjestfrihet.

     

    "If a man be gracious and courteous to strangers, it shows he is a citizen of the world, and that his heart is no island cut off from other lands, but a continent that joins to them" - Francis Bacon

    Heldigvis kan man jo si, er vi kommet lengre enn dette, men samtidig har mange av oss en viss naturlig frykt og skepsis til det som ikke er familiært. Jeg har en god venn som er langt dypere enn meg, i både kunnskap og intellekt. Dette skremmer mange, fordi de ofte er redd for å ikke ha noe vettugt å si, fordi de kanskje føler seg dumme, eller synes han er dum fordi han gidder å bruke tid på å analysere alt mulig.

    Men kunnskap burde ingen frykte. 

    Fritt sinn og åpenhet til de rundt deg, og spesielt det fremmede, vil utvikle deg og de rundt deg. Men får du lite tilbake, så er det nok ikke verdt å gi noe mer enn det du allerede har gjort. Speil deg i det ukjente, det vil kunne ofte gi deg noe.

    Nå skal jeg nyte påskesolen med dama og gjøre bypåsken bedre enn noen gang 

     

  • Publisert: 10.04.2017, 18:19
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • Pad-tuesday reunion

  • Publisert: 22.03.2017, 12:53
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg var mye yngre så jeg veldig liten verdi i det å tilbringe tid med familie. Jeg satt på kanten av stolen og demonstrerte kjedsomheten min ved å lage de mest dramatiske ansiktsuttrykkene.

    Verden var mye mindre før; jeg så opp på alle i familien min, storebrødre, foreldre, besteforeldre, kusine og tanter. Størrelses-perspektivet blir forandret når man vokser noen titalls centimeter over bakken - fysisk og ikke minst psykisk, det tar bare litt lengre tid. 

    Jeg merker at etter å ha opplevd en del, overkommet mye utfordringer, gått ned i dype daler og klatret opp bratte bakker, så har jeg funnet ut at de bratteste bakkene er det enkleste. Det er mye lettere å la gamle tanker og idéer gå enn å la seg fange av dem. Begrensinger gjør deg ulykkelig. Begrensninger hindrer deg fra å møte nye mennesker, fra å være nysgjerrig og gå i breddegradene i livet, helt ut til kanten hvor du må holde balanse for å ikke falle. Og når du klarer å finne roen du trenger i enhver situasjon, fordi du ikke frykter lenger, fordi du er trygg. Det er der jeg nærmer meg nå, og det er der jeg vil være.

    I går relanserte tanten min "Pad-Tuesday" og jeg møtte en del av min kjære familie som jeg ser skjeldnere og sjeldnere. Og godt er det å være rundt dem, og hvor første gang jeg følte at alle var seg selv, helt ut i alle ytterpunkter.

    For når jeg kan velge, vil jeg være rundt mennesker som har skuldrene senket og rak rygg. 

     


    Espresso in the making


    Wine & dine

    Tanten min har gjort bestefar sin gamle leverpostei-fabrikk til et hjem. Pretty cool.
     

  • Publisert: 22.03.2017, 12:53
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Ikke alltid la tankene fly

  • Publisert: 20.03.2017, 23:28
  • Kategori: Hverdag
  • Damn, nå var det digg å komme inn fra en løpetur i regnet, fyre en pinne med patchouli og skrive noe som får ting litttt i perspektiv. Når jeg setter på Emotional-listen min på Spotify, hopper den av og til over på "playlist radio" og spiller kun de mest melankoli-fylte låtene. Jeg har i utgangspunktet sluttet å høre på altfor melankolsk musikk; litt fordi jeg blir ganske trist av det og jeg trenger ikke alltid å kjenne på de følelsene som allerede er plassert godt i hodet mitt. Men når jeg er i godt humør og er lyst til sinns som nå, så får jeg nesten et nytt perspektiv på det hele. Sinnet er renset for de mørke følelsene og man tenker nok klarere når man er i godt humør. 


