Fabian Raw

INSTAGRAM & SNAP: venjar

Paradise hotel - En karikatur av samfunnet?

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Film og musikk
  • Når jeg sover og drømmer i mitt eget rom, våkner jeg til P2 hver morgen. Jeg våknet til et intervju med Triana Iglesias her en morgen hvor hun ble spurt ut om det var noe banebrytende nytt innhold i reality-serien Paradise Hotel, som hun har frontet siden start - og om hun kunne komme med noen refleksjoner til programmet i sin helhet. Det var ikke mye hun kunne uttale seg om, mye fordi innholdet i programmet forholder seg ganske konstant, men hovedsakelig fordi hun kun er programleder og ikke produsent. På tampen kom hun med en uttalelse som jeg likte godt: "Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, de som er med er de mest ekstreme karakterene i samfunnet" og til slutt fikk det til å høres ut som Lord of the Flies. Weeellll....

    Programleder ler litt under munnen og det samme gjør jeg. Det snakkes også om at det er en guilty pleasure og at de fleste som ser programmet er snik-seere. Det viser seg at de fleste er kikkere, som f.eks på Instagram er de fleste kun kikkere og de færreste er særlig aktive med å legge ut bilder og dele ut "likes". Så ta det med ro, de fleste ser bilde, de bare er gjerrig med likes. 


    Me getting ready for paradise

     

    Men okay, folk ser jo på dette programmet (ikke jeg personlig, jeg ble mett etter 2 sesonger) fordi vi elsker det jeg kaller sosial porno.

    Det er de mest forfyllede og skamløse som melder seg på, og de vet altfor godt hva de har i vente etter de har smurt seg inn i olje og takket ja til den kleineste shooten. De vet at jo større idioti de projiserer, jo mer de driter seg ut, desto lenger kommer de i "spillet". Og spillet har forøvrig ingen faste regler - hvor det virker som produsentene velger helt arbitrært hva som skal skje, basert på hvor mye de kjeder seg og hvor mye de er keen på å leke gud eller ikke.

    Men om Paradise Hotel er en karikatur av samfunnet, da blir jeg alvorlig bekymret over hva som er skjedd med kunnskapsnivået i Norge. Er intellekt helt ut? Er det kult å være uinformert og ureflektert? Er jeg pretensiøs fordi jeg vil være opplyst og ligge et hode foran i tiden? Det virker som at jo enklere ting er, jo mer vil mennesker ha det. Alt fra film/TV, musikk, kunst, design og ikke minst kunnskap. Alt som er lett å konsumere og så lenge man slipper å åpne seg og bre ut horisonten. Det er det folk vil ha. Hva med en mellomting. Det var vel noen i mellom Trump og Clinton? En midt i mellom. En balanse.


    Big fan of this dead guy. Søren Kierkegaard snakket om "Spissborgeren", den som har fortapt seg i ytre forhold hvor livet styres av dette fremfor å gå seg selv.
     

    Men samtidig later det til at de fleste ser nesten litt opp til deltakerne, så mye at "mannen i gata" blir litt det noen kaller "starstruck" om de møter på en av dem. Hvorfor det? 99 prosent av de jeg vet om som ser Paradise Hotel, kritiserer det utelukkende i større grad. Hva er gjevt med det de presterer, at de tør å drite seg ut og bli en riksklovn, eller er at man føler man blir kjent med menneskene som deltar og får et slags personlig forhold gjennom skjermen. For det er sånn du blir "kjendis". Fordi mange nok har sett deg gjennom en skjerm mange nok ganger, slik at når du trer frem i all virkelighet blir det nesten for uvirkelig...

    Det ble et lengre innlegg om samfunnskritikk og Paradise Hotel enn jeg så for meg!

    Hender jeg blir liggende å dra meg til kl.9 om morgenen også. Da får jeg med meg EKKO, som  er et kunnskapsprogram hvor de går i dybden på alt fra samfunnsmessige, teknologiske, biologiske og ikke minst kulturelle temaer. Også podcast sefff. Verdt å sjekke ut, 

    Peace.

  • Publisert: 15.03.2017, 23:44
  • Kategori: Film og musikk
  • 0 kommentarer
  • En film du må se

  • Publisert: 23.02.2017, 17:51
  • Kategori: Film og musikk
  • Skjeldnere og skjeldnere går jeg på kino, men de gangene jeg faktisk gjør det, angrer jeg aldri. Min trofaste kinopartner er mamma, og det er mye fordi hun er mer oppdatert på film enn det jeg er. Spesielt de filmene som er under den kommersielle radaren, som forteller en historie, skaper en egen stemning og får deg til å sitte igjen med spørsmål rundt din egen tilværelse. Helt siden jeg barndommen har mamma dratt meg med på kino, på alt fra smale franske filmer, Hollywood indies til japanske kjærlighetsdramaer.


    My mom <3
     

    For et par uker siden så enda en film som ble sittende i meg. Denne gangen en tysk drama/komedie som ligner på lite jeg har sett tidligere. Noe av det som gjør opplevelsen unik er at jeg sjelden vet hva filmen handler om, og jeg tror nettopp det frigjør meg fra alle fordommer og gjør at jeg blir kastet inn i et ukjent univers. 

    Tim Erdmann (Min Far Tim Erdmann) er nominert til Oscar for "Best Foreign Language Film of the Year" 2017 og en av de mest kritikerroste og populære filmene under filmfestivalen i Cannes 2016.


    Sandra Hüller & Peter Simonischek in the Oscar nominated Toni Erdmann
     

    Jack Nicholson som i utgangspunktet har lagt opp karrieren, har sagt seg villig til å spille en av hovedrollene i en amerikansk versjon sammen med Kristen Wiig, selv om det skal mye til for å slå orginalen. 

    Det er i slike filmer hvor de stille scenene og sekvensene skildrer følelser og stemning sterkere enn dialog og musikk . De usagte tingene kommer frem gjennom kroppsspråket, som alltid vil være det sterkeste hos både mennesker og dyr. 

    Jeg sier minst mulig om filmen for å gi dere noe av den samme opplevelsen av en film utenom det vanlige. Kort handler det om en far som prøver å nå frem til sin hard arbeidende, fraværende datter ved å dukke opp uanmeldt med sitt alter ego, Tim Erdmann.

    Den er i overkanten lang kanskje, men legg mobilen langt unna og stack up med candy & popcorn!

  • Publisert: 23.02.2017, 17:51
  • Kategori: Film og musikk
  • 1 kommentarer
  • hits