    Røkelse fra på Scorpius på løkka of cooooourse 

    Jeg har etterhvert lært meg at det er mange tanker det ikke er verdt å la seg lede av. De tankene som fører deg inn i en spiral hvor du ikke kommer ut igjen, hvor du kjemper for å finne veien tilbake og har kommet like langt. De tankene velger jeg å la ligge - selv om jeg dykker inn noen ganger, men stopper meg selv før spiralen begynner.  

    For hva hjelper det å overanalysere og filosofere rundt ting ikke kan gjøre noe med. Bare det å angre på ting jeg har gjort, se tilbake på de brente broene og tenke hva jeg kunne gjort annerledes. Det bygger ingenting opp igjen og det tar meg heller ikke tilbake. Uansett må man se fremover og tenke hva man kan gjøre annerledes. Plutselig har du det bedre enn det du hadde før..

    Anyway her er en låt som dukket opp, som satt litt i meg og fikk meg til å ville begynne å skrive på en ny låt :

    PMQkszQVJo4
    Ray LaMontagne - Jolene


     

  • Publisert: 20.03.2017, 23:28
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Kjærlighet gjør meg slapp

  • Publisert: 14.03.2017, 15:24
  • Kategori: Hverdag
  • Alle vil på en eller annen måte føle seg trygge. På seg selv alene, i et miljø eller på gaten når man går hjem. Samtidig er vi jo avhengige av kontrasten, noe som motvirker kjedsomheten. Jeg vil jo ha det trygt rundt meg, kunne se litt frem i tid og tenke at det skal gå bra. Men noen dager svartner det helt, slik som i går; og jeg orket ikke skrive om det da. Angst og stress pusher meg til å kanskje gjøre ting og få fortgang på gjøremål, men det er så uendelig mer destruktivt enn det er konstruktivt. 

    Hjelpes. Jeg er litt lei av å analysere mine verdier å sinnstilstand men samtidig har det hjulpet utrolig på å komme meg ut av det og videre. Nå er det lettere å se tilbake på det og se meg selv utenfra. 


    Kanskje er jeg bortskjemt på kjærlighet
     

    Samtidig som vi alle søker trygghet et sted, trenger vi også usikkerhet som en buffer til å holde nysgjerrigheten og motivasjonen oppe. Om jeg hele tiden visste utfallet av hva jeg gjorde, ville livet mitt blitt utrolig intetsigende og kjedelig. Vet du 100% om noe går eller ikke, vil du mest sannsynlig ikke prøve. Og om man ikke prøver og feiler litt, lærer man heller ikke. 

    Det verste jeg vet er å gjøre den samme feilen fler enn én gang. Når man først gjør det, blir det fort 3, 4 og 10. Og så går man inn i et dårlig mønster som kan være vanskelig å bryte..

    Balanse vil alltid være mitt grunn-mantra for alt i livet, som jeg sikkert har nevnt før. Og i det siste har jeg vært aaaltfor mye med Kristine - så mye at vi går på hverandre både mentalt og fysisk. Snubler og faller hodestups. Jeg kjenner igjen dette stadiet fra tidligere forhold og det betyr at vi begynner å ta hverandre for gitt. Hvert fall gjør jeg det, og det gjør meg så blind for alt det som faktisk er bra med henne. Er man for mye oppå hverandre blir inntrykkene monotone og man glemmer verden utenfor det perspektivet man deler sammen. Det kan komme i veien for drømmer, selvutvikling, og få destinasjonen til å virke fjernere enn den kanskje er. Kjærlighet kan gjøre deg blind, men det kan også gjøre deg jævlig slapp. 

    Jeg og Kristine er heldigvis gode til å kommunisere og lar ikke noe bare gå forbi uten at vi snakker om det. Det sparer mye tid, samtidig som det det kan skape kanskje i overkanten mye rom for diskusjon og krangel pga misforståelser.

    Det var meld sol i dag, og nå sniker den plutselig frem mellom blokkene i Nydalen å.

    Nyt dagen peeps!

    This song usually makes me feel good
     

  • Publisert: 14.03.2017, 15:24
  • Kategori: Hverdag
  • 19 kommentarer
  • Ting tar tid!

  • Publisert: 09.03.2017, 16:13
  • Kategori: Hverdag
  • Noen dager våknet jeg og tenker over alt jeg skal gjøre eller burde gjøre og når jeg forsøker å gjøre det går alt i mot meg. Det er ikke bare psykisk. Men det er heller den treige gamle Macbooken min, et tomt kjøleskap og en trikk jeg ikke rekker som svekker motivasjonen og gjør at det meste blir mer tidskrevende.

    Ja jeg er en tidsoptimist. Jeg forventer at det meste tar mye mindre tid enn det faktisk gjør, og jeg ender ofte opp mer å løpe fra sted til sted til manges store irritasjon. Når det gjelder andres tid har jeg blitt bedre til å respektere -  som er noe jeg har jobbet med det siste halvåret faktisk. Det handler om effektivitet, men minst like mye om prioriteringer og det å ta én ting av gangen. Som DOL sier "Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid". 

    Det jeg gjør er å prøve å gjennomføre det umulige på, en time, en dag eller en uke samtidig som jeg vet det ikke er mulig. Jeg burde kanskje meditere mer og samle tankene, men det tar jo også tid?


    Me in Berlin some time ago
     

    Før straffet jeg meg selv for å ikke gjøre alle disse tingene og for å ikke ha nådd målene mine. Kanskje sammenligner meg selv med "alle andre" som tilsynelatende får til alt og litt til, og kanskje det er grunnen til at ikke føler fremgang. Men kanskje jeg også blir affektert av den kollektive slappheten i Norge. Hvor folk til og med lekeplassene er tomme fordi barn ligger inne og purker foran en skjerm. For jeg elsker egentlig å ha mye å gjøre. Har jeg for lite å gjøre vil jeg strekke det utover tid, og resultatet blir ofte ikke noe bra fordi jeg blir distrahert av alle mulige andre ting på veien. Som da jeg øvde gitar kanskje én gang i uken for et par år siden og ikke en gang. Tror jeg heller skal prøve å lage den timeplanen for meg selv..men jeg vet det ikke kommer til å skje. Den vil hvert fall ikke være statisk og rigid. Men en taktikk jeg følger er legge av én dag til ET større gjøremål. Så blir resten av tiden til overs en bonus til å gjøre de sekundære gjøremålene....

  • Publisert: 09.03.2017, 16:13
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Inspire me

  • Publisert: 08.03.2017, 00:14
  • Kategori: Hverdag
  • Enda en dødsbra dag. Sto opp tidlig, opplagt fra å ha lagt meg faktisk FØR 12 i går. Det er helt utrolig med det er eeenda en soldag i Oslo og jeg håper det blir sånn fremover. Jeg gjør meg egentlig klar for en hard dag med mye skole og går i forelesning. Vi går gjennom historie og lærer om finansieringsformene til kulturlivet helt tilbake til middelalderen. Historien vår har alltid fanget meg og det stopper aldri å fascinere meg hvor enkelt og noen ganger hvor mye mer komplekst og spennende alt virket før. Jeg lager ofte veldig klare bilder i hodet mitt når noen formidler noe, og spesielt når den som forteller er god til å formidle det. Litt kjedelig blir det ettersom jeg kan det meste og jeg må til slutt droppe å rekke opp hånden fordi som regel er den eneste.


    Throwback a couple summers ago. Don't remember which one..
     

    Det neste som er skjer er en deilig tilfeldighet, da jeg bli overtalt ganske enkelt fordi det viser seg å være foredrag med Ingrid Bolsø Bærdal i rommet ved siden av. Ikke at jeg er blodfan, men hun har fått til noe som veldig få norske skuespillere har, og jeg ville høre hva hun hadde å fortelle. Salen var mindre enn halvfull. Uten å gå gjennom det hadde hun et veldig fint poeng som ble ganske langtekkelig utbrodert. Men det handlet om å ikke ta jobben og livet så jævlig seriøst. Det å lære seg selv å ikke ta alle auditions og prøvefilminger så dønn seriøst. Heller senke skuldrene og ha det gøy med det hun gjør. Og kan man ikke finne jobben sin gøy må man kanskje tenke på noe annet. 

    Neste foredragsholder var Dag Otto Lauritzen, en stor inspirasjon og WOW for en formidler. Fra å bo i 3 etg med utedo, sykle 1 mil 5 om morgenen for å levere avisen i snevær, til fallskjermjeger, politimann og i beredskapstroppen -  til å nesten brekke av benet i fallskjermulykke til å vinne OL medalje i sykkelritt som forøvrig startet med et veddemål. Og i bunnen ligger viljestyrken. Som Dag Otto sier: "Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid". En ting av gangen og vit hva du vil. Si du SKAL gjøre det og ikke at du skal prøve. Det er mye bedre å feile og si at du prøvde etterpå. Så vet du at du må prøve hardere om du skal få det til. 

    Han hadde så mange gode poenger og verdier at jeg tror nesten jeg må sende han en fan mail. Enda en dag utenom det vanlige og ja jeg nøt den. For som Dag Otto også sa (paraphrasing) : Det er veien du skal nyte og leve. Sett delmål og gi deg selv skryt frem mot det store målet 

  • Publisert: 08.03.2017, 00:14
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Blue skies

  • Publisert: 24.02.2017, 13:11
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg elsker de dagene hvor jeg våkner i sengen alene, myser opp å himmelen og ser ingenting annet enn blå himmel mellom de gamle bygårdene.

    Det første jeg gjør er å brygge kaffe i Hario-kannen, sette meg ned med gitaren og gjøre det jeg vet gjør meg glad. Tiden flyr og jeg må forte meg å kle meg da jeg innser at jeg må være et annet sted om 30 min. 


    Morning coffee in this mug

    Den gamle slitne holdeplassen på Majorstuen er fylt opp av blide skientusiaster som lyser opp av glede. Jeg har ikke sett himmelen så blå siden jeg kan huske og kvier meg nesten for å ikke løpe hjem, kaste meg i skiutstyr og ta Frognerseter-banen opp til Voksenkollen. 

    Og nå når jeg sitter her på skolen, så tror jeg faktisk at jeg gjør det :)

    Vi ses i løypa kanskje?

     


    Time flies, sun pierce my eyes

     

     

  • Publisert: 24.02.2017, 13:11
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Kontraster hver dag

  • Publisert: 20.02.2017, 18:45
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg fatter ikke hva som skjer med dagene, ukene, månedene. Men at det har gått helt utrolig fort i det siste, det er det tvil om. 

    Man hører folk si det, men hva betyr det egentlig? At alt går fort.Så lenge jeg kan være produktiv og utvikle meg så gjør det meg ingenting. Så lenge jeg kan snu meg og se at jeg bygger noe, da er jeg tilfreds.

    Men ofte kommer det mye når det først kommer noe. When it rains it pours they say..og da må du være klar for stormen. I dag var jeg i et bra møte med en kul fyr jeg møtte på en venue. Tilfeldigvis den samme jeg møtte kjæresten. Han er nesten dobbelt gammel som meg, men så seg selv i meg på mange måter. Det førte til en noe beruset intens samtale den gangen og vi møttes igjen i dag. Kvinner og menn er utrolig forskjellig på mange sett, selvfølgelig med mange unntak. Men uten noe særlig stor farsrolle, blir man utrolig åpen for å lytte til andres erfaringer og refleksjoner. 

    Og en ting man ofte kan glemme er kontraster. Svart er ikke noe uten hvitt. Lys er ingenting uten mørke. Du vet ikke hvor bra du har det før du har hatt litt kjipt. 

    Hvor godt er det ikke å komme hjem til sengen når du har sovet i en sovepose noen døgn, og hvor godt er ikke den varme dusjen etter alle is-badene?

    Om vi kan minne oss selv og hverandre hver dag på dette, vil vi kunne sette mer pris på alt vi har, uten å sammenligne oss med andre.

     

  • Publisert: 20.02.2017, 18:45
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Det empatiske morsinstinktet

  • Publisert: 16.02.2017, 13:41
  • Kategori: Hverdag
  • Våkner rundt 8:30 og det første jeg strekker meg etter mobilen. Før jeg rekker å sjekke alt det unødvendige tullet ringer mamma meg. Det er dagens påminnelser...har du ringt dit og sjekket det? Bruker du nok tid på skole? Du må ikke drikke for mye, prøv nå å ikke drikke så mye denne uken Fabian.

    Veldig fint bilde du la ut på instagram, men prøv å slapp mer av i ansiktet ditt. Og etter det kommer spørsmålet om en tjeneste som tar "30 min", men i realiteten tar 2 timer, og skal helst gjøres med en gang. Tro det eller ei, men jeg planlegger dagene mine nogen lunde mor..
    Jeg elsker min mor over alt på jord, men noen ganger er det som å ha en manager. En manager som vil ha alt som det ser ut i hennes øyne, uten å tenke på hva det er jeg visualiserer meg. En pliktoppfyllende sønn med fast, trygg jobb som gjerne har ambisjoner om å bli arkitekt, advokat eller bare gründer av en gazelle-bedrift. 


    Resting bitch face (Fabian som slapper av i ansiktet)

    Mye av dette kommer av instinkter, spesielt morsinstinktet. Pappa kunne ikke brydd seg mindre. Han har kjempet sin egen kamp og det gjør han nok fortsatt. Men mødre setter ofte barna sine foran seg selv. Det er ganske fantastisk egentlig og utrolig vakkert. Men samtidig kan det være utrolig destruktivt for ens eget liv når det kommer til å utvikle seg og nå egne mål. 

    Når det kommer til meg selv, så merker jeg at jeg har adaptert mye av den samme "empatien". For det er en del empati i det, men det jeg tror det kommer mest av, er en unnskyldning for å unngå å rydde opp i egne rekker. Man forsøker å rettlede og hjelpe andre rundt seg fremfor å rettlede seg selv. Og man sitter plutselig gammel og grå uten å ha fulgt egne ambisjoner!

    Men jeg vet at denne moderlige empatien også er bra for balansen. Hadde ikke de fleste mødre hatt dette i instinktet og tatt på seg denne rollen, ville mange sønner og døtre aldri blitt sett. Samtidig trenger jeg å bli pushet en del selv, men det må jeg først og fremst stå for selv. For jeg bor ikke hjemme i det trygge etterhvert kjedelige hiet lenger!

    Egne ben nå og eget ansvar. 

  • Publisert: 16.02.2017, 13:41
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Lyset i mørket

  • Publisert: 15.02.2017, 23:24
  • Kategori: Hverdag
  • De siste dagene har gått altfor fort. De har rast forbi meg og jeg klarer ikke å skille mellom forrige uke eller uken før der igjen. På mange måter tenker jeg det er en god ting, samtidig som jeg får en følelse av angst for alle de tingene jeg burde utrettet. Sett fra et annet perspektiv så tenker jeg at så lenge de dagene er vært fylt med positive hendelser, mennesker og minner som har tilfredsstilt meg, hva annet er bedre å bruke tiden sin på?

    Jeg er 25 år og gjennomfører en bachelor innen Creative Industries Management, som absolutt er i retningen jeg vil og jeg har ingen grunn til å stresse med å bli superstar med det første. Veien, er den beste delen av reisen mot målet. For når du har nådd det punktet vil du lete etter nye mål for å finne ny drivkraft, i hvert fall er jeg bygget sånn. Men en ting jeg er særdeles dårlig på, er at jeg sjelden gir meg selv creds for å ha nådd delmålene. Mestringsfølelse på veien er viktig for å holde motet og motivasjonen oppe. 

    Valentines day is a commercialized day for businesses generate more money, but it is also a great day to remind you and your special someone to share an extraordinary evening

    Et menneske som har vært et lys i mørke for meg den siste tiden er Kristine. Uansett tid på døgnet, hopper hun rundt av en glede hun henter innenfra og sprer rundt seg. Det er som en sol som føler etter meg hvor enn hun er, hvor selv den svarteste, kaldeste natten blir en varm sommerdag. Spesielt gjennom denne mørke vinteren som har vært, er det vært en drøm å ha en så kul dame rundt meg. Thanks baby.

    Men jeg forsøker å finne det lyset i meg selv, det er der det må ligge. Denne lille byen jeg bor i kan være utrolig vakker kul å bo i om man bare vet hvor man bør ferdes og hvordan man skal bruke den.

    I går etter å ha delt en flaske Champagne, dro jeg og Kristine på den diggeste sjappa i byen for asiatisk mat med good ambience. Kamai har klart å skape en god atmosfære, med den beste servicen og mat som får både øynene og munnen til å løpe i vann. Hooooold nu keft jeg får lyst til å grine når jeg setter tennene i en Pork Bao, eller bare når jeg bader en havsalt-og limedekket edamamebønne i soyasaus. Uten å overdrive.

    Den eneste nedturen var da jeg lå i fosterstilling med overveldende kramper på kanten av sengen da vi skulle sove. Too much of a good thing right there. 

    Kommer sterkere tilbake med blogging fremover nå! Jeg tenkte å lage litt videos hvor dere kan bli litt bedre kjent med meg..  :      )

    Peace


    Kamai fries with black bean chili dip, Edamame bean and Pork Bao. 2 die 4.

     These crispy salmon maki roll with asparagus & mango accompanied with futo salmon will make your heart beat faster

  • Publisert: 15.02.2017, 23:24
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Vegan shmegan

  • Publisert: 02.02.2017, 01:12
  • Kategori: Hverdag
  • Foooor en lang dag.. og den startet med at jeg ble overalt til å dra på en noe ukonvensjonell frokost arrangert av Alpro. Det endte med å bli en utrolig bra start på dagen. God stemning ble det, og jeg har aldri spist så mye "plantebasert" mat så tidlig om morgenen før. Jeg har hatt en greie for mandelmelk veldig lenge, men jeg aaante ikke at de har utviklet sine produkter over 30 år.

    So yeh, I went pro with Alpro. Men haiii overgangen til å kun spise plantebasert mat er ganske hard mot magen. Det er litt som å gi en bensinmotor diesel..Jeg karret meg hjem god og mett for å forberede meg til en lang dag med forelesninger.


    They've squeezed out every bean, nut and grain

    Gitte Witt made these delicious little meals. They're almost too healthy...
     

    Noe cool jeg lærte i forelesning , er at en del store merkevarer har økt fokus på å markedsføre gjennom lyd og lukt til å fange kundens interesse.  Bla. Dunkin' Donuts gjorde et eksperiment i Korea hvor de sendte kaffelukt på busser kombinert med visuell reklame. Plutselig står man inne på et sted man i utgangspunktet aldri ville gått for å få en kopp kaffe. Neste gang du hører en sildrende bekk ved mineralvannet på super'n, så vær bevisst;)


    Me dodging an elbow drinking coffee
     

  • Publisert: 02.02.2017, 01:12
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • hits